Jan Erling Klausen

• Klausen, Jan Erling; Mortensen, Peter Bjerre; Serritzlev, Søren & Vabo, Signy Irene (2026). The Geography of Local Politics: How Jurisdiction Size Shapes Local Policy Agendas. Journal of Public Policy. ISSN 0143-814X. Fulltekst i vitenarkiv
• Klausen, Jan Erling; Lo, Christian; Vabo, Signy Irene & Winsvold, Marte Slagsvold (2026). Why show up? Understanding why politicians attend public meetings. European Journal of Political Research. ISSN 0304-4130. s. 1–17. doi: 10.1017/S1475676526100899. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article examines what motivates elected representatives to engage with citizens in organised settings, specifically investigating the role of anticipatory representation – aligning policies with future voter preferences. Using representation theory, the study involves in-depth interviews with representatives in three Norwegian municipalities, focusing on their perception of public meetings as avenues for listening, convincing, and deliberating. The findings suggest that anticipatory representation minimally influences politicians’ attendance at these meetings. Instead, they view public meetings primarily as opportunities to listen to citizens rather than as platforms for persuasion or policy deliberation. Despite often disliking the confrontational aspects of these meetings, politicians attend to demonstrate presence and show interest in their constituents. Thus, the main motivation for their participation is the chance to exhibit responsiveness, rather than engaging in argumentative or deliberative exchanges. This research sheds light on the dynamics of politician–citizen interactions in democratic settings.

• Klausen, Jan Erling (2026). Governmental strategies for municipal amalgamations: evidence from 24 European countries. Territory, Politics, Governance. ISSN 2162-2671. 14(22), s. 363–382. doi: 10.1080/21622671.2024.2406524. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  For several decades, European governments have pursued amalgamations of local governments, mainly to improve municipal service provision, efficiency and governing capacities. Some reforms resulted in comprehensive territorial restructuring; others had little impact. This study investigates the strategies and policy tools European governments implemented to achieve municipal amalgamations. I propose a new three-fold typology of reform strategies and analyse the policy instruments used in each strategy throughout the reform periods, using comparative evidence on 29 amalgamation reforms implemented by central and regional European governments since 2000. I assess the outcomes of each strategy and discuss the findings’ implications for multi-level reform governance.

• Klausen, Jan Erling & Winsvold, Marte (2025). Leger tiden alle sår? Om velgernes oppfatning av kommunereformen noen år i etterkant. I Saglie, Jo; Segaard, Signe Bock & Christensen, Dag Arne (Red.), Lokalvalgene 2023: maktforskyvning og normalisering. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202869120. doi: 10.23865/cdf.251. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne antologien setter søkelys på hjertet i det lokale representative demokratiet; alle de lokale valgene som ble holdt rundt om i vårt langstrakte land 11. september 2023. Hvert fjerde år velger folket representanter til kommunestyret og fylkestinget. Gjennom valget stikkes den politiske retningen ut, og de folkevalgte får mandat til å beslutte på vegne av velgerne de neste fire årene. Det er også i valg politikere og partier blir straffet eller belønnet for tidligere innsats. Med utgangspunkt i et rikholdig datamateriale som inkluderer blant annet en velgerundersøkelse gjennomført ved hvert valg siden 1995, manntall- og registerdata, data over samtlige kandidater som stilte til valg, samt kvalitative intervjuer og dokumentdata, belyser boken ulike sider ved det lokale demokratiet – i valg og mellom valg – anno 2023. På velgernivået ser vi blant annet på velgeratferd, valgkamp og valgdeltakelse samt tillit til politikere og til egne påvirkningsmuligheter. Vi ser også på lokalpolitikernes representativitet og deres erfaringer med hets og sjikane. Hensikten med boken er å ta temperaturen på vårt lokale demokrati i en valgperiode preget av politiske, samfunnsmessige og økonomiske omveltninger. Vi studerer lokaldemokratiet i et noe bredere perspektiv enn tidligere lokalvalgundersøkelser ved å i større grad ta inn det fylkeskommunale nivået, som har vært underbelyst både i lokalvalgforskningen og i den offentlige debatten til tross for nivåets politiske og demokratiske aktualitet.

• Askim, Jostein; Gendźwiłł, Adam & Klausen, Jan Erling (2025). Problem indicators and territorial restructuring: Do institutional decision rules matter? Journal of Public Policy. ISSN 0143-814X. 45(1), s. 45–67. doi: 10.1017/S0143814X25000054. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Territorial restructuring through amalgamating local authorities has figured prominently on the agendas of European governments for many decades. Precisely where and when restructuring occurs is poorly understood, although it is broadly assumed to be initiated in response to fiscal stress, urbanization, and functional decentralization. Using a large-N approach with a 30-year time series for 39 European countries, this article demonstrates that associations between these problems and territorial restructuring depend on institutional decision rules, specifically whether the power to decide on local government amalgamations is centralized or dispersed. The findings indicate that policymakers at the local level are particularly attentive to demographic problems, whereas policymakers at the central level pay more attention to problems related to policy delivery. We outline theoretical and practical implications.

• Klausen, Jan Erling & Winsvold, Marte Slagsvold (2024). What determines citizens’ attitudes to municipal mergers? Policy Studies. ISSN 0144-2872. doi: 10.1080/01442872.2024.2345288. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  To what extent can citizens’ attitudes to municipal mergers be explained by costs and benefits incurred by merging with a specific consortium of neighbouring units? To answer this question, we analyse data taken from a survey to citizens of 119 Norwegian local governments in the fall of 2019, merely a few months before the merger of their own unit with one or more neighbouring units was to be implemented as the result of a national local government reform decided over two years in advance. In line with previous studies, we find that citizens tend to prefer merging with wealthier neighbours rather than poorer ones. Moreover, we find that this preference is only observable among respondents in smaller units merging with one or more larger units. Furthermore, differentials in private wealth among the merging units appear to affect preferences more than public wealth. However, we did not find support for the theoretical assumption that citizens prefer mergers with units that are similar in terms of political and societal characteristics. Overall, our study suggests that concerns over local redistributive losses may impede support for mergers and, hence, increase the political costs of implementing comprehensive structural reforms

• Klausen, Jan Erling & Torsteinsen, Harald Henning (2023). Corporatisation in Norwegian Local Government. I Genugten, Marieke Van; Voorn, Bart; Andrews, Rhys; Papenfuß, Ulf & Torsteinsen, Harald Henning (Red.), Corporatisation in Local Government. Context, Evidence and Perspectives from 19 Countries. Springer. ISSN 9783031099823. s. 429–454. doi: 10.1007/978-3-031-09982-3_19. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Corporatisation in Norwegian local government, although not a new phenomenon, has grown rapidly during the last 20–25 years, especially since 2003–2004. Considering its relatively small population, Norway has a high number of municipally owned companies (MOCs), compared to its Scandinavian neighbours. Despite this, measured by the number of employees, the size of MOCs constitutes less than 10% of the size of local government. Because of the rapid growth, Norwegian municipalities still strive to compensate for the institutional lag that has developed in terms of political and corporate governance. This process involves issues of transparency, accountability and local democracy, which still have to find more sustainable and satisfactory solutions.

• Askim, Jostein Rosfjord; Houlberg, Kurt & Klausen, Jan Erling (2023). Local government amalgamations and pre-merger overspending: Central naivety meets local opportunism. Journal of Urban Affairs. ISSN 0735-2166. 47(2), s. 451–467. doi: 10.1080/07352166.2023.2187302. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Amalgamation of local governments is an incentive for pre-merger overspending as the costs are transferred to the merged unit of the future. The article updates application of the common pool theory to such opportunistic pre-merger behavior. It studies Norway’s reform of the 2010s and paints a uniquely nuanced picture of pre-merger overspending, comparing fiscal policies before and after enactment of the reform among merging and non-merging municipalities. It provides corroboration that local governments that are about to merge overspend prior to the merger. New insights are gained into local governments’ differential incentives to allocate overspending to capital or current expenditure, and their opportunities to act on these incentives in the final and penultimate years before mergers are implemented. New insights are also gained into the differential incentive structures of junior and senior partners to a merger. Juniors overspend the most on current expenditure, while junior and senior partners overspend equally on capital expenditure. These insights not only have theoretical value but also practical applications.

• Klausen, Jan Erling; Vabo, Signy Irene & Winsvold, Marte Slagsvold (2022). Competing perspectives on participatory arrangements: Explaining the attitudes of elected representatives. International Political Science Review. ISSN 0192-5121. doi: 10.1177/01925121221092600. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In this article, we investigate elected representatives’ attitudes to citizen participation and the design of participatory arrangements. We distinguish between citizenship-oriented and governance-oriented attitudes. Whereas citizenship-oriented attitudes imply designing participatory arrangements to safeguard the democratic values of equality, transparency and inclusion, governance-oriented attitudes imply designing participatory arrangements to support elected representatives in their roles. Based on unique data from a web-based survey sent to all local councillors in Norway, we found that although Norwegian local councillors tend towards citizenship-oriented rather than governance-oriented attitudes to citizen participation, there is great variation between councillors in this respect. Analysing strategic and ideological explanations, we found that right-wing politicians tend to hold more governance-oriented attitudes than left-wing politicians do. Strategic considerations seem to have no effect on councillors in power in this regard.

