Lars Erik Kjekshus

• Moen, Helga Wallin & Kjekshus, Lars Erik (2026). Building Trust With Trust? A Qualitative, Exploratory Study of Implementing a Trust Reform in a Norwegian Municipality. Administration & Society. ISSN 0095-3997. 58(8), s. 843–872. doi: 10.1177/00953997261459593. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  What does a more trust-based governance reform look like in practice? This qualitative, exploratory study contributes to a relational view of reform design and implementation. Findings from documents and semi-structured interviews with municipal managers were analyzed using a theoretically developed framework for maintaining and building organizational trust through governance reform. The studied trust reform had an open design, and managers were given high organizational autonomy. The analysis shows that a trust reform paradoxically needs to be built with trust, with a combination of local organizational autonomy, increased clarity in the design specifications from central authorities, and/or organizational support and guidance.

• Moen, Helga Wallin & Kjekshus, Lars Erik (2026). Municipal trust reform: A vague reform without direction, or a window of opportunity? Beta – Scandinavian Journal of Business Research. ISSN 0801-3322. 40(2), s. 1–25. doi: 10.18261/beta.40.2.1. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This paper explores the scope of action in healthcare and public reform processes by analyzing a “trust reform” in which actors were given significant organizational and professional autonomy. The study draws on observation, document reviews, and interviews with 18 actors at various organizational levels in one city district. Employing translational and implementation studies and theories, we find that the open and vague reform creates a space for it to be developed and adapted at the local level, allowing local managers to implement substantial changes within health and care services. This study contributes to discussions on governance and organizational change by proposing a conceptual framework for working with public reforms. Our findings suggest that reform design benefits from being tailored to local reform capabilities through a balance of involvement, support, and specification.

• Alexandersen, Line Stig; Klemsdal, Lars & Kjekshus, Lars Erik (2025). Bridging the relevancy gap in higher education via project-based learning: The significance of the personal experience of learning from conflict. Social Sciences & Humanities Open (SSHO). 11. doi: 10.1016/j.ssaho.2025.101451. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Bridging the gap between higher education and working life is a central quest for both academia and industry. This article explores learning from conflict in project-based education as a tool for bridging the gap between education and work. A case of a project-based learning programme in the social sciences at graduate level at the University of Oslo is analysed with regard to assessing learning outcomes. The data comes from two empirical sources: In-depth interviews with 8 students conducted in May 2022 and a document analysis of 165 student reflection notes written between 2017 and 2022. An important difference between working life and the educational setting is the experience of working together towards a common goal. In contrast to ordinary educational settings aimed at individual knowledge acquisition, project-based learning creates a context for practicing cooperation and for handling conflict. We find that the experience and handling of conflict represents a significant learning outcome for the students as preparation for the working life. The takeaway from the analysis is that task conflicts create opportunities for learning in several ways, given that they occur in safe contexts. Conflict creates opportunities for learning about the significance of differences in perspectives for a productive outcome of collaboration, both in terms of broadening participants' epistemological perspectives and their relational tolerance. Conflicts also provides an opportunity to learn to overcome disagreement to broaden epistemological horizons and relational tolerance. We found that the articulation of task conflict early in the project phase could reduce the potential for escalation of relational conflict later. Finally, conflicts also offer the opportunity to practise standing one's ground in conflicts or disharmonious situations, to endure criticism professionally and to develop a professional attitude towards cooperation. Conflicts should be promoted and not avoided, even though close mentoring by the supervisor during the project period is crucial for positive learning outcomes.

• Kjekshus, Lars Erik & Bygstad, Bendik (2024). Competing institutional logics in healthcare organizations: theorising digitalism. Journal of Health Organisation and Management. ISSN 1477-7266. 38(8), s. 1299–1315. doi: 10.1108/JHOM-03-2024-0107. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Purpose The digitalisation of healthcare services has proven to be difficult, with numerous negative effects. We argue that the reason for the problem is not poor project management, but a clash of different institutional logics. The aim of this article is to explore, define and theorise the concept of digitalism, as a term for a new institutional logic in contrast to other, more known logics in organisations, such as managerialism and professionalism, to better understand processes of digitalisation. Design/methodology/approach We illustrate our arguments with a case study of a process of organizational development before and after the implementation of centralised large-scale IT systems at a large Norwegian hospital. Data was extracted from documents and observations from January 2015 to January 2016 during an organizational audit. In addition, a follow-up study was conducted in 2019 and 2024 by interviewing eight key personnel who were involved in the implementation process. Findings The implementation of a new digital health record in a Norwegian hospital is a process of social restructuring that involves new actors, logics and control systems. The process of digitalisation shows us how digitalism create tensions, diverges and merges with other institutional logics. Practical implications Understanding digitalism as a sensitising concept offers insights into how large-scale technology and organizations are tied together and can help to reduce organizational dysfunctionalities and improve the implementation of IT systems. Originality/value This study contributes to a new understanding of digitalisation processes and links an ongoing theoretical debate on the digitalisation of organizations with empirical findings.

• Moen, Helga Wallin; Kjekshus, Lars Erik; Saplacan, Diana & Pajalic, Zada (2024). How do professionals in home-based health care services react to a new trust-based way of working? – A story dialogue study. Social Sciences & Humanities Open (SSHO). 11. doi: 10.1016/j.ssaho.2024.101251. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This study explored professionals’ reflections regarding a new, trust-based way of working in municipal homebased services, in relation to the concept of trust. The new way of working represents an alternative to the purchaser–provider split model. Instead of decisions being made on behalf of the service user by an intermediate purchaser, small, interdisciplinary teams are to cooperate to make decisions. The study is qualitative and exploratory, and data were collected via workshops with home-based service professionals. Eight professionals with different backgrounds participated. Data were both collected and analyzed using the story dialogue method. Adopting a wider view on trust, this study contributes by discussing the results according to three interrelated platforms of trust: relational/interactional, pre-contractual, and structural/institutional. The results indicate that to build trust after transferring autonomy to horizontally organized teams, work needs to be done to develop relational and pre-contractual trust before the new practice has been formalized in new routines, new structural trust bases have been formed, and trust has become institutionally embedded.

• Kjekshus, Lars Erik & Øvrelid, Egil (2024). Den norske demokratiske arbeidslivsmodellen i møte med plattformteknologi – en holistisk analyse av ulike ståsteder på tre nivåer. Magma forskning og viten. ISSN 1500-0788. 27, s. 100–108. doi: 10.23865/magma.v27.1448. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Fremtidens arbeidsliv krever stor omstillingsevne. Historisk har omstillingsevnen blitt sett på som en styrke ved det norske arbeidslivet. Vil dette gjelde også i møte med plattformteknologi? Plattformteknologi ses som nyskapende, nyliberalistisk og med uavhengige arbeidstakere og ofte med uavklarte arbeidsgiverforhold som utfordrer den tradisjonelle norske arbeidslivsmodellen. Hvordan kan plattformteknologi belyses som fenomen og samtidig gi oss mer kunnskap om den norske arbeidslivsmodellens styrker og svakheter? Vi tar utgangspunkt i antakelsen om at demokrati på arbeidsplassen er et mangefasettert fenomen, fra spenningen mellom arbeidsgivers styringsrett på den ene siden til reguleringer og arbeidstakers medbestemmelsesrett på den andre. Fougnerutvalget, som så på den norske modellen og fremtidens arbeidsliv, viste at det var spenninger i oppfattelsen av behovet for reguleringer og hvordan det norske arbeidslivet skal møte plattformteknologien. I denne artikkelen ønsker vi å beskrive fremveksten av plattformteknologien og på hvilken måte den utfordrer den norske arbeidslivsmodellen. Vi argumenterer for at fagdiskusjonen preges av å foregå innenfor fastlagte rammer av den norske arbeidslivsmodellen og ikke i tilstrekkelig grad utfordres av nye perspektiver. For å belyse denne problemstillingen presenterer vi sentrale studier av plattformteknologi og arbeidslivsstudier. Dette setter vi inn i et analytisk rammeverk med tre nivåer og tre ulike definisjoner av plattformteknologi som synliggjør utfordringer med den norske arbeidslivsmodellen i møte med plattformteknologien. Vi argumenterer for at plattformteknologi er et eksempel på en disruptiv teknologi som vil kreve en utvikling av den norske arbeidslivsmodellen og en utvidet forståelse for utfordringer på flere nivåer

• Kjekshus, Lars Erik (2023). Competing institutional logics in hospital management during the COVID-19 pandemic – lessons for the future. Journal of Risk Research. ISSN 1366-9877. 26(12). doi: 10.1080/13669877.2023.2288000. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hospitals had to adapt quickly when the COVID-19 pandemic broke out in January 2020. This article analyses the organisation of the crisis management efforts of Oslo University Hospital (OUH). The analysis is based on theories that organising is a process of sensemaking, especially in the face of unexpected events. Crises stress test organisations and can highlight important decision patterns and otherwise hidden underlying logics. Theories of emergency and crisis management distinguish between anticipation and resilience. In the analyses of the OUH case, two different emergency logics, planned and ad hoc was identified. The different logics create tension in priorities and the choice of problems and solutions during the pandemic. The analysis was based on 19 in-depth interviews that took place in three clinics at OUH between December 2020 and November 2021, as well as internal audits and documents from OUH and published works. The analysis of OUH show that the resilient, ad hoc emergency logic was mostly present in the first phase of the pandemic and allowed flexibility and fast centralised decision-making. This process-based organising is particularly suitable to tackle crises but face difficulties in normal operations. To learn from past crisis management experiences and develop robust hospitals for the future, a greater awareness of the relationship between different emergency logics and sensemaking in crises is needed.

• Poppe, Ida & Kjekshus, Lars Erik (2022). Socially induced motivation in learning: coping with digital interaction in higher education under the pandemic. Current Psychology. ISSN 1046-1310. doi: 10.1007/s12144-022-03407-1. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The COVID-19 pandemic resulted in a total digital disruption of all activities at universities. New digital tools and arenas replaced the daily physical interactions between students and professors. How did this affect motivation and learning outcomes? This article uses the pandemic as a prism to understand how and why social relations and interaction are important in the educational system. Data were obtained from 26 informants in two case studies (study programs). A total of 12 in-depth interviews with employees and 4 group interviews with 14 students were performed at Oslo University during the pandemic (2020–2021). We explore an alternative understanding of social ties in relation to the educational process and the importance of social interaction in sensemaking and self-determination theory concepts. As digital disruption creates a social disconnect for most actors, it becomes prevalent that social activity, both formal and informal, seems to be an important source of motivation for both students and faculty members at the university. We introduce the concept of socially induced motivation as an important aspect of learning. The tendencies in the informants’ accounts of the social interaction are perceived in this context as sensemaking the university as an organization and how it solves its missions and assignments. Socially induced motivation is an important concept, both in relation to work in general and specifically to work in higher education. Our study shows why universities should strive to facilitate socially induced motivation in the future.

