FRP-problemet

Vi har to i regjeringen som priser kvinnebevegelsen foran 8.mars, og en i regjeringen som skjeller den ut, skriver Hege Skjeie.

Man kan ikke bare sende Frp-ere ut i det frie ytringsrom. Da undergraver de fluksens regjeringsplattformen, mener Hege Skjeie. Bilde: Wikicommons

Det er ikke bare Per Sandberg som er et regjeringsproblem. På torsdag rykket også Sylvi Listhaug ut, i oppvarming til 8. mars. Der Sandberg så Krf-ere marsjere i fremste rekke for kalifatet, ser Listhaug  kvinnebevegelsen som  et eneste stort svik mot muslimske medsøstre. Den «såkalte» kvinnebevegelsen, skrev Listhaug i VG, vet ikke hva solidaritet er, og protesterer hverken mot tvangsgifte, niqab eller kjønnslemlestelse. Den hegner om sine bittesmå og uvesentlige paroler, mens muslimske kvinner lider verden rundt.

Et regjeringsproblem

Hvordan er det et regjeringsproblem? Jo, samme torsdag sto både statsminister Erna Solberg (H) og likestillingsminister Solveig Horne (Frp) på en talerstol i Litteraturhuset i Oslo og takket kvinnebevegelsen – samt resten av sivilsamfunnet - for det globale engasjementet for likestilling og kvinners rettigheter. FNs generalsekretær har gitt Erna Solberg en sentral rolle i pådriverarbeidet for nye bærekraft-mål; «post 2015» mål for verdenssamfunnet, som det heter på diplomatspråk. Her fronter også Solberg likestillingssaker, fortalte hun. Likestillingsministeren arbeider på sin side med nye likestillingsmål her hjemme. Ingen hadde klart seg, i følge dem selv, uten samrøret med bevegelsen(e). Tusen hjertelig takk for at dere finnes og tar tak, sa de.

Da har vi to i regjeringen som priser kvinnebevegelsen foran 8.mars, og en i regjeringen som skjeller den ut. Jeg syntes selv det var trist da SV-erne i sin tid ga opp modellen med regjeringsprotest på stortingsplenen og i stedet stengte styringsdøra bak seg.  Men nå synes det ganske klart at heller ikke dagens regjering har funnet løsningen på plen-problemet. Man kan ikke bare sende Frp-ere ut i det frie ytringsrom. Da undergraver de fluksens regjeringsplattformen.

Hornes tilnærming

For Solveig Horne (Frp) har nå i et halvt år samtalt med ulike deler av den bevegelsen Sylvi Listhaug (Frp) forakter. Her har hun bedt om stadig nye innspill til likestillingspolitikk her hjemme, som hun snart skal presentere i en egen stortingsmelding. Kvinnebevegelsen har hatt mer på hjertet enn steinhard religiøst begrunnet kvinneundertrykking. Den blir garantert et tema i meldingen, og likestillingsministeren kommer nok til å strekke seg langt. Men spørsmålet er om dårlig diskrimineringsvern, seksualisert sjikane, kjønnsdelt arbeidsmarked og strukturell deltid også her blir som navlelo å regne for landbruksministeren? Hvem vet, kanskje må også denne regjeringen – om bare et lite øyeblikk – lukke styringsdøra for å samsnakkes om hvor stor dagsordenen for hjemlig likestillingspolitikk skal være?

Poenget med hele den verdensordenen som også statsministeren nå bærer ansvar for, er jo at internasjonale anbefalinger og bærekraft-mål blir gjennomført i medlemslandenes nasjonale politikk. Når for eksempel Norge har ratifisert FNs kvinnekonvensjon, så rapporterer også norske myndigheter til FN om den praktiske gjennomføringen av konvensjonen i norsk rett og forvaltning. I praksis rapporterer man da om likestillingspolitikk fra a til å, om likestillingstiltak i utdanning, arbeidsliv og familieliv, om statens arbeid mot diskriminering, trakassering og vold.  Alt dette er viktig, og man lager ikke en rapport om tiltak mot tvangsgifte, niqab og kjønnslemlestelse – punktum. I diskusjonen av regjeringsrapportene deltar likestillingsorganisasjonene også. FN-systemet hviler tungt på sivilsamfunns-korrektiver. Det vet styringsverket godt, og derfor blir litt stusslig, her hjemme, når et regjeringsmedlem skjeller sivilsamfunnet ut.

Plenen er inkorporert

Men oops, det var jo ikke regjeringsmedlem Listhaug var, i VG-utblåsningen. Den signerte hun som «leder av Frps kunnskaps- og familieutvalg». Det vil si at det er Jensen-modellen som følges: som partileder mener som kjent Siv Jensen av og til litt andre ting enn hun mener som finansminister. Da så. Plenen er inkorporert, vil vel Frp si.

Jeg holder med Sylvi Listhaug i en ting. Paraply-parolen foran morgendagens 8.marstog i Oslo er «Stopp regjeringas angrep på kvinners rettigheter!». Det er en ensidig uklok parole. Den hindrer folk fra å delta, som ellers ville gått i tog. Den gjør kvinners rettigheter til partipolitisk spinn, og det er hverken rett eller rimelig. Hadde hver 8. mars hatt en slik parole, kunne vi kanskje konkludert med at kvinnebevegelsen i Norge jammen er en systematisk maktkritisk bevegelse. Men det har den altså ikke alltid vært.

Kommentar i DN, lørdag 7. mars 2015

Av Universitetet i Oslo, Hege Skjeie, professor i statsvitenskap
Publisert 10. mars 2015 10:58 - Sist endret 10. mars 2015 10:58