• Klausen, Jan Erling; Rose, Lawrence E & Winsvold, Marte Slagsvold (2021). Kommunereformen – en reform uten konsekvenser? I Saglie, Jo; Segaard, Signe Bock & Christensen, Dag Arne (Red.), Lokalvalget 2019: Nye kommuner - nye valg?. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202727840. s. 143–169. doi: 10.23865/noasp.134.ch6. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne antologien handler om de mange lokalvalgene som ble holdt rundt om i Norge 9. september 2019. Med utgangspunkt i velgerundersøkelsene som er gjennomført ved hvert lokalvalg siden 1995, tar boken gjennom ti kapitler for seg dels valg, velgeratferd, valgkamp og valgutfall, og dels politisk deltakelse og politisk tillit mellom valgene. Det er i kommunene flest innbyggere har anledning til å delta i politikkutformingen, og lokalnivået spiller ofte en viktig rolle i den enkeltes hverdagsliv. Hensikten med boken er derfor også å forstå hvordan lokaldemokratiet fungerer mellom valgene. Lokalvalget i 2019 var preget av høy valgdeltakelse, mobilisering og protest gjennom fokus på politiske saker som bompenger, klima og kommunereform. Kommunereformen var ikke bare valgkamptema, men en sentral rammebetingelse for lokalvalget i 2019. Kommunesammenslåing er derfor et gjennomgående tema i boken. Ett emne er hva innbyggerne mener om kommunereformen og dens mulige konsekvenser. Flere kapitler utforsker sammenslåingenes betydning for ulike sider ved lokaldemokratiet: lokale partisystemer, valgdeltakelse, personstemmegivning, partienes nominasjoner, og representasjon i kommunestyrene. Samlet sett er antologien en statusrapport for lokaldemokratiet i det første valget etter kommunereformen. Boken henvender seg til alle som er interessert i utviklingen av det norske lokaldemokratiet, men særlig til studenter, forskere, journalister og politisk aktive.

• Askim, Jostein; Houlberg, Kurt & Klausen, Jan Erling (2021). Fiscal easing in Local Governments Facing Potential Merger: Visible in Budgets or Hidden in Overruns? Public Administration. ISSN 0033-3298. doi: 10.1111/padm.12781. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Mergers incentivize local governments to ease their fiscal policies before the merger is implemented. This incentive is powerful: it is known that local governments start easing fiscal policies even before they know for sure that a merger will occur and even if merging is what they want. Based on a study of Norwegian municipalities, this article shows that irrespective of whether local governments face certain or potential mergers, their fiscal easing is manifested primarily in budget overruns rather than candidly documented in budgets. Among local governments facing a potential merger, unwilling governments ease their fiscal policies more than willing ones do and to a larger extent apply a concealment strategy.

• Klausen, Jan Erling; Askim, Jostein & Christensen, Tom (2021). Local Government Reform: Compromise Through Cross-Cutting Cleavages. Political Studies Review. ISSN 1478-9299. doi: 10.1177/1478929919887649. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Public sector reforms often take place in heterogeneous reform environments. Key political, administrative, and societal actors often advocate different definitions of problems and solutions. A major leadership challenge is to choose a reform strategy that ensures the requisite level of support, even when the initial conflict structure is highly complex. Using cleavage theory, we develop assumptions about how the reform leader’s assessment of the initial conflict affects the leader’s choice between three distinct reform strategies. These assumptions are applied to a case study of a complex and contested public sector reform, Norway’s national local government reform. We show how the government’s choice of a reform strategy can be understood in light of cleavage theory, and discuss the implications of these findings for further theory development.

• Houlberg, Kurt & Klausen, Jan Erling (2021). Local Government Reforms in Denmark and Norway: Reform Tools and Outcomes, Local Government in Europe. New Perspectives and Democratic Challenges. Bristol University Press. ISSN 9781529217186. s. 63–80. Fulltekst i vitenarkiv
• Klausen, Jan Erling; Myrvold, Trine & Stokstad, Sigrid (2020). Delt lederskap i Oslo kommune. Norsk statsvitenskapelig tidsskrift. ISSN 0801-1745. doi: 10.18261/issn.1504-2936-2020-02-03. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Med innføringen av parlamentarisk styreform i 1986, fikk Oslo kommune delt politisk topplederskap. Det tradisjonsrike ordførervervet ble beholdt, samtidig som byrådslederen inntok en viktig rolle som operativ politisk leder. Selv om reformen i 1986 åpenbart var inspirert av nasjonal parlamentarisme, gjorde de betydelige forskjellene mellom den kommunale og den nasjonale konteksten at rollefordelingen mellom de to ledervervene måtte utformes lokalt. Dermed er den politiske toppledelsen i Oslo kommune et interessant case for å utvikle forståelsen av delt offentlig lederskap mer generelt, et tema det er stigende interesse for innen ledelsesforskningen. Artikkelen presenterer en analysemodell basert på generell ledelsesteori samt teori om liberal konstitusjonalisme og demokratisk ansvarliggjøring, som viser tre mulige begrunnelser for å innføre delt lederskap. Innføringen av delt lederskap fremstilles videre som en «innovasjon» i en sterkt institusjonalisert kontekst. Analysemodellens relevans undersøkes empirisk ved hjelp av data fra en kvalitativ undersøkelse, som inkluderer intervjuer med alle nålevende ordførere og byrådsledere i Oslo kommune siden reformen i 1986. Artikkelens viktigste bidrag er å vise hvordan trekk ved den politiske og demokratiske konteksten utgjør spesielle premisser for delt lederskap i offentlig sektor, sammenlignet med andre kontekster.

• Folkestad, Bjarte; Klausen, Jan Erling; Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2019). When do consultative referendums improve democracy? Evidence from local referendums in Norway. International Political Science Review. ISSN 0192-5121. 42(2), s. 213–228. doi: 10.1177/0192512119881810. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Consultative referendums may provide crucial information about public opinion but have received little attention in the literature compared with their binding counterparts. In this article, we analyse 221 Norwegian local consultative referendums on municipal amalgamation using the Venice Commission’s code on referendums. Much of the referendum literature suggests that consultative referendums are in fact binding. The municipal councils followed the outcomes of the referendums in most cases, but 14% chose to go against it. While the overall impression is that the outcomes of consultative referendums are seen as binding, the data indicate that ballot design may affect voters’ choice as well as council decisions. Although many democratic standards were met, the wording of questions and alternatives on the ballot paper were problematic in a number of cases – reducing the democratic value of the citizens’ advice.

• Klausen, Jan Erling & Winsvold, Marte (2019). Corporate governance and democratic accountability: local state-owned enterprises in Norway. Journal of Public Policy. ISSN 0143-814X. s. 1–24. doi: 10.1017/S0143814X19000229. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Transferring public service provision to state-owned enterprises (SOEs) raises concerns over accountability deficits. We argue that the governance of SOEs requires reconciliation of the accountability relations found in traditional models of public administration, and the normative structures of control and accountability developed in the world of private enterprises, commonly referred to as corporate governance. To this end, we propose a model for structuring accountability relations between SOEs and governmental owners. The model prescribes a distinction between the roles of elected representatives and top managers as “forums” for accountability concerning the governmental owner’s mission-related and non-mission-related preferences towards the SOE. The model’s relevance is tested empirically using data from a study of SOEs in Norway’s local government sector. The analysis indicates that accountability practices in line with the prescriptions of the model were associated with a heightened sense of control over the SOEs.

• Klausen, Jan Erling (2018). Sub-Municipal Arrangements in Norway: District System in Oslo. I Hlepas, Nikolaos-Komninos; Kersting, Norbert; Kuhlmann, Sabine; Swianiewicz, Pawel & Teles, Filipe (Red.), Sub-Municipal Governance in Europe. Decentralization Beyond the Municipal Tier. Palgrave Macmillan. ISSN 9783319647241. s. 145–165. doi: 10.1007/978-3-319-64725-8_7. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This book explores sub-municipal units’ (SMU) role in decision making, decentralized institutional innovation, social innovation and, in rural areas, service delivery. Focusing on fourteen European countries, the book examines the impact of political cultures, administrative traditions and local government systems on the functioning of the SMUs. An under-explored topic in the literature, this book provides a comprehensive, comparative European, thematically broad, descriptive book on sub-municipal governance.