• Kjekshus, Lars Erik (2022). «Alle mann på dekk!» Konkurrerende beredskapslogikker i organisering og ledelse av pandemihåndtering i sykehusene. Nordisk Administrativt Tidsskrift. ISSN 0029-1285. 99(2). doi: 10.7577/nat.4967. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Sykehusene måtte omstille seg raskt da COVID-19 pandemien inntraff januar 2020. Denne artikkelen belyser organisering og ledelse av pandemihåndtering ved Oslo universitetssykehus HF. Hva kan pandemihåndteringen fortelle oss om organisering og ledelse av sykehus? Studien tar utgangspunkt i teorier om at organisering er prosesser av meningsdannelse, og spesielt i møte med uventede hendelser. Kriser stresstester organisasjonen og kan synliggjøre viktige beslutningsmønstre og ellers skjulte bakenforliggende logikker. Teorier om beredskap og håndtering av kriser skiller mellom kriseplaner og den aktuelle krisehåndteringen. I analysene av pandemihåndteringen ved OUS identifiserer vi dette som to ulike beredskapslogikker, planlagt beredskapslogikk og ad hoc beredskapslogikk, som skaper spenningsmoment i prioriteringer og valg av problemer og løsninger. Studien baserer seg på 19 dybdeintervjuer i tre klinikker ved OUS i perioden desember 2020 til november 2021 samt internrevisjoner og dokumenter fra OUS og publiserte arbeider. Studien viser at sykehusene er plastiske, fleksible og løst koblede organisasjoner som er spesielt egnet i kriser, men som er utfordrende i normal drift. For å kunne lære av krisehåndtering og utvikle robuste sykehus for framtiden kreves en større bevissthet om forholdet mellom de ulike beredskapslogikkene og meningsdannelse i kriser.

• Kjekshus, Lars Erik & Bygstad, Bendik (2021). The Institutional Logic of Digitalism. NOKOBIT: Norsk konferanse for organisasjoners bruk av informasjonsteknologi. ISSN 1892-0748. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Abstract. How are large scale ICT systems related to organizational development and management? We introduce digitalism as a new institutional logic compared to managerialism and professionalism. To develop our argument, we combine organisational and institutional logic theory with information systems research. We illustrate our arguments with a case study of a process of organisational development before and after the implementation of centralised large-scale ICT systems at a large Norwegian hospital in 2015. The understanding of digitalism offers insight in how large-scale technology and organisations are tied together and can contribute to effective healthcare management.

• Grønstad, Anniken; Kjekshus, Lars Erik; Tjerbo, Trond & Bernstrøm, Vilde Hoff (2020). Work-related moderators of the relationship between organizational change and sickness absence: a longitudinal multilevel study. BMC Public Health. 20:1218, s. 1–14. doi: 10.1186/s12889-020-09325-w. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  A sizeable body of research has demonstrated a relationship between organizational change and increased sickness absence. However, fewer studies have investigated what factors might mitigate this relationship. The aim of this study was to examine if and how the relationship between unit-level downsizing and sickness absence is moderated by three salient work factors: temporary contracts at the individual-level, and control and organizational commitment at the work-unit level. We investigated the association between unit-level downsizing, each moderator and both short- and long-term sickness absence in a large Norwegian hospital (n = 21,085) from 2011 to 2016. Data pertaining to unit-level downsizing and employee sickness absence were retrieved from objective hospital registers, and moderator variables were drawn from hospital registers (temporary contracts) and the annual work environment survey (control and organizational commitment). We conducted a longitudinal multilevel random effects regression analysis to estimate the odds of entering short- (< = 8 days) and long-term (> = 9 days) sickness absence for each individual employee. The results showed a decreased risk of short-term sickness absence in the quarter before and an increased risk of short-term sickness absence in the quarter after unit-level downsizing. Temporary contracts and organizational commitment significantly moderated the relationship between unit-level downsizing in the next quarter and short-term sickness absence, demonstrating a steeper decline in short-term sickness absence for employees on temporary contracts and employees in high-commitment units. Additionally, control and organizational commitment moderated the relationship between unit-level downsizing and long-term sickness absence. Whereas employees in high-control work-units had a greater increase in long-term sickness absence in the change quarter, employees in low-commitment work-units had a higher risk of long-term sickness absence in the quarter after unit-level downsizing. The results from this study suggest that the relationship between unit-level downsizing and sickness absence varies according to the stage of change, and that work-related factors moderate this relationship, albeit in different directions. The identification of specific work-factors that moderate the adverse effects of change represents a hands-on foundation for managers and policy-makers to pursue healthy organizational change.

• Kjekshus, Lars Erik (2020). Ledelse og styring i helsesektoren – en balansekunst mellom tillit og kontroll. Nordisk Administrativt Tidsskrift. ISSN 0029-1285. 97(1). doi: 10.7577/nat.4090. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Tillit blir sett på som gullet i nordisk arbeidsliv. Samtidig hevdes det at nye styringsreformer som mål- og resultatstyring har skapt en tillitskrise i forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstakere i offentlig sektor og at det er behov for en tillitsreform. Det er imidlertid uklart hva slike reformer skal inneholde og hvordan de vil virke i praksis. I denne artikkelen presenterer en analytisk modell som kan bidra til å forstå betydningen av ulike styring- og ledelsesideal, situasjonsdefinisjon, kontekst og grad av målenighet som viktige faktorer for tillit i arbeidslivet. Det empiriske grunnlaget for artikkelen er offentlige dokumenter og publiserte studier av styringsreformene i sykehussektoren. Empirien blir i denne sammenhengen brukt for å eksemplifisere og utdype en analytisk modell for forståelse av tillit i arbeidslivet og framsette hypoteser som vil kunne testes empirisk. Det teoretiske utgangspunktet er forståelsen av offentlige organisasjoner som komplekse virksomheter med inkonsistente mål og sammensatte ledelsesideal. I denne sammenhengen skiller jeg mellom fagledelse og profesjonell ledelse. I realiteten vil ikke ledelsesidealene finnes i en rendyrket form. Sektorer med sterke profesjonsnormer og autonomi er særlig sårbare for at styring og kontroll fører til mistillit, og slike sektorer har derfor behov for mer balanserte ledelsesidealer.

• Grønstad, Anniken; Kjekshus, Lars Erik; Tjerbo, Trond & Bernstrøm, Vilde Hoff (2019). Organizational change and the risk of sickness absence: a longitudinal multilevel analysis of organizational unit-level change in hospitals. BMC Health Services Research. 19(895). doi: 10.1186/s12913-019-4745-2. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Background: Organizational change is often associated with reduced employee health and increased sickness absence. However, most studies in the field accentuate major organizational change and often do not distinguish between and compare types of change. The aim of this study was to examine the different relationships between six unit-level changes (upsizing, downsizing, merger, spin-off, outsourcing and insourcing) and sickness absence among hospital employees. Methods: The study population included employees working in a large Norwegian hospital (n=26,252). Data on unit-level changes and employee sickness absence were retrieved from objective hospital registers for the period January 2011 to December 2016. The odds of entering short- (<=8days) and long-term (>=9days) sickness absence for each individual employee were estimated in a longitudinal multilevel random effects logistic regression model. Results: Unit-level organizational change was associated with both increasing and decreasing odds of short-term sickness absence compared to stability, but the direction depended on the type and stages of change. The odds of long-term sickness absence significantly decreased in relation to unit-level upsizing and unit-level outsourcing. Conclusions: The results from this study suggested that certain types of change, such as unit-level downsizing, may produce greater strain and concerns among employees, possibly contributing to an increased risk of sickness absence at certain stages of the change. By contrast, changes such as unit-level insourcing and unit-level upsizing were related to decreased odds of sickness absence, possibly due to positive change characteristics.

• Klemsdal, Lars & Kjekshus, Lars Erik (2019). Designing Administrative Reforms for Maintaining Trust. International Journal of Public Administration. ISSN 0190-0692. doi: 10.1080/01900692.2019.1694540. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This paper explores how to maintain trust while implementing administrative reforms. The contribution is to show how trust can be enhanced through the design of reform plans. Contrary to the position that favours trust-based management over authority-based management, this paper favours a relational understanding of managing trust, which involves balancing authority and openness towards employees’ involvement. Moreover, different situations will require different balance points between the two dimensions. The notion of ‘minimal critical specification design’ is advanced as a sensitizing conceptualisation of optimal reform designs for maintaining trust during implementation. The argument is illustrated through the case of a large administrative reform within the Norwegian welfare sector.

• Kjekshus, Lars Erik (2017). Sykehusets floker i møte med Reformer. Michael. ISSN 1893-9651. 17. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hva karakteriserer helsevesenets problemer, og hvordan kan ulike reformer ses som svar på disse problemene? Dette kapitlet tar utgangspunkt i sykehusenes uløselige problemer forstått som floker, og setter nyere forvaltningsreformer inn i et analytisk rammeverk. Reformene presenteres innen områdene organisering, ledelse og arbeidsliv og viser hvordan reformene er svar på sykehusenes uløselige problemer med koordinering og kostnadskontroll. De harde grepene som tas, vil forverre situasjonen.

• Kjekshus, Lars Erik (2016). Fra forvaltning til servicebedrifter - dilemmaer i sykehusledelse. I Døving, Erik; Elstad, Beate & Storvik, Aagoth Elise Lossius (Red.), Profesjon og ledelse. Fagbokforlaget. ISSN 9788245016970. s. 140–154. Fulltekst i vitenarkiv
• Andreassen, Hege Kristin; Kjekshus, Lars Erik & Tjora, Aksel (2015). Survival of the project: A case study of ICT innovation in health care. Social Science and Medicine. ISSN 0277-9536. 132, s. 62–69. doi: 10.1016/j.socscimed.2015.03.016. Fulltekst i vitenarkiv
• Spehar, Ivan; Frich, Jan C & Kjekshus, Lars Erik (2015). Professional identity and role transitions in clinical managers. Journal of Health Organisation and Management. ISSN 1477-7266. 29(3), s. 353–366. doi: 10.1108/JHOM-03-2013-0047. Fulltekst i vitenarkiv
• Bernstrøm, Vilde & Kjekshus, Lars Erik (2015). Effect of organisational change type and frequency on long-term sickness absence in hospitals. Journal of Nursing Management. ISSN 0966-0429. 23(6), s. 813–822. doi: 10.1111/jonm.12218. Fulltekst i vitenarkiv
• Spehar, Ivan; Frich, Jan C & Kjekshus, Lars Erik (2014). Clinicians in management: a qualitative study of managers' use of influence strategies in hospitals. BMC Health Services Research. 14(251). doi: 10.1186/1472-6963-14-251. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Background Combining a professional and managerial role can be challenging for doctors and nurses. We aimed to explore influence strategies used by doctors and nurses who are managers in hospitals with a model of unitary and profession neutral management at all levels. Methods We did a study based on data from interviews and observations of 30 managers with a clinical background in Norwegian hospitals. Results Managers with a nursing background argued that medical doctors could more easily gain support for their views. Nurses reported deliberately not disclosing their professional background, and could use a doctor as their agent to achieve a strategic advantage. Doctors believed that they had to use their power as experts to influence peers. Doctors attempted to be medical role models, while nurses spoke of being a role model in more general terms. Managers who were not able to influence the system directly found informal workarounds. We did not identify horizontal strategies in the observations and accounts given by the managers in our study. Conclusions Managers’ professional background may be both a resource and constraint, and also determine the influence strategies they use. Professional roles and influence strategies should be a theme in leadership development programs for health professionals.

