Lars Erik Kjekshus

• Grønstad, Anniken; Kjekshus, Lars Erik; Tjerbo, Trond & Bernstrøm, Vilde Hoff (2020). Work-related moderators of the relationship between organizational change and sickness absence: a longitudinal multilevel study. BMC Public Health.  ISSN 1471-2458.  20:1218, s 1- 14 . doi: 10.1186/s12889-020-09325-w Fulltekst i vitenarkiv.
• Kjekshus, Lars Erik (2020). Ledelse og styring i helsesektoren – en balansekunst mellom tillit og kontroll. Nordisk Administrativt Tidsskrift.  ISSN 0029-1285.  97(1) . doi: https://doi.org/10.7577/nat.4090 Vis sammendrag

  Tillit blir sett på som gullet i nordisk arbeidsliv. Samtidig hevdes det at nye styringsreformer som mål- og resultatstyring har skapt en tillitskrise i forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstakere i offentlig sektor og at det er behov for en tillitsreform. Det er imidlertid uklart hva slike reformer skal inneholde og hvordan de vil virke i praksis. I denne artikkelen presenterer en analytisk modell som kan bidra til å forstå betydningen av ulike styring- og ledelsesideal, situasjonsdefinisjon, kontekst og grad av målenighet som viktige faktorer for tillit i arbeidslivet. Det empiriske grunnlaget for artikkelen er offentlige dokumenter og publiserte studier av styringsreformene i sykehussektoren. Empirien blir i denne sammenhengen brukt for å eksemplifisere og utdype en analytisk modell for forståelse av tillit i arbeidslivet og framsette hypoteser som vil kunne testes empirisk. Det teoretiske utgangspunktet er forståelsen av offentlige organisasjoner som komplekse virksomheter med inkonsistente mål og sammensatte ledelsesideal. I denne sammenhengen skiller jeg mellom fagledelse og profesjonell ledelse. I realiteten vil ikke ledelsesidealene finnes i en rendyrket form. Sektorer med sterke profesjonsnormer og autonomi er særlig sårbare for at styring og kontroll fører til mistillit, og slike sektorer har derfor behov for mer balanserte ledelsesidealer.

• Grønstad, Anniken; Kjekshus, Lars Erik; Tjerbo, Trond & Bernstrøm, Vilde Hoff (2019). Organizational change and the risk of sickness absence: a longitudinal multilevel analysis of organizational unit-level change in hospitals.. BMC Health Services Research.  ISSN 1472-6963.  19(895) . doi: 10.1186/s12913-019-4745-2 Fulltekst i vitenarkiv.
• Klemsdal, Lars & Kjekshus, Lars Erik (2019). Designing Administrative Reforms for Maintaining Trust. International Journal of Public Administration.  ISSN 0190-0692. . doi: 10.1080/01900692.2019.1694540 Fulltekst i vitenarkiv.
• Kjekshus, Lars Erik (2017). Sykehusets floker i møte med Reformer. Michael.  ISSN 1893-9651.  17 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Hva karakteriserer helsevesenets problemer, og hvordan kan ulike reformer ses som svar på disse problemene? Dette kapitlet tar utgangspunkt i sykehusenes uløselige problemer forstått som floker, og setter nyere forvaltningsreformer inn i et analytisk rammeverk. Reformene presenteres innen områdene organisering, ledelse og arbeidsliv og viser hvordan reformene er svar på sykehusenes uløselige problemer med koordinering og kostnadskontroll. De harde grepene som tas, vil forverre situasjonen.

