English version of this page

Generasjon ensom

I stedet for frie ungdomsliv opplever unge mennesker i dag isolering og restriksjoner, stengte skoler og fritidstilbud, ensomhet og frykt for alt de går glipp av.

Ensom gutt

Langtidsstudien viser at de som har rapportert om mye ensomhet i ungdomsårene, tjener mindre når de begynner å jobbe. Fotoillustrasjon: Colourbox.com

De har blitt kalt generasjon isolasjon, de som beveger seg mot voksenlivet under pandemien. Nå viser en omfattende norsk studie at ensomhet blant unge kan påvirke deres fremtidige økonomi.

Koronakonsekvenser

– Jeg tenker at den gruppen vi skal være spesielt oppmerksomme på er unge mennesker i overgangsfaser, som for eksempel førsteårsstudenter, sier Tilmann von Soest.

– Deres liv er blitt betydelig innskrenket nå, og for de som i utgangspunktet er sårbare, kan denne tiden være tøff.

– Stereotypien av en ensom person har vært en gammel dame ingen besøker. Vi vet egentlig veldig lite om ensomhet blant ungdom og unge voksne.

Påvirker lønna

Bildet kan inneholde: briller, briller, hake, panne, fotografering.
Tilmann von Soest. Foto: Privat

Von Soest er professor ved Psykologisk institutt, UiO, og er en av de første i verden til å undersøke langtidsvirkningene av ensomhet i ungdomsårene. Flere av funnene, publisert i prestisjetidsskriftet Developmental Psychology er oppsiktsvekkende. Blant annet kan unge ensomme forvente negativt utslag på framtidig lønn.

– Det er overraskende. Vi kan ikke enkelt forklare hvorfor det er slik, men i artikkelen spekulerer vi på om det har en sammenheng med evnen til å bygge nettverk og verdifulle kontakter, sier von Soest.

Artikkelen måler effekten av ensomhet opp til 31 års alder, og skiller mellom to typer ensomhet: Den emosjonelle og den sosiale. Emosjonell ensomhet betyr selve ensomhetsfølelsen, og fanger opp graden av fortrolige vennskapsrelasjoner. Sosial ensomhet betyr mengden av relasjoner og nettverk.

Kvinner føler seg mer ensomme

Kvinner rapporterte om mer emosjonell ensomhet. Menn om mer sosial ensomhet.

– Det interessante er at når vi måler ensomhet mer indirekte, forsvinner kjønnsforskjellen. Det kan komme av at gutter og menn opplever det som et større tabu å si at de er ensomme enn kvinner, som ofte kommuniserer mer åpent om følelsene sine. Det kan være enklere for menn å anerkjenne negative sosiale følelser, sier von Soest.

Studien viser at den sosiale ensomheten går gradvis nedover og forsvinner nærmest i midten av tyveårene. For den emosjonelle ensomheten er det annerledes. Den øker en del og stabiliserer seg rundt samme periode.

Sårbar tid

– Ungdomsårene og ung voksen-alderen er fylt med mange overganger. Skiftet fra ungdomsskole til videregående, studier, jobb; overganger hvor vi kan være ekstra sårbare for ensomhet.

Tilmann von Soest mener funnene således gir mening.

– Du utvider kontaktnettet ditt i disse årene, likevel kan du føle at du egentlig ikke kjenner noen. Si at du flytter til en ny by. Det tar tid å opprette nye nære relasjoner, samtidig som man beveger seg vekk fra de gamle.

Potensielt folkehelseproblem

Professoren, som har spesialisert seg i personlighetspsykologi, understreker at alle føler på ensomhet i ulike perioder i livet, noe som ikke er farlig i seg selv. Det er den vedvarende ensomhetsfølelsen som er et folkehelseproblem, og viktig å gjøre noe med. Studien bekrefter internasjonale funn som viser at de som har følt mye på ensomhet i ungdomsårene har større sannsynlighet for å bli uføretrygdet.

– Vi er i bunn og grunn sosiale mennesker, derfor blir følelsen av å stå utenfor et fellesskap veldig sterk. Det forbindes med fare, og er noe vi prøver å unngå i stor grad. Bare å ha én venn du kan betro deg til er en veldig sterkt bøte mot ensomhet.

Den nye studien viser at de som har følt på ensomhet i ungdomsårene har større sannsynlighet for å utvikle psykiske plager i tyveårene, i tillegg til andre sykdommer. De har også høyere dødelighet. Men å ikke ha én eller flere nære venner ungdomstiden, betyr ikke at det vil fortsette slik videre i livet.

Beskyttelse mot ensomhet

Om studien

Datamaterialet i studien er hentet fra ulike norske registerdata koblet opp mot den store Ung i Norge-undersøkelsen - en unik longitudinell studie hvor samme ungdomskohort på over 3000 informanter er fulgt langt inn i voksenlivet. Deltakerne var mellom 13 og 19 år da studien startet i 1992. I dag er alle i 40-årene.

– Vi ser at ungdom uten venner er mye mer ensomme der og da enn andre ungdommer, men forskjellen i ensomhet mellom disse og andre avtar i ung voksenalder. Det er veldig oppmuntrende, og betyr at en vanskelig fase uten venner i ungdomsårene ikke må prege resten av livet.

Forskeren har like mye avdekket hvilke faktorer som virker som et vern mot ensomhet. Ikke overraskende gjelder det sosiale personlighetstrekk som å være utadvendt og medmenneskelig, men også en god foreldrerelasjon, som ved å bo hjemme fram til 18 års alder, i en familie hvor foreldrene lever sammen.

– Foreldre er vår viktigste kontakt i starten av livet, så blir foreldrekontakten mer og mer erstattet med jevnaldrende. Likevel, den er fortsatt veldig viktig. Har du et godt forhold til foreldre dine har det en langtidseffekt på ensomhet.

– Kan det handle om relasjonell kompetanse man lærer gjennom foreldrerelasjonen? 

– Ja, det kan det absolutt, i tillegg til at foreldrene fortsetter å ha en viktig sosial støttefunksjon, sier von Soest.

Han og medforskerne har i tillegg funnet en annen effekt innad i familien: søsken. Det har vekket internasjonal interesse. 

– Ungdom som har søsken er litt mindre ensomme, men denne effekten avtar når de blir eldre og kommer ikke tilbake igjen før i slutten av tyveårene. Da kan søsken finne tilbake til hverandre etter år med løsrivelse. Å ha mennesker rundt seg som en har kjent hele livet og som man kan lene seg på, er en styrke.


Referanse

von Soest, T., Luhmann, M., & Gerstorf, D. (2020). The development of loneliness through adolescence and young adulthood: Its nature, correlates, and midlife outcomes. Developmental Psychology, 56(10), 1919-1934.


Kontakt

Tilmann von Soest

Pressekontakt Svein Harald Milde


Omtale av studien

Omfattende studie på ensomhet blant unge - ett funn er særlig oppløftende (NRK Viten)


Forskningssenter

PROMENTA

Forskningsgruppe

Psykososiale determinanter

Forskningsprosjekt

Sosial ulikhet i psykisk helse

Konsekvenser av sosial distanse under Covid-19 restriksjonene for ungdommer


Relevante studier

Av Marit Sunnanå Aalrust
Publisert 27. apr. 2021 10:06 - Sist endret 27. apr. 2021 15:55