• Kjekshus, Lars Erik (2014). Nasjonale strategier og lokale tilpasninger, fra legemangel til legeoverskudd. I Botten, Grete Synøve; Frich, Jan C; Hagen, Terje P.; Iversen, Tor & Nordby, Halvor (Red.), Helsetjenestens nye logikk. Akademika forlag. ISSN 9788232103485. s. 149–159. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjekshus, Lars Erik; Bernstrøm, Vilde; Dahl, Espen & Lorentzen, Thomas (2014). The effect of hospital mergers on long-term sickness absence among hospital employees: a fixed effects multivariate regression analysis using panel data. BMC Health Services Research. 14. doi: 10.1186/1472-6963-14-50. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Background: Hospitals are merging to become more cost-effective. Mergers are often complex and difficult processes with variable outcomes. The aim of this study was to analyze the effect of mergers on long-term sickness absence among hospital employees. Methods: Long-term sickness absence was analyzed among hospital employees (N = 107 209) in 57 hospitals involved in 23 mergers in Norway between 2000 and 2009. Variation in long-term sickness absence was explained through a fixed effects multivariate regression analysis using panel data with years-since-merger as the independent variable. Results: We found a significant but modest effect of mergers on long-term sickness absence in the year of the merger, and in years 2, 3 and 4; analyzed by gender there was a significant effect for women, also for these years, but only in year 4 for men. However, men are less represented among the hospital workforce; this could explain the lack of significance. Conclusions: Mergers has a significant effect on employee health that should be taken into consideration when deciding to merge hospitals. This study illustrates the importance of analyzing the effects of mergers over several years and the need for more detailed analyses of merger processes and of the changes that may occur as a result of such mergers.

• Kjekshus, Lars Erik; Byrkjeflot, Haldor & Torjesen, Dag Olaf (2013). Organisering og ledelse av sykehus etter NPM – legenes tilbaketrekning? I Tjora, Aksel Hagen & Melby, Line (Red.), Samhandling for helse: Kunnskap, kommunikasjon og teknologi i helsetjenesten. Gyldendal Akademisk. ISSN 9788205425521. s. 105–119. Fulltekst i vitenarkiv
• Melberg, Hans Olav & Kjekshus, Lars Erik (2012). Mot en begrenset rasjonell helsepolitikk? I Melberg, Hans Olav & Kjekshus, Lars Erik (Red.), Fremtidens Helse-Norge. Fagbokforlaget. ISSN 9788245012088. s. 283–288. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjekshus, Lars Erik (2012). Norske sykehus er geriatriske pasienter. I Melberg, Hans Olav & Kjekshus, Lars Erik (Red.), Fremtidens Helse-Norge. Fagbokforlaget. ISSN 9788245012088. s. 15–26. Fulltekst i vitenarkiv
• Melberg, Hans Olav & Kjekshus, Lars Erik (2012). Innledning. I Melberg, Hans Olav & Kjekshus, Lars Erik (Red.), Fremtidens Helse-Norge. Fagbokforlaget. ISSN 9788245012088. s. 7–12. Fulltekst i vitenarkiv
• Spehar, Ivan; Frich, Jan C & Kjekshus, Lars Erik (2012). Clinicians' experiences of becoming a clinical manager: a qualitative study. BMC Health Services Research. 12(421). doi: 10.1186/1472-6963-12-421. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Background There has been an increased interest in recruiting health professionals with a clinical background to management positions in health care. We know little about the factors that influence individuals' decisions to engage in management. The aim of this study is to explore clinicians' journeys towards management positions in hospitals, in order to identify potential drivers and barriers to management recruitment and development. Methods We did a qualitative study which included in-depth interviews with 30 clinicians in middle and first-line management positions in Norwegian hospitals. In addition, participant observation was conducted with 20 of the participants. The informants were recruited from medical and surgical departments, and most had professional backgrounds as medical doctors or nurses. Interviews were analyzed by systemic text condensation. Results We found that there were three phases in clinicians' journey into management; the development of leadership awareness, taking on the manager role and the experience of entering management. Participants' experiences suggest that there are different journeys into management, in which both external and internal pressure emerged as a recurrent theme. They had not anticipated a career in clinical management, and experienced that they had been persuaded to take the position. Being thrown into the position, without being sufficiently prepared for the task, was a common experience among participants. Being left to themselves, they had to learn management "on the fly". Some were frustrated in their role due to increasing administrative workloads, without being able to delegate work effectively. Conclusions Path dependency and social pressure seems to influence clinicians' decisions to enter into management positions. Hospital organizations should formalize pathways into management, in order to identify, attract, and retain the most qualified talents. Top managers should make sure that necessary support functions are available locally, especially for early stage clinician managers.

• Bernstrøm, Vilde & Kjekshus, Lars Erik (2012). Leading during change: the effects of leader behavior on sickness absence in a Norwegian health trust. BMC Public Health. 12. doi: 10.1186/1471-2458-12-799. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Background Organizational change often leads to negative employee outcomes such as increased absence. Because change is also often inevitable, it is important to know how these negative outcomes could be reduced. This study investigates how the line manager’s behavior relates to sickness absence in a Norwegian health trust during major restructuring. Methods Leader behavior was measured by questionnaire, where employees assessed their line manager’s behavior (N = 1008; response rate 40%). Data on sickness absence were provided at department level (N = 35) and were measured at two times. Analyses were primarily conducted using linear regression; leader behavior was aggregated and weighted by department size. Results The results show a relationship between several leader behaviors and sickness absence. The line managers’ display of loyalty to their superiors was related to higher sickness absence; whereas task monitoring was related to lower absence. Social support was related to higher sickness absence. However, the effect of social support was no longer significant when the line manager also displayed high levels of problem confrontation. Conclusions The findings clearly support the line manager’s importance for employee sickness absence during organizational change. We conclude that more awareness concerning the manager’s role in change processes is needed.

• Spehar, Ivan & Kjekshus, Lars Erik (2012). Medical management in Norwegian hospitals. Professions and Professionalism. 2(1), s. 42–59. doi: 10.7577/pp.v2i1.178. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjekshus, Lars Erik & Veggeland, Frode (2011). State Regulatory Capacity: Experiences From Public Sector Reforms In Norway. Public Administration. ISSN 0033-3298. 89(4), s. 1568–1584. doi: 10.1111/j.1467-9299.2011.01943.x. Fulltekst i vitenarkiv
• Torjesen, Dag Olaf; Byrkjeflot, Haldor & Kjekshus, Lars Erik (2011). Ledelse i helseforetakene - en gjennomgang av norske studier av ledelse i sykehus. I Askvik, Steinar; Espedal, Bjarne & Gammelsæter, Hallgeir (Red.), Kunnskap om ledelse - Festskrift for Torodd Strand. Fagbokforlaget. ISSN 9788245011876. s. 89–108. Fulltekst i vitenarkiv
• Havig, Anders Kvale; Skogstad, Anders; Kjekshus, Lars Erik & Romøren, Tor Inge (2011). Leadership, staffing and quality of care in nursing homes. BMC Health Services Research. 11(327). doi: 10.1186/1472-6963-11-327. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Background Leadership and staffing are recognised as important factors for quality of care. This study examines the effects of ward leaders' task- and relationship-oriented leadership styles, staffing levels, ratio of registered nurses and ratio of unlicensed staff on three independent measures of quality of care. Methods A cross-sectional survey of forty nursing home wards throughout Norway was used to collect the data. Five sources of data were utilised: self-report questionnaires to 444 employees, interviews with and questionnaires to 13 nursing home directors and 40 ward managers, telephone interviews with 378 relatives and 900 hours of field observations. Separate multi-level analyses were conducted for quality of care assessed by relatives, staff and field observations respectively. Results Task-oriented leadership style had a significant positive relationship with two of the three quality of care indexes. In contrast, relationship-oriented leadership style was not significantly related to any of the indexes. The lack of significant effect for relationship-oriented leadership style was due to a strong correlation between the two leadership styles (r = 0.78). Staffing levels and ratio of registered nurses were not significantly related to any of the quality of care indexes. The ratio of unlicensed staff, however, showed a significant negative relationship to quality as assessed by relatives and field observations, but not to quality assessed by staff. Conclusions Leaders in nursing homes should focus on active leadership and particularly task-oriented behaviour like structure, coordination, clarifying of staff roles and monitoring of operations to increase quality of care. Furthermore, nursing homes should minimize use of unlicensed staff and address factors related to high ratios of unlicensed staff, like low staff stability. The study indicates, however, that the relationship between staffing levels, ratio of registered nurses and quality of care is complex. Increasing staffing levels or the ratio of registered nurses alone is not likely sufficient for increasing quality of care.

• Kjekshus, Lars Erik (2009). Changing demands for institutional management. I Magnussen, Jon; Vrangbæk, Karsten & Saltman, Richard B. (Red.), Nordic Health Care Systems. Recent Reforms and Current Policy Challenges. Open University Press. ISSN 9780335238132. s. 274–293. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjekshus, Lars Erik (2007). Organisasjonsutvikling ved norske sykehus. Tidsskrift for Den norske legeforening (Tidsskriftet). ISSN 0029-2001. 127(3), s. 288–290. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjekshus, Lars Erik & Hagen, Terje P. (2007). Do hospital mergers increase hospital efficiency? Evidence from a National Health Service country. Journal of Health Services Research and Policy. ISSN 1355-8196. 12(4), s. 230–235. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjekshus, Lars Erik & Jørgenvåg, Ronny (2005). Konsultasjoner hos spesialister med avtale med Helse Øst. Tidsskrift for Den norske legeforening (Tidsskriftet). ISSN 0029-2001. 125(22), s. 3130–3132. Fulltekst i vitenarkiv
• Tjerbo, Trond & Kjekshus, Lars Erik (2005). Coordinating health care: Lessons from Norway. International Journal of Integrated Care (IJIC). 5. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjekshus, Lars Erik (2005). Primary health care and hospital interactions: Effects for hospital length of stay. Scandinavian Journal of Public Health. ISSN 1403-4948. 33. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjekshus, Lars Erik (2005). Vil reformen med statlige, regionale helseforetak føre tileffektivitetsforbedringer i norske sykehus? hva sier aktuelle teorier og erfaringer så langt? Norsk statsvitenskapelig tidsskrift. ISSN 0801-1745. s. 53–76. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjekshus, Lars Erik & Hagen, Terje P. (2005). Ring fencing of elective surgery: Does it affect hospital efficiency? Health Services Management Research. ISSN 0951-4848. 18, s. 186–197. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjekshus, Lars Erik (2003). Når sykehus blir butikk - effekter for styring, profesjoner og brukere. Norsk statsvitenskapelig tidsskrift. ISSN 0801-1745. 19(4), s. 44–459. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjekshus, Lars Erik & Nordby, Halvor (2003). Argumenter for en holistisk tilnærming i studier av sykehusorganisering. I Berg, O; Søgaard, Anne Johanne; Selikowitz, HS & Aasland, OG (Red.), Medisin og samfunn. Festskrift til Grete Botten i anledning hennes 60-årsdag. Unipub forlag. ISSN 9788274771406. s. 310–337. Fulltekst i vitenarkiv
• Hagen, Terje P. & Kjekshus, Lars Erik (2003). Ga sammenslåinger av sykehus høyere effektivitet? Tidsskrift for velferdsforskning. ISSN 0809-2052. 6(1), s. 3–16. Fulltekst i vitenarkiv
• Røhme, Kjerstina & Kjekshus, Lars Erik (2001). Når tiden telles. Sykehuslegers tidsbruk og arbeidsoppgaver. Tidsskrift for Den norske legeforening (Tidsskriftet). ISSN 0029-2001. 121(12), s. 1458–61. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Flere studier viser at leger bruker mindre tid på pasienter og at den relative legeproduktiviteten de siste årene er synkende. Dette har ført til sterkere vektlegging av hvordan legeressursene forvaltes og organiseres. 91 leger ved Medisinsk avdeling og Kvinneklinikken ved Regionsykehuset i Trondheim har deltatt i undersøkelsen vår. Ved hjelp av et tidskartleggingsverktøy har de registrert arbeidsoppgaver og tidsbruk i en arbeidsuke. Parallelt med tidsregistreringsperioden ble det gjennomført observasjonsstudier. Resultatene viser at nær to tredeler av legenes arbeidstid benyttes til klinisk virksomhet. Av dette benyttes en firedel til direkte kontakt med pasienter. Resultatene viser stor variasjon i tidsbruk mellom legene, og variasjon når vi kontrollerer for utvalgte organisatoriske forhold. I organisasjonsteorien er tidskartlegging nær knyttet til Taylors ideer om hvordan man i industrien kom frem til den mest effektive arbeidsmetoden. Det er imidlertid ikke mulig å konkludere med hva som bør være normen for sykehuslegers tidsbruk. De store variasjonene forteller noe om hvor ulikt legenes arbeidsdag er organisert.