• Kjekshus, Lars Erik (2016). Fra forvaltning til servicebedrifter - dilemmaer i sykehusledelse., I: Erik Døving; Beate Elstad & Aagoth Elise Lossius Storvik (red.),  Profesjon og ledelse.  Fagbokforlaget.  ISBN 978-82-450-1697-0.  Kapittel 7.  s 140 - 154
• Andreassen, Hege Kristin; Kjekshus, Lars Erik & Tjora, Aksel (2015). Survival of the project: A case study of ICT innovation in health care. Social Science and Medicine.  ISSN 0277-9536.  132, s 62- 69 . doi: 10.1016/j.socscimed.2015.03.016
• Bernstrøm, Vilde & Kjekshus, Lars Erik (2015). Effect of organisational change type and frequency on long-term sickness absence in hospitals. Journal of Nursing Management.  ISSN 0966-0429.  23(6), s 813- 822 . doi: 10.1111/jonm.12218
• Spehar, Ivan; Frich, Jan C & Kjekshus, Lars Erik (2015). Professional identity and role transitions in clinical managers. Journal of Health Organisation and Management.  ISSN 1477-7266.  29(3), s 353- 366 . doi: 10.1108/JHOM-03-2013-0047
• Kjekshus, Lars Erik (2014). Nasjonale strategier og lokale tilpasninger, fra legemangel til legeoverskudd, I: Grete Synøve Botten; Jan C Frich; Terje P. Hagen; Tor Iversen & Halvor Nordby (red.),  Helsetjenestens nye logikk.  Akademika forlag.  ISBN 978-82-321-0348-5.  Del 3 Legene og helsetjenesten.  s 149 - 159
• Kjekshus, Lars Erik; Bernstrøm, Vilde; Dahl, Espen & Lorentzen, Thomas (2014). The effect of hospital mergers on long-term sickness absence among hospital employees: a fixed effects multivariate regression analysis using panel data. BMC Health Services Research.  ISSN 1472-6963.  14 . doi: 10.1186/1472-6963-14-50 Fulltekst i vitenarkiv.
• Spehar, Ivan; Frich, Jan C & Kjekshus, Lars Erik (2014). Clinicians in management: a qualitative study of managers' use of influence strategies in hospitals. BMC Health Services Research.  ISSN 1472-6963.  14(251) . doi: 10.1186/1472-6963-14-251
• Kjekshus, Lars Erik; Byrkjeflot, Haldor & Torjesen, Dag Olaf (2013). Organisering og ledelse av sykehus etter NPM – legenes tilbaketrekning?, I: Aksel Hagen Tjora & Line Melby (red.),  Samhandling for helse: Kunnskap, kommunikasjon og teknologi i helsetjenesten.  Gyldendal Akademisk.  ISBN 9788205425521.  Kapittel 5.  s 105 - 119
• Bernstrøm, Vilde & Kjekshus, Lars Erik (2012). Leading during change: the effects of leader behavior on sickness absence in a Norwegian health trust. BMC Public Health.  ISSN 1471-2458.  12 . doi: 10.1186/1471-2458-12-799
• Kjekshus, Lars Erik (2012). Norske sykehus er geriatriske pasienter, I: Hans Olav Melberg & Lars Erik Kjekshus (red.),  Fremtidens Helse-Norge.  Fagbokforlaget.  ISBN 9788245012088.  Del 1 Utfordringene, Kapittel 1.  s 15 - 26
• Melberg, Hans Olav & Kjekshus, Lars Erik (2012). Innledning, I: Hans Olav Melberg & Lars Erik Kjekshus (red.),  Fremtidens Helse-Norge.  Fagbokforlaget.  ISBN 9788245012088.  Innledning.  s 7 - 12
• Melberg, Hans Olav & Kjekshus, Lars Erik (2012). Mot en begrenset rasjonell helsepolitikk?, I: Hans Olav Melberg & Lars Erik Kjekshus (red.),  Fremtidens Helse-Norge.  Fagbokforlaget.  ISBN 9788245012088.  Del 4 Idealer og begrensninger. Kapittel 16.  s 283 - 288
• Spehar, Ivan; Frich, Jan C & Kjekshus, Lars Erik (2012). Clinicians' experiences of becoming a clinical manager: a qualitative study. BMC Health Services Research.  ISSN 1472-6963.  12(421) . doi: 10.1186/1472-6963-12-421 Vis sammendrag