• Eythorsson, Gretar Thor; Kettunen, Pekka; Klausen, Jan Erling & Sandberg, Siv (2018). Reasons for Inter-municipal Cooperation: A Comparative Analysis of Finland, Iceland and Norway. I Teles, Filipe & Swianiewicz, Pawel (Red.), Inter-Municipal Cooperation in Europe. Palgrave Macmillan. ISSN 9783319628189. s. 105–129. doi: 10.1007/978-3-319-62819-6_6. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The broad responsibilities of Nordic local governments may explain why inter-municipal cooperation (IMC) is rather frequent among Nordic municipalities. This is, however, not a sufficient explanation for the variance in institutional features we find in the Nordic countries. Hence, we develop a more comprehensive model in the chapter, asking to what extent legislative features and the characteristics of local government systems may explain the variation in IMC. The empirical part of the chapter describes IMC in a number of policy areas, and considerable differences emerge. Although we note that the profile of IMC use in different sectors varies among the three countries, these differences are not caused by variations in fragmentation and decentralization. In light of the evidence, legal and constitutional explanations seem more pertinent.

• Askim, Jostein; Klausen, Jan Erling; Vabo, Signy Irene & Bjurstrøm, Karl Hagen (2017). Territorial upscaling of local governments: A variable-oriented approach to explaining variance among Western European countries. Local Government Studies. ISSN 0300-3930. 43(4), s. 555–576. doi: 10.1080/03003930.2017.1310102. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Local government systems change at varying speeds. While some countries have dramatically reduced the number of local governments during a short period of time, other countries have seen only incremental change or relative inertia. A number of explanations for structural change have been put forward in the comparative local government literature, but these explanations have to a small extent been tested empirically. This article uses statistical indicators to analyse changes in the local government systems in 17 Western European countries between 2004 and 2014. Some often-cited explanations for what drives structural change receive little support. Still, the article demonstrates that changes tend to occur in situations marked by different combinations of decentralisation, urbanisation, fiscal stress and a recent history of territorial upscaling. The final version of this research has been published in Local Government Studies. © 2017 Taylor & Francis

• Rose, Lawrence E; Klausen, Jan Erling & Winsvold, Marte Slagsvold (2017). Holdninger til kommunereform: Hva er utslagsgivende? I Saglie, Jo & Christensen, Dag Arne (Red.), Lokalvalget 2015 - et valg i kommunereformens tegn?. Abstrakt forlag. ISSN 9788279353904. s. 267–300. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kapitlet retter søkelyset mot folks interesse for og holdninger til kommunereformen. Resultatene viser at folk har en forholdsvis sterk interesse for initiativet og at holdningen til å få færre kommuner har beveget seg noe i mer positiv retning. Likevel har fremdeles enkelte en tendens til å mener «andres kommuner ja, men ikke min». Ellers viser resultatene at holdninger til reformspørsmålene henger klart sammen med oppfatninger av hvilke konsekvenser en sammenslåing av egen bostedskommune vil kunne medføre. Det er dessuten et betydelig samsvar mellom holdning til kommunereformen og oppfatninger om hvordan beslutninger om kommunesammenslåinger skal fattes. De som er positive til kommunesammenslåinger er atskillig mer tilbøyelige til å overlate beslutningen til politikere, mens det blant motstanderne er det et klart flertall som mener at beslutningen bør tas av innbyggerne selv – gjennom en folkeavstemning.

• Winsvold, Marte Slagsvold; Rose, Lawrence E & Klausen, Jan Erling (2017). Politisk deltakelse mellom valg. I Saglie, Jo & Christensen, Dag Arne (Red.), Lokalvalget 2015 - et valg i kommunereformens tegn?. Abstrakt forlag. ISSN 9788279353904. s. 147–167. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kapitlet undersøker hva innbyggernes tro på egen påvirkningsmulighet og påvirkningsevne samt deres politiske interesse betyr for hvorvidt de deltar på ulike måter mellom valg. Resultatene viser at den enkeltes interne politiske effektivitet (politiske selvtillit) spiller en mer avgjørende og gjennomgående rolle enn den enkeltes eksterne politiske effektivitet (opplevelse av politikernes lydhørhet). Videre viser de at lokalpolitisk interesse er svært viktig for mellomvalgsdeltakelse. Ellers bekrefter resultatene funn fra tidligere undersøkelser som finner at de med høy utdanning er overrepresentert i mange deltakelsesformer. Mellomvalgsdeltakelse bidrar dermed til å øke forskjellene i politisk innflytelse i befolkningen, fremfor å svekke den.

• Klausen, Jan Erling & Szmigiel-Rawska, Katarzyna (2017). The Rabbit and the Tortoise. Climate Change Policy Development on the Local Level in Norway and Poland. Transylvanian Review of Administrative Sciences. ISSN 1842-2845. 2017(52), s. 38–58. doi: 10.24193/tras.52E.3. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Policy innovation in unitary states relies heavily on the proclivity of local governments to identify and respond to emerging policy challenges. The article contributes by applying a framework for policy innovation normally used in federal systems to a comparative analysis of two unitary states – Poland and Norway. The analysis serves to highlight how the effectiveness of horizontal, non-coercive diffusion mechanisms relies on established norms and traditions for local political self-rule. A key finding is that the prospects of success for ‘soft’ central government steering seem to rely not least on the resourcefulness of the local units. The study furthermore highlights the importance of historical trajectories for internal as well as external determinants for policy innovation.

• Askim, Jostein; Klausen, Jan Erling; Vabo, Signy Irene & Bjurstrøm, Karl Hagen (2016). What Causes Municipal Amalgamation Reform? Rational Explanations Meet western European Experiences, 2004-13. I Kuhlmann, Sabine & Bouckaert, Geert (Red.), Local Public Sector Reforms in Times of Crisis: National Trajectories and International Comparisons. Palgrave Macmillan. ISSN 9781137525475. s. 59–79. doi: 10.1057/978-1-137-52548-2_4. Fulltekst i vitenarkiv
• Hanssen, Gro Sandkjær; Hovik, Sissel; Indset, Marthe; Klausen, Jan Erling & Stokke, Knut Bjørn (2016). Implementing EUs Water Framework Directive in Norway: Can the New River Basin Districts Ensure Environmental Policy Integration? International Journal of Water Governance. ISSN 2211-4491. 4(2). doi: 10.7564/15-IJWG87. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article is an empirical analysis of Norway’s implementation of the EU Water Framework Directive. Aiming at achieving good environmental status in all of Europe’s waters by 2015, the Directive is seen as a case of ‘environmental policy integration’ because it requires all relevant branches of government to comply with the provisions of the directive. Norway is currently in the process of finalizing the first comprehensive round of planning. Results from a survey in two rounds to key actors indicate that some branches of government seem to have made less progress than others in terms of achieving environmental policy integration. These differences are analyzed by reference to variations in the institutional set-ups and regulatory mechanisms available in each sector. The structural preconditions for effective environmental regulation appear to be highly varied, and this may affect the potential for achieving the aims of the directive related to all stressors to the aquatic environment.

• Winsvold, Marte; Hjeltnes, Kari Johanne; Klausen, Jan Erling & Langeland, Ove (2016). Climate change adaptation through hierarchies and networks in the city of Bergen. I Knieling, Jörg (Red.), Climate Adaptation Governance in Cities and Regions: Theoretical Fundamentals and Practical Evidence. John Wiley & Sons. ISSN 9781118451717. s. 287–304. doi: 10.1002/9781118451694.ch16. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Located at the West coast of Norway, the city of Bergen is already habituated to a rough climate with wind, rain and flooding at high tide. Downscaled climate change scenarios predict that the city will be heavily exposed to the effects of climate change and consequently will experience an even rougher climate and more extreme climate events in the years to come. The adaptation efforts in the city of Bergen are organized partly through the traditional hierarchical structure of public government, and partly through a complex maze of different voluntary associations and networks including both public and private actors. This chapter explains how these two ways of organizing climate change adaptation have contributed to climate change adaptation in Bergen. It also looks at the interaction between hierarchies and networks in order to identify synergistic or adverse effects. The chapter is based on analysis of data from interviews and policy documents.