• Kjekshus, Lars Erik (2000). Om å sammenlikne sykehusprestasjoner. Tidsskrift for Den norske legeforening (Tidsskriftet). ISSN 0029-2001. s. 3035–3039. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Sykehus i vestlige industrialiserte land opplever et økt krav om effektivisering. I effektivitetsdebatten blir sammenlikning viktig. Det er imidlertid få internasjonale komparative studier som inkluderer norske sykehus, og vi vet egentlig lite om hvordan prestasjonene til norske sykehus er, i forhold til utenlandske sykehus. Artikkelen gir en introduksjon til komparative studier og DEA-metoden (Data Envelopment Analysis), som ofte benyttes i slike studier, og flernivå analyser, som er mer sjeldne. Det gis en kort presentasjon av en studie av norske og nordamerikanske sykehus. Artikkelen tar også opp en diskusjon om muligheter for nordiske sammenlikninger, med referanser til ulike nasjonale studier som er utført på sykehus fra disse landene. Komparative studier er ofte knyttet opp til politiske beslutninger og brukes i reformarbeid. Utfallet av slike studier kan få reelle konsekvenser for de involverte sykehusene. Dette gjør studiene sensitive, og forskere bør være særlig varsomme i valg av effektivitetsmål og presentasjon av resultatene. Komparative studier er et verdifullt redskap i reformarbeid og kursendringer.

• Tjora, Aksel & Kjekshus, Lars Erik (1999). Legebemanningen i år 2010 - fire scenarier om legebemannningen. Tidsskrift for Den norske legeforening (Tidsskriftet). ISSN 0029-2001. 119(4), s. 544–546. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjekshus, Lars Erik & Tjora, Aksel (1999). Er legemangel bare et spørsmål om antall leger? En fenomenologisk tilnærming til legemangel i ett fylke. Tidsskrift for Den norske legeforening (Tidsskriftet). ISSN 0029-2001. 199(4), s. 541–544. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Melberg, Hans Olav & Kjekshus, Lars Erik (2012). Fremtidens Helse-Norge. Fagbokforlaget. ISBN 9788245012088. 292 s. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Kjekshus, Lars Erik (2026). Arendalsuka | Arrangement: Sykehus quo vadis - bør…. [Internet]. Konferanse. doi: https:/www.uia.no/arrangementer/arendalsuka/. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Lov om helseforetak ble vedtatt for 25 år siden og eierskapet til sykehusene ble overført fra fylkeskommunene til staten. Sykehus skulle nå styres og…

• Kjekshus, Lars Erik (2024). Transformasjon i organisasjonen. Om den Norske arbeidslivsmodellen og digitalisering og andre endringer i arbeidslivet. Gnistuken 2024 AFFPodden. [Internet]. Podcast. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  1. Om transformasjon av organisasjoner og den norske modellen. 2. Hva er den demokratiske norske arbeidslivsmodellen, i korte trekk? 3. Mange etablerte modeller for endring i organisasjoner (Kotter) tar utgangspunkt i at toppledelsen beslutter og planlegger endring, og må håndtere motstand fra medarbeiderne for å implementere endringen. I en slik logikk kan vi tenke at medbestemmelse hos medarbeidere kommer i veien for endring. Samtidig er det flere som mener at norske organisasjoner har stor omstillingsevne. Hva er sant og hvordan henger dette sammen? 4. Hvordan bidrar og bremser den norske arbeidslivsmodellen i store organisasjonsendringer? Om ledelse og endring i helsesektoren, blant annet “helsevesenet reformeres best nedenfra”, og at “new public management hat hatt en rekke negative effekter som har påvirket offentlig administrasjon”. 5. Hva mener vi med NPM og hvorfor driver vi med det? 6. Hva er galt med NPM? 7. Hvordan kan det se ut når organisasjoner skal reformeres nedenfra? Bør ikke reformer styres av de som ser helheten fra toppen? Om møte mellom den norske arbeidslivsmodellen og digital platformteknologi 8. Hvordan påvirker digital transformasjon og platformteknologi arbeidslivsmodellen vår? 9. Hvordan påvirker modellen vår Norske organisasjoners evne til digital omstilling/transformasjon?

• Kjekshus, Lars Erik (2023). Hvorfor brenner Frankrike? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Frankrike brenner igjen. Denne våren har vært preget av en rekke demonstrasjoner. Mest kjent er massemobiliseringen mot pensjonsreformen. Andre demonstrasjoner har mobilisert bønder som har protestert mot store vanningsanlegg de mener favoriserer de største bøndene og fiskere som har mistet kvoter til engelskmennene. Opptøyene vi opplever nå startet med hendelsen der en politimann skjøt og drepte en 17 åring som forsøkte å kjøre fra politiet. Denne hendelsen skalerte til store voldelige opptøyer i forstedene til Paris. Felles for disse demonstrasjonene er at tilliten til politiet er dalende og slites etter mange konfrontasjoner og vedvarende høyt konfliktnivå. Politiets reaksjoner, men også demonstrantenes, har i økende grad vært voldelige. Det franske politiet regnes nå som det mest brutale i Europa. Men hva skyldes disse voldspiralene?

• Kjekshus, Lars Erik (2023). Hvorfor bråker de sånn? s. 18–19. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I Frankrike fortsetter demonstrasjonene selv om pensjonsreformen er vedtatt. Hverdagen har de siste fire månedene har vært preget av ukentlige demonstrasjoner, blokkerte veier og stengte offentlige bygg. Sinte demonstranter møter politi med tåregassgranater. Butikkvinduer knuses. For oss nordmenn oppleves disse aggressive demonstrasjonene som skremmende. Jeg begynner å mistenke at også franskmenn nå begynner å bli lei. De sympatiserer med saken som skyldes stadig økende forskjeller og reformer som nesten utelukkende rammer de svakeste. Frankrike har lenge hatt store inntektsforskjeller, og når økonomiske reformer i arbeidslivet primært er rettet mot å øke den økonomiske aktiviteten og gi skattelette til de rikeste, blir misnøyen merkbar. Men dette er ikke nok til å forklare de store opptøyene og voldelige demonstrasjonene. En sentral forskjell fra særlig de nordiske landene er opplevelsen av tillit, hvor Frankrike skårer lavt. Det gjør de også når det gjelder økonomisk ulikhet. Den nordiske arbeidslivsmodellen har blitt sett på som en tillitsbasert modell der arbeidslivets lønns- og arbeidsvilkår blir framforhandlet mellom partene i arbeidslivet. Og det er her jeg tror vi er ved kjernen av forskjellen mellom Frankrike og de fredelige forhandlingene i Norge. I mange sammenligninger på tvers av land ser man at Norden lykkes bedre enn andre land med å kombinere effektivitet og vekst med fredelige arbeidsforhold. Hovedtrekkene var både høy grad av kontroll for arbeidsgiverne og høy grad av medvirkning for arbeidstakerne. I 1980 ble også en paragraf om arbeidstakers rett til medbestemmelse på arbeidsplassen tatt inn i Norges Grunnlov. I 2001 ble avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv inngått mellom myndighetene og partene i arbeidslivet. Pensjonsreform og kravet om å stå lenger i arbeid for å ruste Norge for framtiden kom gjennom i forhandlinger mellom partene i flere omganger. De nordiske landene har den høyeste andelen arbeidstakere som er fagorganiserte. Av alle OECD-land har Frankrike den laveste andelen av fagorganiserte med 7,9 prosent. Det franske arbeidslivet har ikke de samme demokratiske prosessene i arbeidslivet som de nordiske landene. Fagforeninger deltar ikke i styrene eller i beslutningsprosessene på samme måte som i de nordiske landene og blir i større grad sett på som uansvarlige opprørere som mangler en legitim maktbase for påvirkning. Resultatet er at de er henvist til gatedemonstrasjoner og hærverk for å vise motstand, men uten særlig stor påvirkningskraft. Kostnadene av alle konfliktene er store, med tapte arbeidsdager og store oppryddingskostnader. Situasjonen i Frankrike viser hva som skjer når hverdagsdemokratiet svikter. I Norge tar vi medbestemmelse og representasjon i arbeidslivet for gitt. Selv om andelen fagorganiserte har vært stabil i Norge, er det likevel viktig å følge med på hvordan det norske arbeidslivsdemokratiet utvikler seg. Har fagforeningenes rolle endret seg? Dereguleringen og privatiseringen på 1980- og så på 1990-tallet ga et mer individualisert arbeidsliv og med økt markedsinspirerte reformer i offentlig sektor som truet etablerte goder og rettigheter. Fagforeningenes rolle ble i større grad å bevare og beskytte etablerte rettigheter. Norsk arbeidsliv står overfor store endringer som aldrende befolkning, ny teknologi og det grønne skiftet. Vil arbeidslivet fortsatt kunne utvikles gjennom forhandlinger og med demokratiske prosesser eller tvinges det fram større bruk av reguleringer og direktiver som vil overstyre og svekke de demokratiske prosessene i arbeidslivet?

• Kjekshus, Lars Erik (2023). Organisation & management of the Norwegian healthcare system: trends & challenges Organisation & management du système de santé norvégien : tendances et défis. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjekshus, Lars Erik (2023). Hva er de største utfordringene for fremtidens Helsenorge? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hva kan vi som fremtidens helsearbeidere gjøre for å kunne bli mer rustet til å håndtere fremtidens helseutfordringer? Velkommen til den årlige konferansen med fokus på bærekraft og helse i et tverrfaglig perspektiv. Konferansen er initiert og gjennomføres av studenter ved Universitetet i Oslo.