  Background There has been an increased interest in recruiting health professionals with a clinical background to management positions in health care. We know little about the factors that influence individuals' decisions to engage in management. The aim of this study is to explore clinicians' journeys towards management positions in hospitals, in order to identify potential drivers and barriers to management recruitment and development. Methods We did a qualitative study which included in-depth interviews with 30 clinicians in middle and first-line management positions in Norwegian hospitals. In addition, participant observation was conducted with 20 of the participants. The informants were recruited from medical and surgical departments, and most had professional backgrounds as medical doctors or nurses. Interviews were analyzed by systemic text condensation. Results We found that there were three phases in clinicians' journey into management; the development of leadership awareness, taking on the manager role and the experience of entering management. Participants' experiences suggest that there are different journeys into management, in which both external and internal pressure emerged as a recurrent theme. They had not anticipated a career in clinical management, and experienced that they had been persuaded to take the position. Being thrown into the position, without being sufficiently prepared for the task, was a common experience among participants. Being left to themselves, they had to learn management "on the fly". Some were frustrated in their role due to increasing administrative workloads, without being able to delegate work effectively. Conclusions Path dependency and social pressure seems to influence clinicians' decisions to enter into management positions. Hospital organizations should formalize pathways into management, in order to identify, attract, and retain the most qualified talents. Top managers should make sure that necessary support functions are available locally, especially for early stage clinician managers.

• Spehar, Ivan & Kjekshus, Lars Erik (2012). Medical management in Norwegian hospitals. Professions and Professionalism.  ISSN 1893-1049.  2(1), s 42- 59 . doi: 10.7577/pp.v2i1.178
• Havig, Anders Kvale; Skogstad, Anders; Kjekshus, Lars Erik & Romøren, Tor Inge (2011). Leadership, staffing and quality of care in nursing homes. BMC Health Services Research.  ISSN 1472-6963.  11(327) . doi: 10.1186/1472-6963-11-327 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Background Leadership and staffing are recognised as important factors for quality of care. This study examines the effects of ward leaders' task- and relationship-oriented leadership styles, staffing levels, ratio of registered nurses and ratio of unlicensed staff on three independent measures of quality of care. Methods A cross-sectional survey of forty nursing home wards throughout Norway was used to collect the data. Five sources of data were utilised: self-report questionnaires to 444 employees, interviews with and questionnaires to 13 nursing home directors and 40 ward managers, telephone interviews with 378 relatives and 900 hours of field observations. Separate multi-level analyses were conducted for quality of care assessed by relatives, staff and field observations respectively. Results Task-oriented leadership style had a significant positive relationship with two of the three quality of care indexes. In contrast, relationship-oriented leadership style was not significantly related to any of the indexes. The lack of significant effect for relationship-oriented leadership style was due to a strong correlation between the two leadership styles (r = 0.78). Staffing levels and ratio of registered nurses were not significantly related to any of the quality of care indexes. The ratio of unlicensed staff, however, showed a significant negative relationship to quality as assessed by relatives and field observations, but not to quality assessed by staff. Conclusions Leaders in nursing homes should focus on active leadership and particularly task-oriented behaviour like structure, coordination, clarifying of staff roles and monitoring of operations to increase quality of care. Furthermore, nursing homes should minimize use of unlicensed staff and address factors related to high ratios of unlicensed staff, like low staff stability. The study indicates, however, that the relationship between staffing levels, ratio of registered nurses and quality of care is complex. Increasing staffing levels or the ratio of registered nurses alone is not likely sufficient for increasing quality of care.