• Klausen, Jan Erling (2016). Kommunereform og endringsteori. I Klausen, Jan Erling; Askim, Jostein & Vabo, Signy Irene (Red.), Kommunereform i perspektiv. Fagbokforlaget. ISSN 9788245018912. s. 133–156. Fulltekst i vitenarkiv
• Klausen, Jan Erling; Askim, Jostein & Vabo, Signy Irene (2016). Kommunereformen i Norge. I Klausen, Jan Erling; Askim, Jostein & Vabo, Signy Irene (Red.), Kommunereform i perspektiv. Fagbokforlaget. ISSN 9788245018912. s. 25–46. Fulltekst i vitenarkiv
• Askim, Jostein; Klausen, Jan Erling & Vabo, Signy Irene (2016). Kommunereformen og dens alternativer. I Klausen, Jan Erling; Askim, Jostein & Vabo, Signy Irene (Red.), Kommunereform i perspektiv. Fagbokforlaget. ISSN 9788245018912. s. 275–290. Fulltekst i vitenarkiv
• Klausen, Jan Erling; Hanssen, Gro Sandkjær; Barkved, Line Johanne & Holen, Silje Nygaard (2015). Hvordan er klimaendringer integrert i arbeidet med vannforvaltningsplaner i Norge? Kart og Plan. ISSN 0047-3278. 108(3), s. 227–248. Fulltekst i vitenarkiv
• Klausen, Jan Erling; Saglie, Inger-Lise; Stokke, Knut Bjørn & Winsvold, Marte (2015). Planning for climate change adaptation in urban areas. I O'Brien, Karen & Selboe, Elin (Red.), The Adaptive Challenge of Climate Change. Cambridge University Press. ISSN 9781107022980. s. 63–80. Fulltekst i vitenarkiv
• Klausen, Jan Erling; Renå, Helge & Winsvold, Marte (2014). Færre, større og mer robuste kommuner? - Drivkrefter og motkrefter i kommunestrukturdebatten. Nytt Norsk Tidsskrift (NNT). ISSN 0800-336X. s. 113–123. Fulltekst i vitenarkiv
• Hanssen, Gro Sandkjær; Klausen, Jan Erling & Langeland, Ove (2012). Innledning, Det regionale Norge 1950 til 2050. Abstrakt forlag. ISSN 9788279353294. s. 11–23. Fulltekst i vitenarkiv
• Klausen, Jan Erling & Røe, Per Gunnar (2012). Governance and change on the urban fringe - special issue of Urban Research & Practice. Urban Research and Practice. ISSN 1753-5069. 5(1), s. 1–5. doi: 10.1080/17535069.2012.656445. Fulltekst i vitenarkiv
• Klausen, Jan Erling (2012). Økosystembasert regionalinndeling, Det regionale Norge 1950 til 2050. Abstrakt forlag. ISSN 9788279353294. s. 315–332. Fulltekst i vitenarkiv
• Hanssen, Gro Sandkjær; Klausen, Jan Erling & Langeland, Ove (2012). Regionene mot 2050, Det regionale Norge 1950 til 2050. Abstrakt forlag. ISSN 9788279353294. s. 335–354. Fulltekst i vitenarkiv
• Klausen, Jan Erling & Winsvold, Marte (2012). Boosting involvement between elections - The case of the Citizen's Initiative. I Egner, Björn; Haus, Michael & Terizakis, Georgios (Red.), Regieren. Festschrift für Hubert Heinelt. Springer. ISSN 9783531197920. s. 493–509. doi: 10.1007/978-3-531-19793-7_28. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Over the years, authorities in many countries have devoted considerable attention to the issue of raising the turnout in local elections. In attempts to counter receding turnout figures, elections have been carried out on the same day as national elections (Sweden) or European elections (Baden-Württemberg, Germany) or indeed on individual dates in different municipalities (Nittedal, Norway).

• Haus, Michael & Klausen, Jan Erling (2011). Urban Leadership and Community Involvement: Ingredients for Good Governance? Urban Affairs Review. ISSN 1078-0874. 47(2), s. 256–279. doi: 10.1177/1078087410388867. Fulltekst i vitenarkiv
• Atkinson, Rob & Klausen, Jan Erling (2011). Understanding sustainability policy: governance, knowledge and the search for integration. Journal of Environmental Policy and Planning. ISSN 1523-908X. 13(3), s. 231–251. doi: 10.1080/1523908X.2011.578403. Fulltekst i vitenarkiv
• Hanssen, Gro Sandkjær; Johnstad, Tom & Klausen, Jan Erling (2009). Regional Foresight, Modes of Governance and Democracy. European Planning Studies. ISSN 0965-4313. 17(12), s. 1733–1750. doi: 10.1080/09654310903322272. Fulltekst i vitenarkiv
• Saglie, Inger-Lise; Stokke, Knut Bjørn; Klausen, Jan Erling & Winsvold, Marte (2009). Organizational learning and governance in adaptation in urban development. I O'Brien, Karen; Adger, Neil & Lorenzoni, I. (Red.), Adapting to Climate Change: Thresholds, Values, Governance. Cambridge University Press. ISSN 9780521764858. s. 476–490. Fulltekst i vitenarkiv
• Hanssen, Gro Sandkjær; Klausen, Jan Erling & Winsvold, Marte (2007). Emissions trading – market, hierarchy or governance network? Environmental Governance and Policy Implementation – Papers from the 8. Nordic Environmental Social Science Research Conference, June 18-20, 2007: Workshop 5. Norwegian Institute for Urban and Regional Research. ISSN 9788270716876. s. 71–90. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Norway implemented its emissions trading system 1.1.2005. The paper analyses how different governance modes, like hierarchy, market and networks, have an impact on which forms of knowledge that occur and dominate in important decision-making processes in the Norwegian emission trading system. The analysis is based on data from the Norwegian case study in the European project “Governance for Sustainability (GFORS)”, funded by the EU 6th Framework Programme. In the project an analytical model for the study of governance for sustainability is developed, focusing on the synergy between new governance modes and different forms of knowledge, taking into account the rapid changes in the knowledge society. The project identifies a range of different forms of knowledge and analyse how these different forms of knowledge may interact in the context of particular governance arrangements to produce `reflexive knowledge' and contribute to a more legitimate understanding of sustainability.

Se alle arbeider i NVA

• Gendźwiłł, Adam; Houlberg, Kurt; Klausen, Jan Erling & Swianiewicz, Pawel (2022). Municipal Territorial Reforms of the 21st Century in Europe. Routledge. ISBN 9780367894542. doi: 10.4324/9781003022589. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This book provides a comprehensive and up-to-date picture of territorial change on the municipal level across all European countries. Taking a thematic and comparative perspective, the book builds on extensive quantitative data and a large survey of academic experts in 33 European countries. Territorial organisation of the municipal level in Europe is strongly diversified and yet far from stable. Politically speaking, territorial reforms tend to be risky and difficult, as such changes affect vital interests and identities. Despite such difficulties, the last two decades have witnessed considerable changes in territorial divisions at the municipal level across a range of European countries. In this book, the authors describe and analyse these changes comprehensively, making a vital contribution to understanding the reasons and dynamics of territorial reform processes. This book will be of key interest to scholars, students and practitioners in local or sub-national government, institutional design and more broadly to political science, public administration/policy, human geography, sociology and economics.

• Vabo, Signy Irene; Klausen, Jan Erling & Askim, Jostein (2020). Offentlig politikk. Universitetsforlaget. ISBN 9788215031958. 264 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Klausen, Jan Erling; Askim, Jostein & Vabo, Signy Irene (2016). Kommunereform i perspektiv. Fagbokforlaget. ISBN 9788245018912. 323 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Hanssen, Gro Sandkjær; Klausen, Jan Erling & Langeland, Ove (2012). Det regionale Norge 1950 til 2050. Abstrakt forlag. ISBN 9788279353294. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Klausen, Jan Erling (2026). Staten - kontrollør eller veileder for kommunene? Samtiden. ISSN 0036-3928. 2026(1), s. 80–95. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Artikkelen belyser balansen mellom lokalt selvstyre og statlig kontroll i norske generalistkommuner. Over tid har statlig tilsyn dreid fra dialogbasert og faglig veiledning mot streng lovlighetskontroll og systemrevisjon. Dette har ført til et praksisregime henvist til som «kontroll med kontrollene», hvor omfattende krav til internkontroll, formelle saksbehandlingsprosedyrer og skriftlig dokumentasjon risikerer å overskygge den faktiske kvaliteten på kommunale tjenester. Krevende utfordringer med samordning og økt rettighetslovgivning bidrar til at staten i stor grad definerer standardene. Artikkelen reiser dermed et kritisk spørsmål ved om dagens detaljstyring innskrenker kommunenes handlingsrom for mye og hindrer nødvendig lokal omstilling.

• Klausen, Jan Erling & Winsvold, Marte Slagsvold (2026). What Do Politicians Think about Citizen Participation in Unpopular Decisions? Evidence from a Survey Experiment. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Direct interaction with constituents is essential for democratic representation, yet politicians often face hostile public meetings when unpopular decisions are proposed. This paper examines why representatives choose to "face the fury" rather than absenting themselves. Utilizing a survey experiment with approximately 3,000 Norwegian local councillors, we analyse how factors such as issue type, decision stage, and public mobilization affect willingness to attend. Contrary to expectations that politicians might avoid conflict, our findings demonstrate that high public mobilization and salient issues—such as school closures—actually increase reported willingness to participate, despite higher levels of expected discomfort. Exploratory mediation analysis reveals that anticipated discomfort operates as a countervailing mechanism, exerting a negative indirect effect on willingness that is nevertheless overridden by strong direct representational incentives. Furthermore, we identify a crucial boundary condition: the positive effect of public mobilization is neutralized at extreme levels of anticipated discomfort, marking where self-preservation ultimately triumphs over democratic duty. The results suggest that normative pressures and the strategic necessity of demonstrating responsiveness outweigh the personal costs of hostile encounters. By shifting focus to the politicians' perspective within the representative dyad, this study provides actionable insights for institutional design and the functional health of local democracy.

