Landsmøtesesong mot slutten
Landsmøtesesongen nærmer seg slutten, men først skal høyresiden – representert ved Høyre (H) og Fremskrittspartiet (FrP) – ha sine landsmøter. Første mann ut er Høyre, som til tross for lillebrorstempelet ved to de seneste stortingsvalgene (2005 og 2009) vanligvis får større oppslutning enn FRP når de politiske slagene utkjempes i kommunene. Bernt Aardal har dessuten vist at Høyre også gjør det bedre ved lokalvalg enn ved stortingsvalg – ved tre av de fire siste kommunevalgene har Høyre gått markant frem i forhold til forrige stortingsvalg. Nå som NRKs nyeste måling dessuten viser en oppslutning på 27 % for Norges nest eldste parti, blir det nok god stemning på Scandic Hotell på Holbergs plass denne helgen.
Konservative kulturelle koder
Tradisjonelt har landsmøtene spilt en mindre rolle i Høyre (og delvis i Venstre) enn hos Arbeiderpartiet. Ulf Torgersen er blant de som har observert at mens man i de historiske verkene om Høyre bare sporadisk ”... berører vedtak på landsmøtene, så er Arbeiderpartiets historie ... mye skrevet som historien om landsmøtene og vedtakene som er fattet der”. Høyre har likevel en rekke konservative kulturelle koder som forteller om partiet sjel og historie.
For det første åpnes landsmøtet relativt høytidelig med nasjonalsangen Ja, vi elsker– og avsluttes med Gud signe vårt dyre fedreland (sanger som FrP ikke ville sunget – for de synger ikke, men som Dansk Folkeparti ville vært svært fornøyd med). Som tidligere nevnt på denne bloggen synger hele venstresiden Internasjonalen(om enn i med ulik innlevelse i dag), ettersom klassekampen opprinnelig var – og delvis fortatt er – en politiske kamp bortenfor nasjonalstatens grenser. Sangene som Høyre synger markerer på sin side at det var nasjonalstatensom historisk stod i fokus hos Høyre. Betoningen av det nasjonalevar rett og slett en strategisk måte å dempe de klassemotsetninger som venstresiden forsøkte å mobilisere på bakgrunn av. Venstresidens klassekamp ble ansett som dypt anti-nasjonal.
For det andre har Høyre alltid – i tråd med konservativ tekning – vært tilbøyelig til å forsvare de etablerte hierarkier og institusjoner. Til nød kunne man støtte en eventuell rolig reformering. Uansett, i dag kommer dette til synet ved en klar støtte til monarkiet – en udemokratisk etterlevning fra fordums tid. Landsmøtet begynner med sende en hilsen til Kongen og ved at landsmøtefesten innledes med Konges skål. Nåværende stortingsrepresentant og parti-ideolog, Torbjørn Røe Isaksen, forklarte i 2005 at for ham står ”Kongehuset […] for det motsatte av valgkamper: samling, ikke polarisering”. Og at det i dagens turbulente tid er “… viktigere enn noen gang å holde fast ved noen av de institusjonene som samler oss.” (Bloggen Lille Blå 19.september 2005).
For det tredje finner vi også en rest av verdikonservatismen på tampen av landsmøtet. Høyre går riktignok ikke så langt som KrF som alltid er ferdig før søndagsgudstjenesten er i gang, men det er likevel satt av tid til en ”kirkepause” på landsmøtets siste dag. Ifølge en del av de yngre delegatene kan det virke som denne tradisjonen er mer i navnet enn i gavnet. Så vidt undertegnede fikk med seg var det svært få delegater som brukte den avsatte tiden til å gå i kirken på landsmøtet for to år siden.
For det fjerde er den politiske debatten på Høyres landsmøter dannet og rolig – i god konservativ ånd. Ifølge daværende statsminister Kåre Willoch er forklaringen at Høyre har “… en bedre utviklet organisasjonskultur [enn Arbeiderpartiet], hvor eventuell uenighet blir grundig behandlet på forhånd og løsningen funnet” (Dagbladet 29. mai, 1985). Mens Ap-ledelsen opplever at delegatene trosser ledelsens oppfordringer (f.eks. i avstemningen om EUs postdirektiv for noen uker siden), er slike hendelser langt sjeldnere hos Høyre. Det har således vært sagt at Høyres landsmøte i større grad er en ”gallaforestilling”, mens Arbeiderpartiet er et ”politisk verksted”. Skillene er neppe så tydelige lenger.
Delegatsammensetning: noen utviklingstrekk og partisammenligninger
Hvem er så disse menneskene som møtes for ta del i disse kulturelle ritualene?
Størrelse. Først kan vi slå fast de er mange. Høyres landsmøte er et stort landsmøte. Kun Arbeiderpartiet har større. I begynnelsen (1893-1896) var det i overkant av 30 delegater, hvilket er lik størrelsen på Kystpartiets landsmøte, hvis vi skal sammenligne med et av dagens partier. Over 100 år senere – tidlig på 2000-tallet – var imidlertid tallet steget til rundt 280 delegater. I 2009 møtte 298 delegater til Høyres tre dager lange landsmøte. Med utgangspunkt i den daværende medlemsmassen utgjorde landsmøtet dermed 1.2 % av Høyres totale antall medlemmer – hvilket betyr at nåløyet for å bli delegat er litt større enn hos Ap, men mindre enn hos SV og V.
