Unge delegater
Førstkommende helg, 1.-3.april, møtes Venstre (V) til landsmøtesamling i Trondheim. At partiet er Stortingets eldste og minste parti er kanskje en smule ironisk ettersom delegatenes gjennomsnittsalder er den laveste blant alle Stortingspartiene (cirka 42 år) og størrelsen (218 delegater i 2009) på landsmøtet er fjerdestørst, bare overgått av de tre store (Ap, H og FrP). Det lave aldersgjennomsnittet skyldes at V, gjennom blant annet fast representasjon for ungdomspartiet og studentorganisasjonen, har en stor andel delegater som er under 30 år. Faktisk utgjør studentene en av de tre store yrkesgruppene på Vs landsmøte (noe partiet deler med to partier på venstresiden, SV og Rødt). De to største yrkene er imidlertid akkurat som i de andre Stortingspartiene: (1) overordnende stillinger (med en liten overvekt i favør offentlig sektor hos V) og (2) fagfunksjonærer i velferdstatens yrker. Størrelse, alder og yrkessammensetning er imidlertid bare tre av mange interessante kjennetegn som hjelper oss å beskrive Vs landsmøte. F.eks. har det gamle motkulturpartiet som ett av kun to partier sin geografiske forankring på Vestlandet. I likhet med KrF kommer hovedtyngden av delegatene fra denne landsdelen. Kanskje er det derfor landsmøteprogrammet er kledd i en vakker nynorsk språkdrakt?
Høyt utdanningsnivå
Det aller mest slående ved Vs landsmøtedelegater er imidlertid et usedvanlig høyt utdanningsnivå. Lærerpartiet ligger milevis foran de andre. Kanskje ikke så overraskende når valgundersøkelsene viser at dette også gjelder partiets velgere. Hele 4/5 av delegatene har fullført en universitets- eller høyskoleeksamen av høyere eller lavere grad. Gjennomsnittet for alle partiene ligger på så vidt over 3/5. Rike er delegatene imidlertid ikke, snarere ligger de her midt på treet. 3 av 10 har en bruttoinntekt på over 500 000. I de ”rike” partiene, FrP og Høyre, gjelder dette over halvparten. Mens i ”fattige” SV kan bare 1/5 vise til en slik inntekt.
Individualisme i ryggraden
I politisk forstand er det neppe tvil om at dagens V kjennetegnes av en liberal ideologi. Verdiliberale holdninger til f.eks. innvandring og asylproblematikk og sosialliberale synspunkter på statens rolle i økonomien. De fleste av delegatene plasserer seg således enten i sentrum eller litt til høyre i norsk politikk. Individualismens sitter imidlertid i ryggraden til delegatene og partiet er f.eks. en av de skarpeste kritikerne av de store kollektive organisasjonenes innflytelse i det norske samfunnet. Spørsmålet er om dette også viser seg i delegatenes levemåte og bakgrunn. Og jammen er det ikke slik at partiet har den desidert laveste andelen av gifte eller samboere av alle partiene på Stortinget. ”Bare” litt over 6 av 10 delegater lever i et slikt etablert parforhold, mens hele 1 av 4 er lever alene. Den samme individualistiske holdningen viser seg også ved at relativt få av delegatene har arvet partiengasjementet fra sin far. Sammenlignet med andre partier med lange tradisjoner som Ap, Sp og KrF hvor henholdsvis 3, 4 og 4 av 10 er medlem av samme parti som sin far, gjelder dette bare 1 av 10 hos V.
Skal lære av søsterparti i Sverige
Det blir sikkert god stemning til helgen når disse unge, høyt utdannede, enslige vestlendingene møtes i ”barteland”. Foruten landsmøtets vanlige poster – behandling av ”politiske fråsegner”, godkjenning av årsmeldinger og festmiddag – skal landsmøtet gjestes av en rekke fremtredende liberalere fra nært og fjernt. For til tross for V for øyeblikket bare har to representanter på Stortinget, har partiet et bredt internasjonalt nettverk. F.eks. er Sergei Mitrokhin, leder av Yabloko, Russlands liberale parti, invitert for å snakke om ”et liberalt Russland” - eller kanskje rettere sagt: fraværet av noe slikt (altså, liberale verdier i vårt naboland i øst). Selv om dette definitivt er et interessant og viktig tema, knytter det seg - i forhold til Vs fremtidige posisjonering og strategier her hjemme - større spenning til Jan Bjørklunds foredrag. I løpet av en halv time skal den populære partilederen og utdanningsministeren fortelle hva V kan lære av sitt svenske søsterpartis suksess i svensk politikk. Etter et dårlig valg i 1998, har Folkpartiet fått et gjennomsnitt på 9,3 prosent ved valgene til Riksdagen det seneste tiåret. Dessuten har partiet akkurat gått inn i sin andre periode som regjeringsparti under ledelse av Fredrik Reinfeldt. I Sverige har det blitt hevdet at Folkpartiet har gjennomgått en "kulturrevolusjon" (Svenska Dagbladet 08.09.07), men en analyse av Katarina Barrling Hermansson peker imidlertid i retning av at partiet, med den mer kompromissløse yrkesoffiseren Bjørklund i spissen, står trygt plassert i en nyanserende, resonnerende og teoretisk inspirert partikultur.
Evig optimist
Om V kan lære noe av dette gjenstår å se. Det er neppe tvil om at partiet vil tilbake i regjeringskontorene i Norge etter 2013. Gjerne med Høyre, men definitivt ikke med FrP. Delegatene foretrekker faktisk heller en ren Arbeiderpartiet-regjering enn å gi FrP en plass ved maktens bord. Partileder Trine Skei Grande er, ifølge Aftenposten (28.03.11), en ”evig optimist”. Det er nok en nødvendig egenskap for en leder i et parti hvis oppslutning nesten bare har gått én vei siden begynnelsen, og det er nedover (se graf).
Følg med på bloggen neste uke. Da vil en liknende analyse bli gjort i forbindelse med Arbeiderpartiets landsmøte.