• Kjekshus, Lars Erik (2023). Digitalisme, innovasjon og arbeidslivsdemokrati. Et perspektiv på den norske arbeidslivsdemokratimodellen og dens mulige evne til å møte framtidens digitale utfordringer. Fulltekst i vitenarkiv
• Øvrelid, Egil & Kjekshus, Lars Erik (2022). I møte med plattformteknologien trenger arbeidstakerne fagforeninger som klarer å omstille seg. Digitaliser fagforeningene. s. 20–21. Fulltekst i vitenarkiv
• Gundhus, Helene Ingebrigtsen; Wathne, Christin Thea & Kjekshus, Lars Erik (2022). To What Extent Is Digitalism a New Institutional Logic? - Evidence from Police and Healthcare Organizations. Fulltekst i vitenarkiv
• Øvrelid, Egil; Bygstad, Bendik; Breivik, Jarle; Nerland, Monika Bærøe; Westbye, Hilde & Kjekshus, Lars Erik [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2021). Hybridundervisning: Nødvendig nyskapning eller digitalisering på ville veier? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Begrepet hybridundervising har fått en sentral rolle i diskusjonen om digitalisering av høyere utdanning, spesielt under den pågående pandemien. Hybridundervising kan i videste forstand beskrives som en blanding av ulike undervisningsformer, men kan også tolkes mer spesifikt. Det vil si som undervisningsaktiviteter hvor noen studenter og lærere deltar digitalt, mens andre er fysisk tilstede. Denne utviklingen byr på store teknologiske, pedagogiske, organisatoriske og økonomiske utfordringer. I den videre utviklingen av høyere utdanning vil hybridundervisning være et sentralt tema, hvor digitaliseringsskeptikere og digitaliseringsoptimister står mot hverandre.

• Kjekshus, Lars Erik (2020). Helge Hvid,Eivind Falkum (Red.): Work and wellbeing in the Nordic countries. Critical perspectives on the world’s best working lives. Norsk sosiologisk tidsskrift. 4(1), s. 61–63. doi: 10.18261/issn.2535-2512-2020-01-07. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjekshus, Lars Erik (2019). Organizational development in hospitals. The impact of technology. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjekshus, Lars Erik & Birkeli, Joakim Jacobsen (2019). Vil stoppe jakten på stordriftsfordeler i helsevesenet. [Journal]. Dagens Perspektiv. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjekshus, Lars Erik (2018). Tillit og styring i helsesektoren. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjekshus, Lars Erik (2018). Er "tillitsbasert styring" et alternativ til mål- og resultatstyring i offentlige virksomheter". Fulltekst i vitenarkiv
• Kjekshus, Lars Erik (2018). Tillit er å avstå fra å telle. s. 24–25. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Tillit er å avstå fra å telle Å sette mål for bruken av felles ressurser og kontrollere om målene nås, er ikke urimelig. Men det er ikke tillitsbyggende, i følge professor Lars Erik Kjekshus. Mål- og resultatstyring er det overordnede styringsprinsippet i staten og i Finansdepartementet, skrev direktør Hilde Singsaas i Direktoratet for økonomistyring i et innlegg i Dagens Næringsliv 30. januar 2018. Professor Lars Erik Kjekshus er ikke enig i at dette er den beste metoden: - Vi skal selvsagt være opptatt av resultater og mål og lage gode systemer som ivaretar høy kvalitet og fornuftig ressursbruk, men det hjelper ikke på evnen til læring og forbedring å bare forholde seg til intensjonen i styringssystemet, og med dette systematisk overse den virkelige kritikken som rettes mot mål- og resultatstyringen i praksis.

• Kjekshus, Lars Erik (2018). "Hvordan står det til med oss i dag?". Overlegen. ISSN 1503-2663. s. 26–28. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det er enkelt å samle dokumentasjon på at arbeidshverdagen til sykehusleger er krevende. Sykehuspersonell generelt har stor risiko for å bli utsatt for sykdomssmitte og arbeidsforholdene er preget av høyt tempo og stort press både psykisk og fysisk. Utfordringen er å få øye på om det er endringer i arbeidsforholdene i dag som forverrer situasjonen og hvilken effekt dette har for det psykososiale arbeidsmiljøet og legers helse. Sykehuslegers arbeidsforhold er spesielt interessant og viktig da sykehusleger er nøkkelpersonell på sykehus og en temperaturmåler for hvordan arbeidsforholdene oppleves generelt på sykehus. Tidligere studier av legers jobbtilfredshet har vist at Norske leger har en høy grad av jobbtilfredshet og generell tilfredshet med tilværelsen (Nylenna & Aasland, 2010; Nylenna, Gulbrandsen, Forde, & Aasland, 2005). Det er legeforeningens forskningsinstitutt som særlig har publisert disse studiene fra legekårsundersøkelsene. Samtidig har studier også vist at leger er spesielt utsatt for stress og utbrenthet, særlig i begynnelsen av karrieren (Røvik,2010), og det er et spørsmål om legekårsundersøkelsen fanger opp endrede rammebetingelser på en tilfredsstillende måte. Rapporten «Sykehuslegers arbeidsforhold 2018» er utført av Rambøll Management Consulting på oppdrag fra Den norske legeforening (Rambøll, 2018) med hensikt i større grad å belyse endrede rammebetingelser som ressurssituasjon, manglende stedlig ledelse og redusert medbestemmelse. Jeg vil kommentere Rambøllrapporten mer inngående, men vil først starte med noen bakgrunnskommentarer knyttet til legers arbeidsforhold.

• Kjekshus, Lars Erik & Klemsdal, Lars (2018). PROS- 160: Understanding how new technologies are integrated into the work situation of professions: Exploring the situation as a mediator between processes of organizing and context. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjekshus, Lars Erik (2017). Styringsreformer. Konsekvenser for tillit og ledelse i offentlig sektor. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Ledelse i offentlige organisasjoner utøves i en balanse mellom makt til og makt over. Stor grad av tillit muliggjør ledelse i organisasjoner med kompleks målstruktur, slik som i offentlig sektor. Reformer i offentlig sektor med inspirasjon fra private næringsliv forutsetter en enkel målstruktur og høy grad av målenighet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Offentlige organisasjoner med en kompleks målstruktur vil reagere annerledes på styringsprinsippene enn det privat næringsliv. Reformene kommer som svar på uløselige problemer med koordinering og kostnadskontroll. Offentlig organisasjoner vil i møte med styringsreformer i større grad oppleve en tillitskrise som skyldes måluenighet.

• Kjekshus, Lars Erik & Klemsdal, Lars (2017). Reforming public sector organizations – the importance of trust and loyalty in governance. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjekshus, Lars Erik (2016). Fra lege til leder i det nye arbeidslivet. Overlegen. ISSN 1503-2663. s. 10–12. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne korte artikkelen ønsker jeg å belyse hvordan endringer i norsk arbeidsliv generelt og sykehus spesielt kan sies å spille en rolle for den økende frustrasjonen blant leger i møte med ledelse og endrede rammebetingelser.

• Kjekshus, Lars Erik (2013). Ta ledelsen tilbake. 133(9), s. 938–939. Fulltekst i vitenarkiv
• Torjesen, Dag Olaf; Kjekshus, Lars Erik & Byrkjeflot, Haldor (2012). Ten years after – The Norwegian health enterprise reform and health professionals in enterprising managerial roles. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjekshus, Lars Erik & Melberg, Hans Olav (2012). Ti myter om fremtidens helsevesen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  En avisoverskrift hevdet for en tid tilbake at "helsesektoren kan kræsje om tyve år". Nå skal man kanskje ikke ta avisoverskrifter så tungt, men i stortingsdokumentene om samhandlingsreformen hevdes nesten det samme i et noe mindre fargerikt språk: "En utvikling som truer vår samfunnsøkonomiske bæreevne". Dommedagsprofetier er ikke noe nytt, men helse synes å være et spesielt sterkt fluepapir på profetene. Har de rett? I boken Fremtidens Helse-Norge formidlere femten ulike forfattere sine tanker om fremtidens helsevesen. Innholdet avslører flere myter.

• Kjekshus, Lars Erik (2011). Fremtidens helse-Norge. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjekshus, Lars Erik & Tjerbo, Trond (2011). Interaction between General Practitioners and Hospitals: The Effect of Cooperation Initiatives on GPs Satisfaction. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjekshus, Lars Erik (2011). Sjukhusfusioner - är störst alltid bäst? Fulltekst i vitenarkiv
• Kjekshus, Lars Erik (2011). Sykehusorganisering - hva betyr det for fastlegene. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjekshus, Lars Erik (2011). En evidensbasert fusjon? 131(24), s. 2497–2499. doi: 10.4045/tidsskr.11.1208. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjekshus, Lars Erik (2007). Modernisering av norske sykehus. Stat & Styring. ISSN 0803-0103. 17(1), s. 40–43. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjekshus, Lars Erik (2006). Trenger vi en bok om legen som leder? Tidsskrift for Den norske legeforening (Tidsskriftet). ISSN 0029-2001. 126(19), s. 2564–2564. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjekshus, Lars Erik & Hagen, Terje P. (2003). Ring fencing of elective surgery: Does it affect hospital efficiency? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This study examines the effect of ring fencing in surgical departments. Ring fencing is to shield a unit for elective operation and has similarities to assembly lines more common in industries. We perform an analysis in two levels. First we perform an intensive three month study at the department level of three hospitals. This investigates the relationship between the different units involved in the surgical activity and analyses the specific units¿ use of resources and production. Second we perform a panel data analysis of the population of Norwegian hospitals over the period 1992 to 2000, using a ¿fixed effect¿ regression model to analyse the effect of ring fencing on the hospitals total cost- and technical efficiency. The study of three hospitals indicates that Ring fencing could have a positive effect on cost- and technical efficiency, given the right conditions, case mix and high demand for elective surgery. However, the analysis of the hospital population shows no effect of ring fencing. The results are unstable and are affected by an exclusion of one of the hospital. Ring fencing do not seem to have significant effect on the general hospital cost efficiency but Ring fencing could have local effects as indicated through case analysis of three hospitals. Under careful consideration of hospital resources, competencies, case mix and service demand, Ring fencing could be a valuable tool for managers to increase efficiency. Keywords: Hospital, Ring fencing, Cost efficiency, Elective day-surgery, DEA, panel data.

• Kjekshus, Lars Erik (2002). Effektivitetseffekter av sykehussammenslåinger. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjekshus, Lars Erik (2002). Organisasjonsendringer og effektivitet: Betydningen av sammenslåinger av norske somatiske sykehus. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjekshus, Lars Erik (2002). Mergers as Triggers of Organizational Change in Hospitals. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Question: Traditionally hospitals have been characterized as organizations of inertia. In the past ten years increased change has been observed. We take one step back and try to explain why hospitals now are changing. Do hospitals get a cumulative organizational change effect when they are exposed to changes from the organizational field and environment? Do mergers and activity-based financing represent exogenous shock and an opportunity to change that will enhance performance? Theory: This paper follows in the tracks of contemporary organizational research by bridging theories of selection with theories of adaptation. Theories of selection have often been closely connected to theories of ecology. Their emphasis is on organizations as populations and not so much the particular organization and the inner structure. In our approach we will take into account the transformation process and the effect on the organization involved in the process, trying to describe what happens inside the organizations in the wake of exogenous shocks. Ecological theories traditionally would emphasize that structural constraints in the field would be a selection criteria and not so much the abilities in the organizations itself. Organizational learning theories have a somewhat different approach. The organization have ability to adapt. Still, by accepting the ecological argument of structural inertia, change would happen when opportunity to change is created. Organizational change would be triggered by exogenous shock. Hospital mergers and new financial systems can be seen as such exogenous shocks to the organizations involved. Method: 52 Norwegian hospitals have responded to a questionnaire covering different aspects of internal organizational routines and structure. We use these data, combined with existing data on budgets and activity, to study how exogenous shocks trigger other organizational changes in hospitals. To test these hypotheses we will use logistic regression models. The dependent variables in the models are new internal organizational forms and routines, such as division versus departmental structure, uni-leadership (responsibility), decentralized authority (delegation), decentralized budget, activity-based financing in the level of departments, and authority relations (lines of command). Independent variables are the time elapsed since hospital mergers and the time elapsed since implementation of a new financial system, The model also includes control variables such as organizational size, growth, and functions. Performance is measured by both costs weights per average stay and an efficiency score based on a benchmarking study were a performance front is created by using Data Envelop Analysis (DEA). Result: The results show a significant relation between mergers and degree of internal organizational change, but less effect of a new financial system on the probability to implement new organizational routines. Organizations exposed to external shocks experience first a drop in efficiency but after 3.5 years the efficiency will increase, indicating a negative process effect but a positive content effect.