• Klausen, Jan Erling & Mortensen, Peter B. (2025). How Politics Differ in small and large municipalities. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In the long-standing literature on political agenda-setting, much has been learned about political attention, especially the dynamics of political attention, yet there is a lacunae of knowledge about variations in focus and perspective of political attention. More specifically, not so much is known about the relative share of attention to overarching goals and policies related to public services, as compared with more specific and detailed attention to the units that are tasked with achieving these goals. Our key assumption in this paper is that jurisdictional size is a significant determinant in this respect. Drawing on organizational theory and related lines of research we assume that larger jurisdictions tend to assume a more strategic, goal-oriented mode of attention than smaller ones, and that attention to specific institutions (or even particular individuals) in service provision are more common among smaller units. This builds on classic works on how politics differs across large and small jurisdictions. The empirical basis is a coded dataset containing all items related to primary education on the agendas of local councils in Denmark and Norway during a ten-year period – about 27,000 items in all. The two countries are interesting, since municipal jurisdictional size varies a lot both within and between these two otherwise highly similar local government systems.

• Klausen, Jan Erling; Lo, Christian; Vabo, Signy Irene & Winsvold, Marte Slagsvold (2025). Why go to that meeting? Exploring politicians’ motivations for engaging with citizens between elections. Fulltekst i vitenarkiv
• Klausen, Jan Erling; Lo, Christian; Vabo, Signy Irene & Winsvold, Marte Slagsvold (2024). Why go to that meeting? Exploring politicians' motivations for engaging with citizens between elections. Fulltekst i vitenarkiv
• Klausen, Jan Erling & Winsvold, Marte Slagsvold (2022). What determines citizens’ attitudes to municipal mergers? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Local amalgamation decisions are often highly salient and contentious issues, which means that local opinion often is more decisive for the eventual decision than what is the case with many other issues on the local political agenda. Therefore, understanding what shapes citizen’s attitudes to local government mergers is key to understanding the outcomes of many merger reforms. In order to improve current understanding about popular opinion formation on jurisdictional mergers, the paper analyses data from a survey to citizens of 119 Norwegian local governments in the fall of 2019, just a few months before merger of their own unit with one or more neighboring units was implemented, as the result of a national local government reform decided more than two years in advance. The overarching research question is: To what extent can citizens’ attitudes to municipal mergers be explained by costs and benefits incurred by merging with a specific consortium of neighboring units? In line with previous studies, we find that citizens tend to prefer merging with similar local governments, and that they prefer to merge with wealthier neighbors rather than poorer. These results lend support to theories about jurisdictional heterogeneity and about redistributive effects of merger. But citizens seem to emphasize societal characteristics of their neighboring units than traits of the municipalities as politico-administrative system. Opinions seem also contingent on whether their existing municipality is set to become the a junior or the senior partner in the new, merged unit.

• Flo, Yngve; Askim, Jostein; Vabo, Signy Irene; Aars, Jacob; Klausen, Jan Erling & Fimreite, Anne Lise (2019). Følgjeforskingsprosjekt kommune- og regionreforma. Ein presentasjon for embetsverket i KMD. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Prosjektgruppa presenterte hovudfunn frå prosjektet tett opp mot original sluttdato. Målgruppe: Delane i embetsverket i KMD som arbeider med høvesvis kommunereforma og regionreforma.

• Flo, Yngve; Askim, Jostein; Vabo, Signy Irene; Fimreite, Anne Lise; Saglie, Jo & Aars, Jacob [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2019). Følgjeforskingsprosjekt kommune- og regionreforma. Eit presentasjon for embetsverket i KMD. Fulltekst i vitenarkiv
• Klausen, Jan Erling (2018). - Kommunane må prioritere politiske lokallag. [Journal]. Nationen. Fulltekst i vitenarkiv
• Klausen, Jan Erling; Askim, Jostein; Houlberg, Kurt & Glomsrud, Hans Rasmus (2018). Territorial Uncertainty and Hoarding. Last-Minute Spending in Local Governments Facing Amalgamations. Fulltekst i vitenarkiv
• Askim, Jostein; Klausen, Jan Erling; Houlberg, Kurt & Glomsrud, Hans Rasmus (2018). Territorial Uncertainty and Hoarding. Last-Minute Spending in Local Governments Facing Amalgamations. Fulltekst i vitenarkiv
• Folkestad, Bjarte; Klausen, Jan Erling; Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2018). Can consultative referendums improve democracy? Evidence from local referendums in Norway. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  According to Norwegian law, municipal council should consult the citizens on matters of boundary changes, by means of referendums, opinion surveys, public meetings or in other ways. The tools are to be considered equal. Some kind of citizen participation was thus required in the current municipal reform. The national government recommended the use of opinion surveys. Nevertheless, many municipalities preferred to arrange a referendum. Referendum may be considered as an instrument for direct democracy as a mechanism for decision making or as an instrument for consulting citizens as a basis of decisions made by representative institutions. In the first case, a referendum will be binding, while in the second case it will, at least formally, be advisory. In Norway local referendums are always advisory, legally speaking. However, the legal understanding of local referendum does not totally correspond with the political understanding. This was particularly the case in the Norwegian municipal reform where more than 200 local referendums on municipal amalgamation were held. Many local politicians considered them politically binding. With this empirical point of departure, we study and discuss: What influences the democratic quality and throughput legitimacy of participatory instruments in general and local referendums in particular? The case of the Norwegian referendums sheds light on a more general question: the role of participatory political institutions in policy-making processes. The need for more participatory democracy and the idea that the involvement of citizens should be encouraged have been met with approval in both the literature as well by politicians; ‘democracy policy’ has appeared a new policy area. However, the praising of participatory democracy by itself or within the frame of the representative institutions particularly has a tendency to ignore essential dilemmas with potential consequences for democratic quality and hence; the throughput legitimacy. The paper sheds light on and contributes to an understanding of normative dilemmas and practical choices that local referendums may involve when used in political processes.

• Klausen, Jan Erling (2017). The Norway Local Government Reform: Local Agreements of Intention. Fulltekst i vitenarkiv
• Askim, Jostein; Vabo, Signy Irene & Klausen, Jan Erling (2017). Hvordan skal det gå med kommunereformen? Stat & Styring. ISSN 0803-0103. s. 10–15. Fulltekst i vitenarkiv
• Klausen, Jan Erling; Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2017). Skjønte folk hva de stemte på? s. 16–17. Fulltekst i vitenarkiv
• Klausen, Jan Erling (2017). Deltagelse i folkeavstemningene. I Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (Red.), Lokale folkeavstemninger om kommunesammenslåing: Praksis og prinsipper. Institutt for samfunnsforskning. ISSN 9788277635675. s. 39–52. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten presenterer informasjon, funn og resultater fra flere undersøkelser som belyser ulike problemstillinger og aspekter ved lokale folkeavstemninger generelt, og de mer enn 200 folkeavstemningene som de siste årene har blitt gjennomført om kommunestruktur. Sentrale temaer er lovregulering av lokale folkeavstemninger i Norge og andre land, omfang og deltakelse, praktisk gjennomføring, valgordninger og utforming av stemmeseddel samt lokale folkeavstemningers legitimitet som beslutningsgrunnlag og -mekanisme. Rapportens mange analyser og konklusjoner er ment å bidra til refleksjon i det videre arbeidet med lokale folkeavstemninger. Av sentrale konklusjoner kan blant annet nevnes: • Danmark og Norge kan vise til lover om lokale folkeavstemninger knyttet til bestemte saksfelt. Sverige og Finland har derimot lovfestet en allmenn regel om adgang til borgerinitierte lokale folkeavstemninger. Muligheten for velgere i Sverige og Finland til å vinne frem med et krav om en lokal folkeavstemning er imidlertid omgitt av mange restriksjoner. • Det er stor deltakelsesvariasjon i de norske folkeavstemningene om kommunereform. Folkelig motstand mot kommunesammenslåing virker mobiliserende, og deltakelsen er generelt størst i små, spredtbygde kommuner. • Mer enn ¾ av kommunene hadde satt stemmerettsalderen til 16 år. • Prinsippene om hemmelig valg og god tilgjengelighet står sterkt i kommunenes arbeid med folkeavstemninger. • Utformingen av stemmesedler og valgalternativer er kritikkverdige i flere kommuner. Utfordringene knytter seg særlig til bruken av flere alternativer på stemmeseddelen, uspesifiserte alternativer, subsidiær stemmegivning, preferansestemmegivning og betinget stemmegivning. Det er en risiko for at mange velgere ikke hadde tilstrekkelig grunnlag for å forstå konsekvensene av egen stemmegivning. • Rettslig sett er lokale folkeavstemninger rådgivende, men mange lokalpolitikere betrakter dem som politisk bindende. Gjennomgående blir folkeavstemninger lokalt oppfattet som et sterkere virkemiddel inn mot en beslutning, mens det hos fylkesmannen er en rådende oppfatning at innbyggerundersøkelser og folkeavstemninger er to likeverdige høringsformer. • I befolkningen generelt er det en ganske utbredt aksept for at et kommunestyre kan fatte vedtak som går mot resultatet fra en folkeavstemning. • Ved flere svaralternativer kan en ordning med supplerende stemmegivning tilsvarende den som ble benyttet ved direkte ordførervalg i 2007, gi en klar og entydig regel for hvordan stemmene telles opp, og gjøre det enklere å finne frem til et alternativ som er akseptabelt for flertallet. Det forutsetter imidlertid god informasjon om spillereglene. • Det er vanskelig å betrakte folkeavstemninger og opinionsundersøkelser som likeverdige verktøy. De er snarere å betrakte som supplerende verktøy som med hver sine kvaliteter egner seg i ulike stadier av en beslutningsprosess. • En nasjonal veileder og et administrativt system for praktisk gjennomføring av lokale folkeavstemninger vil kunne imøtekomme et kommunalt behov.

