EU-midler til hjernetrim

PSIs professor Kristine Walhovd får ERC Starting Grant for å undersøke effekter av hjernetrening. Dette er andre året på rad at instituttet mottar Starting Grant av EU.

En smilende kvinne (professor Kristine Walhovd) sitter ved en kontorpult med flere skjermer.

Hvordan påvirke endringer i hjernen? Professor Kristine Walhovd bygger opp et miljø på endringer i hjerne og kognisjon gjennom livet og hva som påvirker disse endringene sammen med sin mann, Anders Fjell, som mottok EU-midler i fjor.

Foto: Svein Harald Milde / PSI

Ikke nok med det, men det var ektemannen hennes, Anders Fjell, som mottok Starting Grant i fjor. Allerede da paret var studenter ved PSI forsket de på livsløpsendringer i hjernen. Nå får Walhovd EU-midler for å undersøke hvordan vi kan påvirke endringer i hjernen.

– Det er en naturlig fortsettelse av det jeg har forsket på tidligere, sier hun.

Kontinuiteten i forskningen hennes ble trukket frem av juryen som intervjuet henne i Brussels. En av fagfellebedømmerne døpte henne sågar «A rising superstar» innen forskningsfeltet.

I treningsstudio med hjernen

Flere tidligere studier har vist at hjernen er påvirkbar ved trening, også i voksenalderen. Blant annet har Walhovds stipendiat Andreas Engvig, som disputerte ved PSI i juni, vist gode effekter av intensiv hukommelsestrening.

Treningsendringene kan skje hurtig, men forskerne vet foreløpig lite om tidsperspektivet ved disse endringene.

– I prosjektet mitt er dynamikken og tidsforløpet veldig sentralt; hvordan endringene kan komme og gå. Endrer hjernen seg for eksempel fortere når vi begynner å trene igjen etter en pause, spør hun.

– Jeg vil undersøke treningseffekter hos yngre og eldre voksne. Er effektene forskjellige med hensyn til alder, genotype og tidsforløp?

Eksperimentelt design

– Prosjektet mitt er et eksperiment med 400 forsøkspersoner, hvorav 200 er mellom 20 og 30 år, mens 200 er mellom 70 og 80.

– Noen av disse vil begynne med tre måneders trening. Deretter får de pause i tre måneder, så tre måneders trening og pause igjen. Andre grupper gjør intervallene i motsatt rekkefølge og begynner med tre måneders pause, for deretter å kjøre en tilsvarende treningsperiode, forteller hun.

Dette kalles et A-B-A-B-kryssover-design, som gir muligheten til å se på tidsforløpet i endringene over et år. Etter tre år skal Walhovd følge opp forsøkspersonene igjen, for å se hvor stabile endringene er. Metodene som benyttes for å registrere endringene er ulike magnetresonsanstomografi (MRI)-mål, nevropsykologiske og eksperiementelle kognitive tester.

– Det er spesielt kult at hver person er sin egen kontroll opp mot de naturlige endringene som alltid foregår i hjernen.

For hjernen endrer seg uansett, ifølge Walhovd.

– På denne måten får forskerne sett hvilken endringseffekt det spesifikke treningsprogrammet har i forhold til annen påvirkning, som alder og daglige erfaringer.

Problemstillingen hennes i søknaden er: Kan du avgjøre hvorvidt og i hvilken grad hjernen din endrer seg og om dine evner endrer seg?

Forskningsstrategi

Walhovd bruker mye tid på å skrive søknader.

– Jeg anser søknadsskriving som en viktig del av jobben min, fordi jeg videreutvikler forskningsstrategiene der.

– Får man avslag på en søknad, og det skjer alle, må man bare jobbe videre med en ny. Det er viktig at man ikke anser søknaden som bortkastet, men bygger videre på den og lærer av det som var svakt, råder hun.

Gruppen til Walhovd og Fjell forsker på endringer i hjerne og kognisjon gjennom livet, samt hva som påvirker disse endringene. Per i dag er de tolv fulltidsansatte. Foruten Walhovd og Fjell består teamet av tre postdoktorer, fem doktorgradsstipendiater og to vitenskapelige assistenter. I tillegg kommer deltidsansatte assistenter.

– Disse utrolig flinke forskerne rundt meg motiverer og imponerer meg. Det gir ekstremt mye energi å jobbe sammen.

– Vi vil gjerne sikre at både de flinke som er i gang får fortsette og at nye får sjansen. Derfor finnes ikke noe alternativ til å tenke søknadsstrategi og jobbe med å utvikle og finansiere nye prosjekter og bidra til å bygge opp et miljø, sier hun.

Og det er nettopp det ERC Starting Grant handler om; å bygge opp et miljø. Walhovd forsikrer at pengene vil bidra til det formålet, og hun kan nok glede seg til enda flere nye medarbeidere i årene som kommer.

Intervjuforberedelser

Da hun i våres kom gjennom nåløyet og ble kalt inn til intervju i Brussels var det flere som trådte til med råd og veiledning, blant annet kolleger ved PSI.

Walhovd fremhever Universitetets prøveintervju som nyttig og ikke minst rådene fra professor Nils Christian Stenseth ved Biologisk institutt, som selv har sittet i ERC-panelet. Han hadde konkrete råd om presentasjon og hvordan man bør gripe an intervjuet.

Støtte og hjelp fikk hun også av sin ektemann og fagfelle Anders Fjell, som mottok ERC-midler i fjor og som har førstehåndserfaring med prosessen.

– Den aller beste hjelpen fikk jeg av Anders. Han er min nærmeste fagperson. Da han dro til Brussel i fjor satt vi sammen og tenkte ut kjipe spørsmål til søknaden hans.

– Det samme gjorde vi i år, og de kritiske spørsmålene vi tenkte ut kom også under intervjuet. Kritikken som ble fremlagt var ganske tøff, men jeg var heldigvis godt forberedt på spørsmålene og svarte godt for meg, smiler Walhovd.

Dermed er det duket for puljer med hjernetrimmere på Psykologisk institutt i årene som kommer.

Av Svein Harald Milde
Publisert 10. feb. 2013 21:08 - Sist endret 22. jan. 2024 09:44