• Kjekshus, Lars Erik (2002). "Hospital ¿ municipality interactions: Effects for length of stay". Fulltekst i vitenarkiv
• Kjekshus, Lars Erik (2002). Moderne helsepolitikk i møte med praksis. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Ut fra hvilke kriterier skal helsepolitikk og helsetjenester ledes og utvikles? Dette spørsmålet blir særlig relevant etter sykehusreformen med statlig overtagelse av sykehusene og opprettelse av et nytt Sosial- og helsedirektorat. I styring av sykehusene og helsetjenestene er medisinsk metodevurdering sett på som nytt verktøy, i tråd med en internasjonal trend innen helsevesenet. Politikerne bør vite mer om dette "faktabaserte" verktøyet før de tar det i bruk, mener doktorgradsstipendiat Lars Erik Kjekshus ved Senter for helseadministrasjon, Universitetet i Oslo.

• Kjekshus, Lars Erik (2001). "Norwegian Health Care Organizations. Towards an Description of Profound Institutional Change.". Fulltekst i vitenarkiv
• Kjekshus, Lars Erik (2001). "A critical evaluation of the uses of empiricist and idealist approaches to knowledge construction in resolving the methodological issues in the study of hospital performance.". Fulltekst i vitenarkiv
• Kjekshus, Lars Erik (2001). Bokomtale: Institutional change and health care organization. From professional dominance to managed care. Norsk statsvitenskapelig tidsskrift. ISSN 0801-1745. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Forfattere: Richard W Scott, Martin Ruef, Peter J Mendel og Carol A Caronna. Chicago, The University of Chicago Press 2000, 427 sider

• Kjekshus, Lars Erik (2001). Kampen om historieskrivingen. Tidsskrift for Den norske legeforening (Tidsskriftet). ISSN 0029-2001. 30, s. 3648–3648. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjekshus, Lars Erik (1999). Spesialistenes tidsbruk - konsekvenser av organisatoriske forhold. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjekshus, Lars Erik (1997). Drakampen om det nye Rikshospitalet. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjekshus, Lars Erik (2023). Kartlegging av lederstillinger og ledernivå i helseforetakene. Helse- og omsorgsdepartementet. ISSN 9788258315473. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Sykehusene har tilpasset seg nye lederkrav og forventninger til ledelse, men rapporterer også om utfordringer med store lederspenn og stedlig ledelse. Formålet med kartleggingen er å få et godt bilde av vertikale og horisontale lederspenn samt omfanget av stedlig ledelse på de ulike ledernivåene. Det vil det være en sammenheng mellom antall ledernivå og størrelsen på ledergruppene. Få ledernivå gir store enheter med stort horisontalt lederspenn. Men dette er også avhengig av antall ledere på nivået over og hvor «bratt» strukturen er. Grad av stedlig ledelse vil også variere med ledernivå. Ved de fleste store helseforetak er de øverste ledernivåene organisert på tvers av geografiske sykehusbygg. Ved enkelte foretak kan dette også gjelde lengre ned i organisasjonen. Det er behov for å se på stedlig ledelse på alle ledernivåene i foretakene. Ledelse ved norske helseforetak skal være profesjonsnøytralt, likevel vil det forekomme at sykehusene organiseres etter fag og yrkestilknytning, særlig på de laveste ledernivåene. Ved enkelte foretak vil det også forekommer varianter av delt ledelse. Det er behov for å kartlegge omfanget av delt lederskap og yrkeshomogene driftsenheter.

• Kjekshus, Lars Erik (2019). Førstelinjeledere i norske sykehus – en kunnskapsoppsummering. (Rapporten er skrevet i samarbeid med Agenda Kaupang på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet). Helse- og omsorgsdepartementet / Agenda Kaupang. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kliniske førstelinjeledere i spesialisthelsetjenesten har en krevende, men viktig rolle i helseforetakenes styringssystem. Formålet med denne rapporten er å oppsummere kunnskap om disse lederne ved norske sykehus, med vekt på forholdet mellom ansvars- og mulighetsrom i lys av følgende problemstillinger: ► Hvordan utvikler lederne tjenestene – og hva trenger ledere i dette arbeidet? Opplever lederne en klar retning fra linjen, et tilstrekkelig handlingsrom for å gjøre jobben og tilgang til støtte når det trengs? ► Hvordan utvikler lederne medarbeiderne – og hva trenger ledere i dette arbeidet? ► Hvordan leder ledere i en kontekst og med noen rammer som er i kontinuerlig endring og som fordrer kontinuerlige endring- og forbedringsprosesser? (ny kunnskap, nye forventninger (fra både pasienter, politikere og foretak), nye pasientgrupper, ny teknologi, nye samhandlingsaktører osv.). Oppsummeringen av eksisterende kunnskap er gjort etter metodikken scoping review. Det er søkt i norsk og engelsk Oria, og vi har kontaktet en rekke norske forsknings- og utredningsmiljøer. Inklusjonskriteriene som er brukt er følgende: Studiene måtte være empiriske studier og omhandle ledelse og førstelinjeledere ved somatiske sykehus i Norge. Totalt 102 bøker, rapporter, avhandlinger og vitenskapelige publikasjoner ble identifisert som aktuelle å inkludere i kunnskapsoppsummeringen. Det endelige resultatet av litteraturgjennomgangen er 25 studier: 15 vitenskapelige artikler, en doktorgrad, tre mastergrader, fem rapporter og en bok. Kunnskapsoppsummeringen viser at førstelinjeledere i sykehus begrenses av strukturelle forhold ved at mange sykehus er blitt store komplekse organisasjoner med mange ledernivåer, store kontrollspenn, og hvor det enkelte steder ikke er stedlig ledelse. Oppsummeringen viser samtidig at førstelinjeledere har noe handlingsrom innenfor egen enhet. Samtidig bidrar sykehusenes organisering etter fagdisipliner til at det er stor vekt på fagutvikling helt ut i førstelinjen. Førstelinjeledere i sykehus opplever at de kan gjøre endringer innenfor rammene de har, men at de organisatoriske rammene er i konstant endring. I fremtiden vil en stadig mer digitalisert hverdag spille inn og nye reformer som pakkeforløp stille større krav til endring også i førstelinjen. Ser vi våre funn i lys av Mintzbergs funksjoner i lederrollen, vil vi kunne hevde at den administrative funksjonen av lederskapet for førstelinjelederne er svært dominerende. Den faglige funksjonen og til dels også den mellom-menneskelige funksjonen blir tillagt vekt. Derimot finner vi lite om strategiske funksjoner i denne kunnskapsoppsummeringen. Dette kan skyldes at dette i liten grad er kartlagt eller forsket på, men også at dette har liten plass på førstelinjenivået. Vi finner også at profesjonsbakgrunn har stor betydning for lederrollen. Leger og sykepleiere har ulik motivasjon inn i lederrollen, vektlegger ledelse ulikt, og har kanskje ulik «makt» i organisasjonen.

• Kjekshus, Lars Erik (2016). Deling av klinikkene og videre organisasjonsutvikling , IKT-, teknologi- og stabsfunksjoner ved Oslo universitetssykehus HF. Oslo universitetssykehus HF. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjekshus, Lars Erik (2015). Konsekvensvurdering av endret klinikkstruktur ved deling av klinikker. Oslo universitetssykehus HF. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjekshus, Lars Erik (2015). Gjennomgang og utvikling av organiseringen av Oslo universitetssykehus. Oslo universitetssykehus HF. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjekshus, Lars Erik & Bernstrøm, Vilde (2013). Helseforetakenes interne organisering og ledelse - INTORG 2012. Universitetet i Oslo. ISSN 9788277562384. Fulltekst i vitenarkiv
• Lippestad, Jan; Harsvik, Trond & Kjekshus, Lars Erik (2011). Ledelse i et sykehus i omstilling. En oppsummering av et følgeforskningsprosjekt ved Akershus Universitetssykehus i perioden 2006-2010. SINTEF AS. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjekshus, Lars Erik & Bernstrøm, Vilde (2010). Helseforetakenes interne organisering og ledelse - INTORG 2009. Universitetet i Oslo. ISSN 9788277562162. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjekshus, Lars Erik & Lian, Olaug S. (2009). Forskning på helse- og omsorgstjenester i Norge: hvor er vi, og hvor går vi? Norges forskningsråd. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjekshus, Lars Erik & Westlie, Anders (2008). Helseforetakenes interne organisering og ledelse - INTORG 2007. Universitetet i Oslo. ISSN 9788277561851. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det generelle inntrykket denne rapporten gir er at endringstrenden fra 2003, 2005 til 2007 ser ut til å være stabil. Sykehusene blir mer ensrettet i forhold til valg av organisasjonsløsninger. Organisasjonsforhold varierer ikke like my med sykehusenes størrelse som før. Ett av de mest åpenbare endringstrekkene i sykehusenes interne organisering, og som fortsetter inn i 2007 er økt ansvarliggjøring og delegering av myndighet til avdelingsnivået. Ansettelse av personell gjøres desentralisert i forhold til tidligere, avdelingenes inntekter og utgifter synliggjøres i avdelingsvise budsjetter (lønnsutgifter, pasientbehandlinger, internkjøp, gjestepasientoppgjør o.a.), avdelingsledelsen blir udelt enhetlig, og stykkprisrefusjonene videreføres til avdelingene i en fordelingsnøkkel mellom kliniske moderavdelinger og serviceavdelinger. I den øverste sykehusledelsen har de fleste sykehus blitt berørt av sammenslåinger ved særlig overgangen til foretaksorganisering og vi ser at den dominerende organisasjonsformen på er enten klinikk eller divisjonsorganisering. Det skjer en overgang fra linjeorganisering til kombinasjon av linje- og stabsorganisering. Tre formelle ledelsesnivåer var mest utbredt i 2003. I 2007 er fire ledelsesnivåer mest utbredt (64%). Et interessant funn er at det i stadig flere sykehus skjer en samlokalisering av den kommunale legevakten og sykehusets mottakelse. Andelen som har valgt denne organiseringen øker fra 28 prosent i 1999, 44 prosent i 2001, 50 prosent i 2003, 51 prosent i 2005 og 56 prosent i 2007. Flere av de øvrige sykehusene oppgir at dette er en ordning de ønsker eller har forsøkt å få til. Skjermede enheter for elektiv kirurgi økte tidligere i utbredelse men er nå på vei tilbake. Andelen sykehus som i mer eller mindre grad skjermet den elektive kirurgien fra øyeblikkelig hjelp, økte fra 19 prosent i 1999 til hele 41 prosent i 2005. I 2007 er imidlertid denne andelen redusert til 30 prosent. Dette kan skyldes at det er begrenset behov for slike enheter totalt sett. Tradisjonelt ”papirtunge” rutiner blir i økende grad digitalisert. Antallet sykehus som har elektroniske pasientjournaler fordobles fra 1999 til 2001, til en andel på 54 prosent. I 2003 er denne andelen blitt 84 prosent. Bruken av disse elektroniske pasientjournalene får fotfeste og i 2007 benytter 88 prosent av sykehusene mulighet til å sende ut elektroniske epikriser til fastleger og andre. Andelen sykehus som har elektronisk bildearkiv, femdobles til 22 prosent i 2001 og øker noe til 25 prosent i 2003. I 2007 har dette økt dramatisk og eksisterer ved nesten samtlige av alle sykehusene (91%). De aller fleste sykehusene har etablert ”online” løsninger for laboratorieresultater, og om lag halvparten har gjort det samme med poliklinikkresultater. På andre områder skjer det mindre endringer. Overgangen til enhetlig avdelingsledelse var i liten grad manifestert per juli 2001. I 2005 ser vi at de fleste sykehus har fått dette på plass i hele organisasjonen (87%) og øker til 92 prosent i 2007. Enkelte har innført enhetlig ledelse ved å skille ut sengeavdelingene som egne avdelinger. Dette prosjektet med å kartlegge sykehusenes interne organisering ble startet opp før en større omlegging av sykehusenes eierskap og tilknytningsform. Det statlige eierskapet og fristillingen til selvstendige helseforetak skapte et helt nytt sykehuslandskap. Denne rapporten avdekker hvordan sykehusenes interne organisering endrer seg i kjølevannet av reformen, fra 2003 til 2007. Vi kan tildels se store endringer som følge av økt spesialisering, både vertikalt og horisontalt, samt økt vekt på funksjonelle kriterier for organisering. Men det er viktig å påpeke at en rekke interne endringer så vi allerede i perioden 1999 til 2001, at trenden vedvarer inn i 2005 og stabiliserer seg noe mot 2007. Trenden kan derfor ikke alene kan tilskrives eierskapsreformen av 1.1.2002.