• Folkestad, Bjarte; Klausen, Jan Erling; Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2017). The legitimacy of local referendums on municipal amalgamation: An instrument for decision-making or consulting citizens? Fulltekst i vitenarkiv
• Klausen, Jan Erling (2017). Spørsmål og svaralternativer. I Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (Red.), Lokale folkeavstemninger om kommunesammenslåing: Praksis og prinsipper. Institutt for samfunnsforskning. ISSN 9788277635675. s. 86–122. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten presenterer informasjon, funn og resultater fra flere undersøkelser som belyser ulike problemstillinger og aspekter ved lokale folkeavstemninger generelt, og de mer enn 200 folkeavstemningene som de siste årene har blitt gjennomført om kommunestruktur. Sentrale temaer er lovregulering av lokale folkeavstemninger i Norge og andre land, omfang og deltakelse, praktisk gjennomføring, valgordninger og utforming av stemmeseddel samt lokale folkeavstemningers legitimitet som beslutningsgrunnlag og -mekanisme. Rapportens mange analyser og konklusjoner er ment å bidra til refleksjon i det videre arbeidet med lokale folkeavstemninger. Av sentrale konklusjoner kan blant annet nevnes: • Danmark og Norge kan vise til lover om lokale folkeavstemninger knyttet til bestemte saksfelt. Sverige og Finland har derimot lovfestet en allmenn regel om adgang til borgerinitierte lokale folkeavstemninger. Muligheten for velgere i Sverige og Finland til å vinne frem med et krav om en lokal folkeavstemning er imidlertid omgitt av mange restriksjoner. • Det er stor deltakelsesvariasjon i de norske folkeavstemningene om kommunereform. Folkelig motstand mot kommunesammenslåing virker mobiliserende, og deltakelsen er generelt størst i små, spredtbygde kommuner. • Mer enn ¾ av kommunene hadde satt stemmerettsalderen til 16 år. • Prinsippene om hemmelig valg og god tilgjengelighet står sterkt i kommunenes arbeid med folkeavstemninger. • Utformingen av stemmesedler og valgalternativer er kritikkverdige i flere kommuner. Utfordringene knytter seg særlig til bruken av flere alternativer på stemmeseddelen, uspesifiserte alternativer, subsidiær stemmegivning, preferansestemmegivning og betinget stemmegivning. Det er en risiko for at mange velgere ikke hadde tilstrekkelig grunnlag for å forstå konsekvensene av egen stemmegivning. • Rettslig sett er lokale folkeavstemninger rådgivende, men mange lokalpolitikere betrakter dem som politisk bindende. Gjennomgående blir folkeavstemninger lokalt oppfattet som et sterkere virkemiddel inn mot en beslutning, mens det hos fylkesmannen er en rådende oppfatning at innbyggerundersøkelser og folkeavstemninger er to likeverdige høringsformer. • I befolkningen generelt er det en ganske utbredt aksept for at et kommunestyre kan fatte vedtak som går mot resultatet fra en folkeavstemning. • Ved flere svaralternativer kan en ordning med supplerende stemmegivning tilsvarende den som ble benyttet ved direkte ordførervalg i 2007, gi en klar og entydig regel for hvordan stemmene telles opp, og gjøre det enklere å finne frem til et alternativ som er akseptabelt for flertallet. Det forutsetter imidlertid god informasjon om spillereglene. • Det er vanskelig å betrakte folkeavstemninger og opinionsundersøkelser som likeverdige verktøy. De er snarere å betrakte som supplerende verktøy som med hver sine kvaliteter egner seg i ulike stadier av en beslutningsprosess. • En nasjonal veileder og et administrativt system for praktisk gjennomføring av lokale folkeavstemninger vil kunne imøtekomme et kommunalt behov.

• Klausen, Jan Erling (2016). Tone Alm Andreassen og Jacob Aars: Den store reformen. Da NAV ble til. Tidsskrift for samfunnsforskning (TfS). ISSN 0040-716X. 57(3), s. 318–321. Fulltekst i vitenarkiv
• Klausen, Jan Erling (2016). Bydelsdemokratiet i Oslo – med sveip til Bergen og andre kommuner. Fulltekst i vitenarkiv
• Klausen, Jan Erling (2016). Rådgivende folkeavstemninger i kommunereformen. [Radio]. P2, "Ekko". Fulltekst i vitenarkiv
• Askim, Jostein; Klausen, Jan Erling & Vabo, Signy Irene (2016). Tvangstanker? s. 33–33. Fulltekst i vitenarkiv
• Klausen, Jan Erling; Rose, Lawrence E & Winsvold, Marte Slagsvold (2016). Politisk deltakelse mellom valg. Fulltekst i vitenarkiv
• Klausen, Jan Erling; Winsvold, Marte Slagsvold & Rose, Lawrence E (2016). Local government amalgamations – a crucial case for analyzing the impact of citizen’s orientations towards local governments? Fulltekst i vitenarkiv
• Klausen, Jan Erling (2016). Kommunereformen i perspektiv. Fulltekst i vitenarkiv
• Klausen, Jan Erling; Rose, Lawrence E & Winsvold, Marte (2016). Local government amalgamations - a crucial case for analyzing the impact of citizens' orientations towards local governments? Fulltekst i vitenarkiv
• Askim, Jostein; Klausen, Jan Erling & Vabo, Signy Irene (2016). Kommunereform i perspektiv. I Klausen, Jan Erling; Askim, Jostein & Vabo, Signy Irene (Red.), Kommunereform i perspektiv. Fagbokforlaget. ISSN 9788245018912. s. 15–21. Fulltekst i vitenarkiv
• Askim, Jostein; Klausen, Jan Erling & Vabo, Signy Irene (2014). Paradoxes of Amalgamation Reforms. Fulltekst i vitenarkiv
• Klausen, Jan Erling; Renå, Helge & Winsvold, Marte (2014). Lokalstyre på vikende front. s. 10–11. Fulltekst i vitenarkiv
• Klausen, Jan Erling; Renå, Helge & Winsvold, Marte (2014). En demokratireform for mer robuste kommuner? Plan - tidsskrift for samfunnsplanlegging, regional- og byutvikling. ISSN 0805-083X. s. 16–21. Fulltekst i vitenarkiv
• Hovik, Sissel; Klausen, Jan Erling; Hanssen, Gro Sandkjær; Stokke, Knut Bjørn & Indset, Marthe (2013). Implementing EUs Water Framework Directive in Norway: Do new water regions represent effective networks for multi-level coordination or a decentralization of dilemmas? Fulltekst i vitenarkiv
• Langeland, Ove; Klausen, Jan Erling & Winsvold, Marte Slagsvold (2013). Climate Change Adaptation Policy in Bergen: Ideals and Realities. I Schmidt-Thome, Philipp & Klein, Johannes (Red.), Climate Change Adaptation in Practice: From Strategy Development to Implementation. Wiley-Blackwell. ISSN 9780470977002. s. 95–110. Fulltekst i vitenarkiv
• Knutsen, Carl Henrik; Dahlum, Sirianne; Allern, Elin Haugsgjerd; Hagfors, Sara Bjønness; Klausen, Jan Erling & Søyland, Martin [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2023). Tilstandsanalyse av det norske demokratiet. Kommunal- og distriktsdepartementet. doi: https:/www.regjeringen.no/contentassets/b242728c615c40f3a720a56acd56971a/tinde_2023_rapport_endelig_versjon.pdf. Fulltekst i vitenarkiv
• Monkerud, Lars Chr. & Klausen, Jan Erling (2020). Fornying og utvikling av lokaldemokratiet i kommuner med vedtak om sammenslåing. By- og regionforskningsinstituttet NIBR, OsloMet. ISSN 9788283092974. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Rapporten undersøker planlagte tiltak for fornying og utvikling av lokaldemokratiet blant kommuner med vedtak om sammenslåing (fra og med 2020) og som også deltar i Kommunal- og modernisreingsdepartementets prosjekt Fremtidens lokaldemokrati i sammenslåtte kommuner. Rapporten peker på at flere av kommunene i utvalget har en portefølje av medvirkningstiltak for den nye kommunen som til sammen tilgodeser de fleste typer «demokratiske gevinster». På den andre siden finner gjennomgangen også flere kommuner som legger opp til nye tiltak som enten er brede og inkluderende eller gir en særlig velfundert og innsiktsskapende medvirkningsopplevelse. Rapporten finner videre at man arbeider bredt med innføring og videreutvikling av digitale løsninger i de nye kommunene, og at slike opplegg ofte går sammen med satsing på medvirkningstiltak som innebærer «dypere» involvering fra deltagende innbyggere. Gjennomgangen viser også en tendens til at man legger opp til en aktiv politisk rolle for de folkevalgte i de nye kommunene.

