Om prosjektet
Dagens utslippsreduksjoner er langt fra tilstrekkelige for å nå målene i Parisavtalen, noe som fordrer netto null klimagassutslipp innen 2050. Samtidig er det en fare for at arbeidet med avkarbonisering nedprioriteres på grunn av Covid-19-pandemien og den resulterende økonomiske nedgangen.
Forskning tyder på at nedgangstider gjerne får så vel enkeltpersoner som regjeringer til å prioritere fornyet økonomisk fremgang fremfor klima. Nedgangstider medfører imidlertid også muligheter for grønn økonomisk vekst, f.eks. ved at økonomien stimuleres gjennom investeringer i utslippsfri infrastruktur (som jernbane), elektrifisering av transportsektoren (flere ladestasjoner), strengere krav til energieffektiviteten i nybygg, og mer fornybar energi.
CLIMREC vil kartlegge i hvilken grad klima blir prioritert som del av de viktigste utslippslandenes anstrengelser for å få økonomien på fote igjen etter Covid-19.
CLIMREC fyller både et empirisk og et teoretisk tomrom i litteraturen om klimapolitikk. Prosjektet vil kombinere sammenliknende analyser av alle G20-landenes økonomiske stimuleringspakker med detaljstudier av åtte økonomier på ulike utviklingsnivåer (Canada, India, Kina, Mexico, Storbritannia, Sør-Korea, Tyskland og USA). To faktorer er trolig viktige for at noen land prioriterer klima sterkere i sine stimuleringspakker enn det andre land gjør. Den første faktoren er den relative styrken til ulike innenlandske økonomiske interessegrupper. Den andre er i hvilken grad landets politiske system åpner for påvirkning fra interessegrupper. Vi tror at høy prioritet til avkarbonisering i stimuleringspakker er minst sannsynlig i land der interessegrupper har relativt god adgang til politiske prosesser, samtidig som det finnes sterke interesser knyttet til olje, gass eller kull.