• Kjekshus, Lars Erik (2007). INTORG – Organisasjon og ledelsesstrukturer ved norske sykehus. SINTEF Helse. ISSN 9788214042016. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dette er en oppfølgingsstudie om hvordan norske sykehus er ledet og organisert internt. Den første kartleggingen ble gjort i 2001. Denne studien er noe modifisert ved at enkelte spørsmål som ikke fungerte sist er fjernet, noen nye spørsmål er lagt til, samt at undersøkelsen er mer tilrettelagt for overgangen til organiseringen med statseide helseforetak. Etter tre purrerunder har 60 av i alt 63 spurte sykehus svart. Vi sendte også ut spørreskjema til 14 private sykehus. 9 av disse har svart. Kartleggingen viser en fortsatt tendens med økt ansvarliggjøring og delegering av myndighet til avdelingsnivået, ansettelse av personell gjøres desentralisert i forhold til tidligere, avdelingenes inntekter og utgifter synliggjøres i avdelingsvise budsjetter (lønnsutgifter, pasientbehandlinger, internkjøp, gjestepasientoppgjør o.a.), avdelingsledelsen blir udelt enhetlig, og stykkprisrefusjonene videreføres til avdelingene. I den øverste sykehusledelsen blir flere sykehus berørt av sammenslåinger, og det skjer en overgang fra linjeorganisering til kombinasjon av linje- og stabsorganisering. Tre formelle ledelsesnivåer var mest utbredt i 2003. I 2004 er fire ledelsesnivåer mest utbredt. Bruk av elektronisk kommunikasjon er på full fart inn, både mht økt bruk av elektroniske pasientjournaler med muligheter for elektronisk utsendelse av epikriser men også økt bruk av elektronisk bildearkiv. Flertallet av sykehusene er i gang med innsamling og rapportering av et bredt utvalg av kvalitetsindikatorer og styringsinformasjonen er bedret med nye budsjettrutiner herunder mer bruk av ISF på avdelingsnivå samt internprising. Sykehusene tar i bruk flere organisasjonsformer mht mer effektiv pasient gjennomstrømning herunder bruk av observasjonsposter i mottakelsen samt egne skjermede enheter for planlagte operasjoner. Dette prosjektet med å kartlegge sykehusenes interne organisering ble startet opp rett før en større omlegging av sykehusenes eierskap og tilknytningsform. Denne rapporten avdekker hvordan sykehusenes interne organisering endrer seg. Men det er viktig å påpeke at en rekke interne endringer så vi allerede i perioden 1999 til 2001 og at trenden vedvarer inn i 2003 og 2005 og kan derfor ikke alene tilskrives eierskapsreformen av 1.1.2002.

• Lippestad, Jan Wilhelm; Pedersen, Marit; Harsvik, Trond Halvdan; Kjekshus, Lars Erik & Vareide, Per Kristian (2006). Evaluering av organisasjonsmodell Helse Nordmøre og Romsdal HF. SINTEF Digital. ISSN 9788214040166. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  SINTEF har på oppdrag for Helse Nordmøre og Romsdal HF evaluert organisasjonsmodellen for helse¬foretaket. I henhold til bestillingen, skal dagens organisasjonsmodell evalueres ut fra følgende hoveddimensjoner: - Ledelse og beslutningsstruktur- Samarbeid og kommunikasjon (formelt og uformelt)- Effektiv og forsvarlig pasientbehandling med god kvalitet- Faglig utvikling- Effektiv ressursutnyttelse Etter vår vurdering er den valgte avdelingsstrukturen hensiktsmessig. Flere av avdelingene har fått til et faglig samarbeid på tvers av sykehusene, noe som langt på vei må tilskrives stabilt og godt lederskap over tid. For andre avdelinger har en ennå ikke fått på plass en intern organisasjonsplan og de faglige samarbeidsgevinstene er så å si fraværende. Helseforetaket har ennå en vei å gå når det gjelder å leve opp til de tre stabbesteinene som er nedfelt i HNR: - Snakke med – ikke om - Ta konsekvensene – ikke omkampene- Ønsker et helhetlig ansvar: Kvalitet, personell, penger og helseforetak     Det foreliggende tallmaterialet (2002-2004) gir ikke grunnlag for å tilskrive utviklingen når det gjelder produktivitet og effektivitet til den organisasjonsmodellen som ble vedtatt i 2003. I de avdelingene hvor en hadde en godkjent organisasjonsplan, var 2004 et implementeringsår. Samtidig hadde flere av de store avdelingene (bl.a. medisin og kirurgi) ikke fått godkjent noen organisasjonsplan, og har det fortsatt ikke i 2006 (ledelse på 3.nivå er ikke etablert for legegruppene).

• Harsvik, Trond Halvdan; Lippestad, Jan Wilhelm; Kjekshus, Lars Erik; Mortensen, Tord Fagerheim; Torvik, Liv Heidi Wiig & Vareide, Per Kristian (2005). Gjennomgang og evaluering av ledelses- og organisasjonsstrukturen ved Ullevål universitetssykehus HF. SINTEF Digital. ISSN 9788214037869. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  SINTEF har evaluert nåværende ledelses- og organisasjonsstruktur ved Ullevål universitetssykehus HF. I evalueringen har SINTEF benyttet seg av en kombinasjon av kvalitative og kvantitative data. Det er gjennomført aktivitets- og ressursanalyser ved hjelp av regnskapstall og aktivitetsdata. Videre er det gjennomført individuelle intervjuer, gruppeintervjuer og observasjoner. En spørreskjemaundersøkelse ble distribuert til samtlige ansatte ved sykehuset. SINTEF presenterer og drøfter hvordan tre mulige hovedmodeller for organisering av sykehuset kan løse identifiserte problemer. SINTEF beskriver lederkompetansen på sykehuset i dag, peker på hvilken kompetanse som bør være til stede, og foreslår på hvilke områder lederkompetansen bør utvikles. SINTEFs anbefalinger gis på to plan. SINTEF forslår enkelt tiltak fortløpende i rapporten men diskuterer også en ny overordnet modell. Følgende hovedmodeller for organisering drøftes: • Klinikkstruktur • Intern bestiller-/utførermodell • Sentermodell (pasientfokusert) SINTEF diskuterer mulighetene for en kombinasjon av disse tre modellene

• Kjekshus, Lars Erik & Jørgenvåg, Ronny (2005). Private avtalespesialister i Helse Øst. Kapasitet, virksomhetsinnhold og rolle i behandlingskjeden. SINTEF Helse. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjekshus, Lars Erik (2004). INTORG - De somatiske sykehusenes interne organisering : en kartlegging av 50 somatiske sykehus i Norge i 2003. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dette er en oppfølgingsstudie om hvordan norske somatiske sykehus er organisert internt. Den første kartleggingen ble gjort i 2001. Denne studien er noe modifisert ved at enkelte spørsmål som ikke fungerte sist er fjernet, noen nye spørsmål er lagt til, samt at undersøkelsen er mer tilrettelagt for overgangen til organiseringen med statseide helseforetak. Etter to purrerunder har 50 av i alt 59 spurte sykehus svart. Kartleggingen viser en fortsatt tendens med økt funksjonell organisering, økt desentralisering av budsjettansvar og ansettelsesmyndighet, økt hierarkisering med økning av antall ledernivå. I 2003 har nesten samtlige sykehus innført enhetlig ledelse på alle nivåer. I forholdet til primærhelsetjenesten er det en tendens til at flere sykehus inngår kontrakter med kommunene om ferdig behandlede og utskrivningsklare pasienter, utskrivningsrutiner skjerpes og flere sykehus ansetter egne personer til å ta seg av koordineringen og kontakten med kommunene. Bruk av elektronisk kommunikasjon er på full fart inn, både mht økt bruk av elektroniske pasientjournaler med muligheter for elektronisk utsendelse av epikriser men også økt bruk av elektronisk bildearkiv. Flertallet av sykehusene er i gang med innsamling og rapportering av et bredt utvalg av kvalitetsindikatorer og styringsinformasjonen er bedret med nye budsjettrutiner herunder mer bruk av ISF på avdelingsnivå samt internprising. Sykehusene tar i bruk flere organisasjonsformer mht mer effektiv pasient gjennomstrømning herunder bruk av observasjonsposter i mottakelsen samt egne skjermede enheter for planlagte operasjoner. 17 prosent av sykehusene rapporterer om endrede funksjoner i perioden 2001 til 2002. Dette prosjektet med å kartlegge sykehusenes interne organisering ble startet opp rett før en større omlegging av sykehusenes eierskap og tilknytningsform. Denne rapporten avdekker hvordan sykehusenes interne organisering endrer seg. Men det er viktig å påpeke at en rekke interne endringer så vi allerede i perioden 1999 til 2001 og at trenden vedvarer inn i 2003 og kan derfor ikke alene tilskrives eierskapsreformen av 1.1.2002.