• Danielsen, Ole Andreas; Klausen, Jan Erling & Stokstad, Sigrid (2019). Nasjonal standardisering vs. lokal autonomi: rammestyring i prinsipp og praksis. By- og regionforskningsinstituttet NIBR, OsloMet. ISSN 9788283092868. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten sammenstiller to delrapporter som belyser ulike sider av statens styring av kommunene, på to særlovsområder. Del 1 gjennomfører en analyse av styringsdiskurs og styringspraksis på helse og omsorgsområdet og opplæringsområdet, med utgangspunkt i en kvantitativ innholdsanalyse av partiprogrammer, regjeringserklæringer, stortingsdokumenter og styringsdokumenter relatert til statlig tilsyn. Del 2 gjennomfører en analyse av den statlige styringens konsekvenser for lokal autonomi, og trekker i særlig stor grad på gruppeintervjuer gjennomført med rådmenn, økonomisjefer og sektorledere i 5 kommuner. Samlet belyser de to delstudiene forholdet mellom «prinsipp» og «praksis» i statens styring av kommunene.

• Klausen, Jan Erling; Myrvold, Trine & Stokstad, Sigrid (2018). To tårn, to ledere - Hvem skal representere Oslo kommune? By- og regionforskningsinstituttet NIBR, OsloMet - storbyuniversitetet. ISSN 9788283092493. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Prosjektet har undersøkt ordførerens representasjonsrolle innenfor den modellen for kommunal parlamentarisme som er vokst fram i Oslo kommune, særlig fordelingen av representasjonsoppgaver mellom ordføreren og byrådslederen.

• Hanssen, Gro Sandkjær; Hovik, Sissel; Indset, Marthe & Klausen, Jan Erling (2017). Sammen om vannet? Erfaringer fra vannforvaltningen etter EUs vanndirektiv. By- og regionforskningsinstituttet NIBR. ISSN 9788283091397. Fulltekst i vitenarkiv
• Stokstad, Sigrid; Helgesen, Marit Kristine; Klausen, Jan Erling & Monkerud, Lars Chr. (2017). Folkevalgt lederskap og kommunal organisering. OsloMet - storbyuniversitetet. ISSN 9788283091618. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Prosjektet undersøker betingelsene for folkevalgt lederskap når kommuner velger å løse oppgaver utenfor egen driftsorganisasjon. Med grunnlag i gjeldende regelverk og tilgjengelig forskning har vi utredet hvordan ulike organiseringsformer påvirker kvaliteten i lokaldemokratiet. Vi peker på hvilke muligheter og utfordringer organisering utenfor kommunens egen driftsorganisasjon gir for de folkevalgte.

• Monkerud, Lars Chr.; Indset, Marthe; Stokstad, Sigrid & Klausen, Jan Erling (2016). Kommunal organisering 2016 – Redegjørelse for Kommunal- og moderniseringsdepartementets organisasjonsdatabase. By- og regionforskningsinstituttet NIBR. ISSN 9788283091342. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Rapporten gir en oversikt over hovedtrekkene i organisasjons- og arbeidsformer i kommuner og fylkeskommuner i 2016. Opplysningene bygger på en spørreundersøkelse til alle landets kommuner og fylkeskommuner gjennomført i første halvår 2016. Tilsvarende undersøkelser ble gjennomført i 1995, 2000, 2004, 2008 og 2012. Der det foreligger data over tid, sammenlignes funn fra 20016-kartleggingen med funn fra tidligere undersøkelser. Et hovedtrekk i utviklingen fra 2012 til 2016 er at stadig færre kommuner synes å organisere seg etter en rendyrket to-nivåmodell og at den tiltagende bruken av ulike konkurranseeksponeringstiltak frem mot 2012 bremser opp mellom 2012 og 2016.

• Lid, Stian; Winsvold, Marte; Søholt, Susanne; Hansen, Stig Jarle; Heierstad, Geir & Klausen, Jan Erling (2016). Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme – Hva er kommunenes rolle? By- og regionforskningsinstituttet NIBR. ISSN 9788283091366. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Prosjektet undersøker hvordan norske kommuner oppfatter og forebygger radikalisering og voldelig ekstremisme. Rapporten bygger på en studie av fem kommuner og deres samarbeidspartnere, og på utviklingsverksteder om dette tema med 31 kommuner. Rapporten belyser hvilke utfordringer man opplever å ha lokalt og hva kommunene i samarbeid med politi og sivilsamfunn gjør for å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme.

• Winsvold, Marte; Hanssen, Gro Sandkjær; Houlberg, Kurt; Klausen, Jan Erling; Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2015). Lokalpolitisk lederskap og medvirkning ved kommunesammenslåinger. Institutt for samfunnsforskning. ISSN 9788277634753. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Sommeren 2014 ga Stortinget sin tilslutning til regjeringens forslag om å gjennomføre en kommunereform i Norge, med det mål å skape større og mer robuste kommuner. En slik reform stiller store krav til lokalt politisk lederskap – både for å sikre at den sentralt initierte reformen oversettes på en måte som gjør den relevant lokalt og for å fatte en godt forankret beslutning om hvorvidt man skal slå seg sammen og i så fall med hvem. I en nysammenslått kommune kreves lokalt politisk lederskap for å integrere og skape oppslutning om den nye kommunen. Reformen kaller også på tiltak for medvirkning fra befolkningens side. I selve sammenslåingsprosessen skal befolkningen høres, og i en ny og sammenslått kommune med relativt sett lengre avstand mellom folk og folkevalgte, kan det være behov for nye kanaler for politisk deltakelse. I dette prosjektet undersøker vi hva som kreves av politisk lederskap og medvirkning for å få til gode kommunesammenslåingsprosesser og for å sikre et godt lokaldemokrati i nye sammenslåtte kommuner. Funnene fra prosjektet kan gi kommuner som står foran eller er oppe i en kommunesammenslåingsprosess, innspill til hvordan de skal gå frem for å sikre godt lokalt politisk lederskap og god medvirkning i ulike faser av sammenslåingsprosessen.

• Bjørnsen, Hild-Marte; Klausen, Jan Erling & Winsvold, Marte (2015). Kommunale selskap og folkevalgt styring gjennom kommunalt eierskap. OsloMet - storbyuniversitetet. ISSN 9788283090499. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dette er sluttrapporten fra prosjektet «Kommunale selskap og folkevalgt styring gjennom kommunalt eierskap» som NIBR har gjennomført i 2014 på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). Siktemålet med prosjektet har vært å undersøke hvordan norske kommuner ivaretar hensynet til god folkevalgt styring over den delen av kommunens virksomhet som er organisert som egne selskaper. Rapporten undersøker den folkevalgte styringen over selskaper organisert etter aksjeloven og IKS-loven. Både AS og IKS er selvstendige rettssubjekter, og har dermed en spesielt selvstendig stilling sammenlignet med andre virksomheter som drives av kommunen. Dermed er det grunn til å tro at utfordringene knyttet til det å oppnå god folkevalgt styring er spesielt påtagelige i disse tilfellene. Kriteriet for vurderingene av god folkevalgt styring er de fire dimensjonene pålitelig, ansvarlig, borgernært og effektivt styre.

• Askim, Jostein; Baldersheim, Harald; Klausen, Jan Erling; Renå, Helge; Smith, Eivind & Zeiner, Hilde Hatleskog (2013). Hvordan påvirker det statlige tilsynet kommunene og det lokale selvstyret? By- og regionforskningsinstituttet NIBR. ISSN 9788270719914. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Rapporten beskriver og vurderer det statlige tilsynets virkninger på kommunene og det lokale selvstyret. Disse virkningene vurderes i lys av regionale tilsynsmyndigheters praksis, styringen av tilsynet fra sentrale statlige sektormyndigheter og gjennom lovgivningen og forskriftsverket. Det gis anbefalinger om endringer av dagens ordning. Tilknyttet prosjekt Hvordan påvirker det statlige tilsynet kommunene og det lokale selvstyret?