• Kjekshus, Lars Erik & Veggeland, Frode (2011). State Regulatory Capacity: Experiences From Public Sector Reforms In Norway. Public Administration.  ISSN 0033-3298.  89(4), s 1568- 1584 . doi: 10.1111/j.1467-9299.2011.01943.x
• Torjesen, Dag Olaf; Byrkjeflot, Haldor & Kjekshus, Lars Erik (2011). Ledelse i helseforetakene - en gjennomgang av norske studier av ledelse i sykehus, I: Steinar Askvik; Bjarne Espedal & Hallgeir Gammelsæter (red.),  Kunnskap om ledelse - Festskrift for Torodd Strand.  Fagbokforlaget.  ISBN 978-82-450-1187-6.  Kapittel 5.  s 89 - 108
• Kjekshus, Lars Erik (2009). Changing demands for institutional management, In Jon Magnussen; Karsten Vrangbæk & Richard B. Saltman (ed.),  Nordic Health Care Systems. Recent Reforms and Current Policy Challenges.  Open University Press.  ISBN 9780335238132.  13.  s 274 - 293
• Kjekshus, Lars Erik (2007). Organisasjonsutvikling ved norske sykehus. Tidsskrift for Den norske legeforening.  ISSN 0029-2001.  127(3), s 288- 290
• Kjekshus, Lars Erik & Hagen, Terje P. (2007). Do hospital mergers increase hospital efficiency? Evidence from a National Health Service country. Journal of Health Services Research and Policy.  ISSN 1355-8196.  12(4), s 230- 235
• Tjerbo, Trond & Kjekshus, Lars Erik (2005). Coordinating health care: Lessons from Norway. International Journal of Integrated Care (IJIC).  ISSN 1568-4156.  5
• Kjekshus, Lars Erik (2005). Primary health care and hospital interactions: Effects for hospital length of stay. Scandinavian Journal of Public Health.  ISSN 1403-4948.  33
• Kjekshus, Lars Erik (2005). Vil reformen med statlige, regionale helseforetak føre tileffektivitetsforbedringer i norske sykehus? hva sier aktuelle teorier og erfaringer så langt?. Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift.  ISSN 0801-1745.  (Årg. 21, nr 1), s 53- 76
• Kjekshus, Lars Erik & Hagen, Terje P. (2005). Ring fencing of elective surgery: Does it affect hospital efficiency?. Health Services Management Research.  ISSN 0951-4848.  18, s 186- 197
• Kjekshus, Lars Erik & Jørgenvåg, Ronny (2005). Konsultasjoner hos spesialister med avtale med Helse Øst. Tidsskrift for Den norske legeforening.  ISSN 0029-2001.  125(22), s 3130- 3132
• Kjekshus, Lars Erik (2003). Når sykehus blir butikk - effekter for styring, profesjoner og brukere. Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift.  ISSN 0801-1745.  19(4), s 44- 459
• Kjekshus, Lars Erik & Nordby, Halvor (2003). Argumenter for en holistisk tilnærming i studier av sykehusorganisering, I: O Berg; HS Selikowitz; OG Aasland (red.),  Medisin og samfunn. Festskrift til Grete Botten i anledning hennes 60-årsdag.  Unipub forlag.  ISBN 82-7477-140-0.  29.  s 310 - 337
• Hagen, Terje P. & Kjekshus, Lars Erik (2003). Ga sammenslåinger av sykehus høyere effektivitet?. Tidsskrift for velferdsforskning.  ISSN 0809-2052.  6(1), s 3- 16
• Røhme, Kjerstina & Kjekshus, Lars Erik (2001). Når tiden telles. Sykehuslegers tidsbruk og arbeidsoppgaver. Tidsskrift for Den norske legeforening.  ISSN 0029-2001.  121(12), s 1458- 61 Vis sammendrag