• Hagen, Terje P. & Kjekshus, Lars Erik (2004). Ring fencing of elective surgery : does it affect hospital efficiency? Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This study examines the effect of ring fencing in surgical departments. Ring fencing means to shield a surgery unit from interrupting emergency cases. The analysis is performed on two levels. First, an intensive three-month study at the departmental level of three hospitals was performed. It investigates the relationship between the different units involved in a hospital’s surgical activity and analyzes the specific units’ use of resources and production. Second, a panel data analysis of the organizational population of Norwegian hospitals over the period 1992 to 2000 is conducted, using a “fixed effect” regression model to analyze the effect of ring fencing on a hospital’s total cost- and technical efficiency. The study of the three hospitals indicates that ring fencing could have a positive effect on cost- and technical efficiency under the right conditions of case-mix and high demand for elective surgery. However, the analysis of the hospital population shows no particular effect of ring fencing. The models are unstable and are distorted by the exclusion of one of the hospitals. Ring fencing does not seem to have a significant effect on a hospital’s general cost-efficiency, but it could have local effects as indicated through the case analysis of three hospitals. Under careful consideration of hospital resources, competencies, case-mix and service demand, ring

• Kjekshus, Lars Erik (2004). Organizing for efficiency - a study of Norwegian somatic hospitals. Unipub AS and Department of political science, university of oslo. ISSN 9788257048754. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjekshus, Lars Erik (2004). INTORG - Sykehusenes interne organisering. Universitetet i Oslo. ISSN 9788214032680. Fulltekst i vitenarkiv
• Hagen, Terje P. & Kjekshus, Lars Erik (2003). Ga sammenslåinger av sykehus bedre effektivitet? : erfaringer fra Norge i 1990-årene. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  De fem regionale helseforetakene har gjennom vedtakene om foretaksstruktur i flere tilfeller lagt opp til at sykehus som i 2001 var separate enheter, fra og med januar 2002 er slått sammen til større helseforetak. I Helse Vest (RHF) er for eksempel alle somatiske sykehus i Bergensområdet slått sammen til ett foretak, Helse Bergen (HF). Sammenslåing av sykehus i Norge, og i andre land med hierarkisk styring av helsevesenet, er som regel begrunnet i driftsmessige forhold. Ved å slå sammen sykehus kan man unngå duplisering av beredskap, funksjoner eller avdelinger, og man kan hente ut stordrifts- og samdriftsfordeler både i administrasjon og produksjon (NOU 1996). I land med markedsbaserte løsninger begrunnes sammenslåinger i tillegg med at de vil gi økt markedsmakt (Krishnan 2001; Town og Vistnes 2001). I denne rapporten undersøkes det nærmere i hvilken grad sammenslåinger av sykehus har hatt effekter for sykehusenes drift i form av endringer i kostnadseffektivitet og teknisk effektivitet.

• Lippestad, Jan Wilhelm; Harsvik, Trond Halvdan & Kjekshus, Lars Erik (2003). ""Hvis èn er mer enn to ..."". Evaluering av ny organisasjonsstruktur for Helse Nord-Trøndelag. Delrapport 1. SINTEF Digital. ISSN 9788214032345. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  STF78 A034508   SINTEF Unimed skal på oppdrag for Helse Nord-Trøndelag gjennomføre en evaluering av ny organisasjonsstruktur fo rsykehusene i Namsos og Levanger (Helse Nord-Trøndelag). Målet med evalueringen er å gi Helse Nord-Trøndelag en oversikt over og vurdering av hvordan den nye organisasjonssturkturen fungerer, om modellen fungerer etter hensikten (grad av måloppnåelse), og om organiseringen ivaretar/lever opp til de overordnede mål som er nedfelt i sentrale styringsdokumenter.   I delrapporten har målet vært å gi en beskrivelse av situasjonen ved sykehusene i Namsos og Levanger før implementering av den nye organisasjonsstrukturen. I denne første fasen av evalueringen har vi lagt vekt på å etablere et grunnlag for sammenligning om henholdsvis ett og to år. Videre har vi pekt på hva som synes å ha fungert godt og mindre godt i den tidligere strukturen og dermed indikere noe av forbedringspotensialet. Rapporten skisserer videre noen utfordringer som vi mener en står ovenfor i endringsarbeidet som er identifisert i denne innledende fasen av evalueringen.

• Kjekshus, Lars Erik (2003). Hvis en er mer en to... Evaluering av ny organisasjonsstruktur for Helse Nord Trøndelag. SINTEF AS. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjekshus, Lars Erik; Nerland, Sølve Mikal; Hagen, Terje P. & Botten, Grete Synøve (2002). De somatiske sykehusenes interne organisering. En kartlegging av 58 somatiske sykehus i Norge, 1999 og 2001. Senter for helseadministrasjon, UiO. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Rapporten gir en oversikt over hvordan norske sykehus er organisert i årene 1999 og 2001. Materialet baserer seg på besvarelser fra 59 av 62 spurte somatiske sykehus. Utvalgte hovedfunn er: - Økende ansvarliggjøring av avdelingene i form av tilsettingsmyndighet, avdelingsvise budjetter og videreføring av stykkprisrefusjonene - Skjerming av elektiv kirurgi er noe mindre utbredt enn forventet, og de organisatoriske modellene for slik skjerming er forskjellige - Stadig flere samlokaliserer den kommunale legevakten og sykehusets mottakelse - Digitalisering av tradisjonelt ¿papirtunge¿ rutiner øker i omfang og utbredelse - Desentralisering av servicefunksjoner forekommer nesten ikke. Kjøp og salg av servicetjenester er vanligere, men øker ikke i omfang fra 1999 til 2001 - Det er relativt få ordninger som ivaretar forholdet til kommunehelsetjenesten. Rotasjonsordninger for primærleger forekommer nesten ikke og det er stort sett bare de minste sykehusene som har en kontaktperson mot kommunehelsetjenesten. Relativt mange sykehus har riktignok avtaler med kommunene om ferdigbehandlede pleiepasienter - Det er stor variasjon i vaktsystemer - Det er stor variasjon i utstyrsparken ved de ulike sykehusene og ved de ulike enhetene - Den behandlende / ansvarlige lege foretar ofte selv DRG-kodingen - Det er primært bygningsmassen og skrivefunksjoner som oppleves som problematisk på virksomhetsnivå, mens det er tilfredshet med standarden på eget utstyr og fleksibiliteten til laboratorie- og røntgenavdelingene. Innenfor den medisinske virksomheten blir kapasiteten til sengeavdelingene oppfattet som dårlig. Innenfor den kirurgiske virksomheten er det misnøye med operasjonssalenes fleksibilitet - Mange sykehus har dårlig oversikt over kostnadene ved og omfanget av FoU-aktiviteten - Som ventet er det mange organisasjonsforhold som varierer med sykehusstørrelse, men ikke alltid entydig. - Mye endring på noen områder (ansvarliggjøring av avdelingene, fra linje- til stabsorganisering av den øverste sykehusledelsen, digitalisering, samlokalisering av legevakten og sykehusets mottakelse). Overraskende lite endring på andre områder (lite økning i kjøp og salg av servicetjenester, mindre formalisering av relasjonen til kommunehelsetjenesten enn ventet, og overgangen til enhetlig avdelingsledelse var i liten grad manifestert per juli 2001)

• Røhme, Kjerstina; Kjekshus, Lars Erik & Bjørngaard, Johan Håkon (2000). ""Når tiden telles"" - En kartlegging av legers tidsbruk og arbeidsoppgaver ved Medisinsk avdeling og Kvinneklinikken, Regionsykehuset i Trondheim. SINTEF Digital. ISSN 9788214021721. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  STF78 A00534

• Harsvik, Trond; Tjora, Aksel & Kjekshus, Lars Erik (2000). Helseprofesjonene og helhetlig tjenestetilbud. SINTEF Helse. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjekshus, Lars Erik; Bjørngaard, Johan Håkon & Johnsen, arild (1999). Med stetoskop og diktafon. Om bruk av legenes spesialistkompetanse. SINTEF Helse. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjekshus, Lars Erik (1999). Sykehusene som servicebedrifter eller forvaltningsorganer? : en diskusjon om konkurrerende organisasjonsregimer ved sykehus. SINTEF Unimed. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjekshus, Lars Erik & Kalseth, Jorid (1998). Når bydelene betaler: en evaluering av betalingsordning for utskrivningsklare pasienter i somatiske og alderspsykiatriske sykehusavdelinger i Oslo kommune. SINTEF Unimed. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjekshus, Lars Erik (1995). Mellom medisin og politikk : en organisasjonsteoretisk analyse av beslutningsprosessen i forbindelse med Nytt Rikshospital. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  MELLOM MEDISIN OG POLITIKK- EN ORGANISASJONSTEORETISK ANALYSE AV BESLUTNINGSPROSESSEN I FORBINDELSE MED NYTT RIKSHOSPITAL I en organisasjonsteoretisk ånd belyser jeg beslutningsprosessen i forbindelse med Nytt Rikshospital på Gaustad. Spesielt ser jeg på hvilken viktighet det var at prosessen omfattet medisinske aktører med stor faglig autonomi. I den daglige driften av sykehus kan det være vanskelig å se forholdet mellom medisin og politikk. Ved reformer kommer dette forholdet mellom fag og politikk fram i lyset. Oppgaven gir et flerdimensjonalt bilde av den dramatikk og kamp som det var og er. Analysens hovedspørsmål er hva som kjennetegnet organiseringen av prosessen, prosessens aktørmønster og organisasjonstenkningen i prosessen. Oppgaven er en case-studie. Analysens avhengige variabel er reor,ganiserin,rs- atferden (aktørenes reorganiseringstenkning og handling). De uavhengige variablene blir gitt i det organisasj onsteoretiske rammeverk som er bygd opp over to hovedretninger: i) Instrumentelle teorier som fokuserer på at det er politiske og administrative ledere som kontrollerer endringsprosessene ved hjelp av organisatoriske virkemidler. ii) Institusionelle teorier, med vekt på betydningen av trekk og egenart ved institusjoner og omgivelser og de føringer dette legger på reorgamserings-prosesser. Det empiriske materialet blir framstilt i tre faser: Initiativfase (1982-86) var et vendepunkt i en status quo-periode med utredninger som strakte seg tilbake til 50-tallet. Fasen karakteriseres med tilfeldig aktivisering, sprikende problemoppfattelse og svært generelle utredninger uten konkrete løsningsforslag fra den politiske ledelsen. Utredningsfase (1986-89) karakteriseres som en periode med utredninger mer spesifikt på Rikshospitalets (RH) framtid. Fra Stortinget ble det bevilget penger til å planlegge NRH og det ble oppnevnt utvalg som spesifikt ble satt til å avklare RHs funksjoner, kapasitet, plassering og kostnader (Disenutvalget) og dimensjonering med tanke på regionalefunksjoner (Jonsbugruppa). Planleggingsfase (1989-92) dreide seg om den konkrete planlegging; hovedsakelig relatert til hvem som skulle fa være med i planleggingen og hvem som skulle styre prosessen. Prosjektorganisasjon med basis i Sosialdepartementet, Statens byggeog eiendomsdirektorat og Helsedirektoratet ble opprettet i juni 1989. I juli 1990 blir prosjektorganisasjon reorganisert med en frittstående prosjektorganisasjon. Fasen trekkes fram til endelig vedtak i forbindelse med St.prp. nr. 87 (1991-92) «Nytt Rikshospital - Bygging og drift.» Analysen gir funn som må sees i flere dimensjoner. Funnene er komplementære, men også konkurrerende. Hovedfunn som kan trekkes fram er: Fra et tilfeldig aktørmønster til en stramt styrt prosess. NRH er et resultat av beslutninger tatt i flere trinn, kompromisser og skiftende definering. NRH er trolig et blandingsprodukt som ikke var intendert av noen av partene. Fire forklaringer på manglende utforming av ny organisasjonsstruktur. Medisin og politikk var i babelsk forvirring. Et uformelt kontaktnett mellom politikere og leger. Opprettelse av en prosjektorganisasjon i siste fase la sterke føringer på prosessen og kontrollerte beslutningsatferden.

Se alle arbeider i NVA