• Hanssen, Gro Sandkjær; Klausen, Jan Erling & Winsvold, Marte Slagsvold (2013). Erfaringer med nærdemokratiske ordninger i Norden. By- og regionforskningsinstituttet NIBR. ISSN 9788270719761. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Rapporten oppsummerer en del av erfaringene med nærdemokratiske ordninger i de nordiske landene, grovt sett siden 1960-tallet. Det vises hva slags ordninger som har vært prøvd ut, bakgrunnen og hensikten med dem, og hvordan de har fungert i praksis.

• Klausen, Jan Erling; Arnesen, Sveinung; Christensen, Dag Arne; Folkestad, Bjarte; Hanssen, Gro Sandkjær & Winsvold, Marte Slagsvold [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2013). Medvirkning med virkning? Innbyggermedvirkning i den kommunale beslutningsprosessen. By- og regionforskningsinstituttet NIBR. ISSN 9788270719747. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Rapporten viser hvordan norske kommuner trekker innbyggere med i politiske beslutningsprosesser mellom valg, og hvilke erfaringer de har med ulike ordninger. Betydningen av ulike ordninger for innbyggernes deltakelse, beslutningsprosessene og resultatet av beslutningene diskuteres også, samt hvilke ordninger som egner seg når og for hvem.

• Myrvold, Trine; Zeiner, Hilde Hatleskog; Blåka, Sara; Renå, Helge; Winsvold, Marte Slagsvold & Klausen, Jan Erling (2013). Framtidens kommune – kriterier for politisk oppslutning. By- og regionforskningsinstituttet NIBR. ISSN 9788270719921. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Rapporten vurderer hvilke oppgaver og ansvarsområder det vil kunne være allmenn politisk oppslutning om at kommunene skal ha i overskuelig framtid, og hvilke konkrete endringer i oppgavefordelingen mellom nivåene det vil kunne være oppslutning om å gjennomføre i inneværende stortingsperiode. Rapporten bygger på en gjennomgang av partienes programmer og annen dokumentasjon, samt omfattende informantintervjuer. Rapporten inneholder også en oppsummering av innspill fra KS’ fylkesstyrer om en mulig reform av kommunestrukturen.

• Klausen, Jan Erling; Arnesen, Sveinung; Christensen, Dag Arne; Folkestad, Bjarte; Hansen, Gro Sandkjær & Winsvold, Marte Slagsvold [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2013). Medvirkning med virkning? Innbyggermedvirkning i den kommunale beslutningsprosessen. Norsk institutt for by- og regionforskning. ISSN 9788270719747. Fulltekst i vitenarkiv
• Indset, Marthe; Klausen, Jan Erling; Møller, Geir Holtan; Smith, Eivind & Zeiner, Hilde Hatleskog (2012). Likeverdighet mellom stat og kommunesektor. Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR), Telemarksforskning. ISSN 9788270719372. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten har tatt utgangspunkt i målet om at forholdet mellom stat og kommune skal være preget av partnerskap og likeverdighet, slik skiftende regjeringer og Storting har gått inn for siden begynnelsen av 1990-tallet. Hva er den formelle statusen for denne likeverdigheten, og hvor stor er den reelle likeverdigheten? Hvilke tiltak kan være aktuelle for å øke likeverdigheten?

• Klausen, Jan Erling; Saglie, Inger-Lise; Stokke, Knut Bjørn & Winsvold, Marte (2012). Klimatilpasning og byplanlegging i fire norske byer. OsloMet - storbyuniversitetet. ISSN 9788270719280. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Forventede klimaendringer vil skape endrede betingelser for byplanlegging. Prosjektet undersøker hvordan måten aktørene i byplanlegging koordineres på har betydning for norske byers tilpasning til fremtidige klimaendringer.

• Smith, Eivind; Indset, Marthe; Klausen, Jan Erling & Winsvold, Marte Slagsvold (2011). Samordning av statlig tilsyn og systemrevisjon som tilsynsmetode. OsloMet - storbyuniversitetet. ISSN 9788270719105. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Innføringen av §60e i kommuneloven har gitt fylkesmennene ansvar for å samordne statlig tilsyn med kommunene. Prosjektet har undersøkt hvordan denne samordningen fungerer i praksis. Rapporten vurderer også systemrevisjon som tilsynsmetode, og fylkesmannens bruk av dokumentasjon fra kommunens egenkontroll. Tilknyttet prosjekt Kartlegging og analyse av samordning av tilsyn og systemrevisjon som tilsynsmetode

• Higdem, Ulla; Klausen, Jan Erling; Hanssen, Gro Sandkjær & Skålholt, Asgeir (2011). Regionalt framsyn Hedmark – gjennomgang og presentasjon av et regionalt framsynsprosjekt i Hedmark. Østlandsforskning AS. ISSN 9788273566782. Fulltekst i vitenarkiv
• Kittelsen, Elin; Christensen, Dag Arne; Aars, Jacob; Hanssen, Gro Sandkjær & Klausen, Jan Erling (2010). Evaluering av innbyggerinitiativordningen. OsloMet - storbyuniversitetet. ISSN 9788270718627. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Rapporten presenterer en evaluering av innbyggerinitiativordningen, hvor formålet har vært å studere måten ordningen er tatt i bruk i kommunene. Dette har vært gjort gjennom brede kvantitative og kvalitative undersøkelser. Studien har sett på om ordningen er kjent, hvordan den er blitt tatt i bruk, og hvordan ulike aktører vurderer ordningen.

• Hanssen, Gro Sandkjær; Lund-Iversen, Martin; Kittelsen, Elin; Klausen, Jan Erling & Winsvold, Marte (2008). Governance for Sustainability (G-FORS) – Norway National Report. Norwegian Institute for Urban and Regional Research. ISSN 9788270717156. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The G-FORS STREP has developed an innovative analytical model for the study of governance for sustainability, focusing on the synergy between governance modes and different forms of knowledge, taking into account the rapid changes in the knowledge society. The analysis is based on case studies in nine countries.

• Lorentzen, Håkon Wergeland; Klausen, Jan Erling; Berglund, Frode & Waldahl, Ragnhild Holmen (2007). Frivillighet i storby. Institutt for samfunnsforskning. ISSN 9788277632483. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Tema for rapporten er kommunal politikk og virkemiddelbruk overfor frivillige organisasjoner og aktiviteter. Analysen omfatter byene Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand og er tuftet på kommunal bruk av fire virkemidller overfor organisasjonene: -Kontante støtteordninger til organisasjonene. -Råd/utvalg som fremmer kommunikativ samhandling. -Midler til organisasjonenes infrastruktur. -Delegasjon av administrativ myndighet til organisasjonene.Undersøkelsen bygger på i alt 15 case-studier i de fem byene, tre i hver by, og disse er fordelt på gruppene unge, etniske minoriteter og eldre. Analysen viser at det er store variasjoner i hvordan de ulike virkemidlene benyttes. Ett og samme virkemiddel kan være ulikt utformet i de forskjellige byene. Bruken av virkemidler varierer også mellom sektorer. Vi fant at kontant støtte er det virkemidlet som hyppigst er i bruk. Kontant støtte brukes i individuelle avtaler mellom kommunen og organisasjonen og hvor kommunen støtter et stort antall mindre lag og foreninger. Råd og utvalg er en måte å samle bredere segment av befolkningen på, som eldre, yngre, innvandrere eller beboere i et område. Dette virkemidlet utformes på ulike måter, avhengig av om hensikten er å styrke kommunikasjonen med politikere og administrasjon, eller om poenget er å samle ulike sivile grupper. Frivillig infrastruktur får kommunale støtte gjennom midler til hus, lokaler, idrettsanlegg, sentre og lignende. Bruken av dette virkemidlet følger ikke noe systematisk mønster, verken i, eller mellom kommunene. Det er et hyppig brukt virkemiddel som gir mange organisasjoner betydelig, men skjult kommunal støtte.Bruk av organisasjonene for forvaltningsformål fant vi i enkelte, spredte tilfeller. Dette virkemidlet var i hovedsak knyttet til organisasjonenes ønsker om å forenkle egen saksbehandling.

• Klausen, Jan Erling & Skålnes, Sigrid (2007). Fylkeskommunal oppgavedifferensiering – Sluttrapport. Norsk Institutt for by- og regionforskning. ISSN 9788270716920. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dette er sluttrapporten fra evalueringen av forsøk med fylkeskommunal oppgavedifferensiering. Evalueringen er gjennomført av NIBR i perioden 2004-2007, på oppdrag fra KRD. Det er Oppland fylkeskommune og to regionråd - Vestlandsrådet og BTV-rådet - som har vært deltakere i forsøkene. Evalueringen undersøker blant annet hvordan deltakerne i forsøkene har utført utøvelsen av et antall oppgaver som er overført fra statlige organer, og hvilken betydning forsøkene har hatt for deltakernes utøvelse av sin rolle som regional utviklingsaktør.

Se alle arbeider i NVA