Geografi. I likhet med AP og FrP kommer flesteparten av delegatene fra Østlandet. Slik var det også i partiets innledende fase på slutten av 1800-tallet. I årene etter at partiet ble stiftet var det faktisk bare 1/8 av tillatte delegater fra Vestlandet og Nord-Norge som tok seg turen til Høyres landsmøter. Dette var områder hvor organisasjonsutbyggingen kom sent i gang og hvor Høyre stod svakt også blant velgerne.
Kjønn. Kjønnsfordelingen hos Høyre er, som hos de fleste borgerlige partier, preget av en relativt sterk overvekt av menn. På landsmøtet i 2009 var forholdet 60 % menn og 40 % kvinner, hvilket betyr at det var cirka 50 % flere menn enn kvinner. Av partiene på Stortinget, er det bare FRP som har en skjevere fordeling. Blant medlemmene til Høyre er det imidlertid enda større overvekt av menn, men det er et mønster vi gjenkjenner fra alle partier (med unntak av SV og KrF).
Alder. Når det gjelder alder ligger Høyre ganske midt på treet. For stortingspartiene er det generelt lite variasjon, selv om KrF og Sp ligger litt over og Ap og SV litt under, og Venstre utpeker seg som svært ungdommelige. I 2009 var gjennomsnittsalderen på Høyres delegater 46 år. For ti år siden var det imidlertid nesten to år mindre. Og med unntak av Ap og V, gjelder denne trenden alle partiene. Hvorvidt slike endringer er uttrykk for naturlige svingninger (generasjoner som kommer og går) eller om det gir uttrykk for at landsmøtene eldes mer generelt er det imidlertid vanskelig å si noe sikkert om.
Utdanning. Også med hensyn til utdanningsnivå er Høyre midt på treet sammenlignet med de andre partiene. Rundt ¾ delegater har ’høy utdanning’ (definert som påbegynt høyskole- eller universitetsstudier). Og i likhet med resten av landsmøtene og i resten av samfunnet, foregår det en akademisering av Høyres landsmøte hvis vi ser på utviklingen over tid. Mens litt over 4/10 av delegater hadde høy utdanning midt på 1980-tallet, er andelen altså nesten doblet i dag.
Inntekt. Det kanskje mest slående med delegatene til Høyre er deres inntekt, selv om de faktisk ser ut til å være litt fattigere enn FrP! (mer om dette når FrP har sitt landsmøte). Høyre er imidlertid det partiet med flest delegater med ’høy inntekt’. Over halvparten (rundt 55 %) har en bruttoinntekt på over 500 000 kr. Slikt sett speiler delegatene medlemmene ganske godt. Hos partimedlemmene tjener hele 1/5 over 700 000 (som er vår høyeste kategori). Nærmest konkurrent når det gjelder partimedlemmenes inntekt er Venstre, hvor 1/10 havner i samme toppkategori.
Sektor og yrke. Til slutt skal vi se kort på sektortilhørighet og yrkesbakgrunn. Ikke overraskende er det flest fra privat sektor hos Høyre. 54 % kommer fra denne sektoren, mens 39 % kommer fra offentlig sektor. Bare FrP har flere fra privat sektor. Den resterende andelen på 7 % fra frivillige organisasjoner, er den laveste av alle partiene. Det mest markante yrket – dvs. det yrket hvor Høyre skiller seg fra andre partier – er selvstendig næringsdrivende. Hele 1/10 delegater oppgir å tilhære denne yrkeskategorien. Sett under ett likner imidlertid yrkesbakgrunnen til Høyres delegater mye på de andre partiene, selv om våre kategorier muligens er litt for generelle til å fange opp noen (viktige) nyanseforskjeller. I all hovedsak har delegatene enten en overordnet stilling i privat/offentlig virksomhet eller de arbeider som fagfunksjonær (enten i velferdstatens yrker eller som økonom, ingeniør o.l.).
Mobilisering
Gjennom et vellykket landsmøte håper ledelsen i Høyre på at disse rike og velutdannede mennene fra privat sektor og sin beste alder, gjerne bosatt på Østlandet, skal gi et avgjørende bidrag til å realisere ambisjonen om ”... 432 friske høyrebølger på valgdagen”, slik kommentator Håvard Narum formulerer det i dagen utgave av Aftenposten. På den måten vil partiet stå enda sterkere frem mot stortingsvalget om drøye to år.
Dette innlegget inngår i en serie om partienes landsmøter. Du kan også lese om Venstre, Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet på denne bloggen. I løpet av helgen kommer det dessuten et innlegg om partiet Rødt som holder valgkampkonferanse i Oslo denne helgen. Siste innlegg i serien kommer noen dager før FrP skal holde sitt landsmøte.