  Flere studier viser at leger bruker mindre tid på pasienter og at den relative legeproduktiviteten de siste årene er synkende. Dette har ført til sterkere vektlegging av hvordan legeressursene forvaltes og organiseres. 91 leger ved Medisinsk avdeling og Kvinneklinikken ved Regionsykehuset i Trondheim har deltatt i undersøkelsen vår. Ved hjelp av et tidskartleggingsverktøy har de registrert arbeidsoppgaver og tidsbruk i en arbeidsuke. Parallelt med tidsregistreringsperioden ble det gjennomført observasjonsstudier. Resultatene viser at nær to tredeler av legenes arbeidstid benyttes til klinisk virksomhet. Av dette benyttes en firedel til direkte kontakt med pasienter. Resultatene viser stor variasjon i tidsbruk mellom legene, og variasjon når vi kontrollerer for utvalgte organisatoriske forhold. I organisasjonsteorien er tidskartlegging nær knyttet til Taylors ideer om hvordan man i industrien kom frem til den mest effektive arbeidsmetoden. Det er imidlertid ikke mulig å konkludere med hva som bør være normen for sykehuslegers tidsbruk. De store variasjonene forteller noe om hvor ulikt legenes arbeidsdag er organisert.

• Kjekshus, Lars Erik (2000). Om å sammenlikne sykehusprestasjoner. Tidsskrift for Den norske legeforening.  ISSN 0029-2001.  (25), s 3035- 3039 Vis sammendrag

  Sykehus i vestlige industrialiserte land opplever et økt krav om effektivisering. I effektivitetsdebatten blir sammenlikning viktig. Det er imidlertid få internasjonale komparative studier som inkluderer norske sykehus, og vi vet egentlig lite om hvordan prestasjonene til norske sykehus er, i forhold til utenlandske sykehus. Artikkelen gir en introduksjon til komparative studier og DEA-metoden (Data Envelopment Analysis), som ofte benyttes i slike studier, og flernivå analyser, som er mer sjeldne. Det gis en kort presentasjon av en studie av norske og nordamerikanske sykehus. Artikkelen tar også opp en diskusjon om muligheter for nordiske sammenlikninger, med referanser til ulike nasjonale studier som er utført på sykehus fra disse landene. Komparative studier er ofte knyttet opp til politiske beslutninger og brukes i reformarbeid. Utfallet av slike studier kan få reelle konsekvenser for de involverte sykehusene. Dette gjør studiene sensitive, og forskere bør være særlig varsomme i valg av effektivitetsmål og presentasjon av resultatene. Komparative studier er et verdifullt redskap i reformarbeid og kursendringer.

• Kjekshus, Lars Erik & Tjora, Aksel (1999). Er legemangel bare et spørsmål om antall leger? En fenomenologisk tilnærming til legemangel i ett fylke. Tidsskrift for Den norske legeforening.  ISSN 0029-2001.  199(4), s 541- 544
• Tjora, Aksel & Kjekshus, Lars Erik (1999). Legebemanningen i år 2010 - fire scenarier om legebemannningen. Tidsskrift for Den norske legeforening.  ISSN 0029-2001.  119(4), s 544- 546

Se alle arbeider i Cristin

• Melberg, Hans Olav & Kjekshus, Lars Erik (red.) (2012). Fremtidens Helse-Norge. Fagbokforlaget.  ISBN 9788245012088.  292 s.

Se alle arbeider i Cristin

• Kjekshus, Lars Erik (2020). Helge Hvid,Eivind Falkum (Red.): Work and wellbeing in the Nordic countries. Critical perspectives on the world’s best working lives. Norsk sosiologisk tidsskrift.  ISSN 2535-2512.  4(1), s 61- 63 . doi: https://doi.org/10.18261/issn.2535-2512-2020-01-07
• Kjekshus, Lars Erik (2019). Førstelinjeledere i norske sykehus – en kunnskapsoppsummering. (Rapporten er skrevet i samarbeid med Agenda Kaupang på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet). Vis sammendrag

  Kliniske førstelinjeledere i spesialisthelsetjenesten har en krevende, men viktig rolle i helseforetakenes styringssystem. Formålet med denne rapporten er å oppsummere kunnskap om disse lederne ved norske sykehus, med vekt på forholdet mellom ansvars- og mulighetsrom i lys av følgende problemstillinger: ► Hvordan utvikler lederne tjenestene – og hva trenger ledere i dette arbeidet? Opplever lederne en klar retning fra linjen, et tilstrekkelig handlingsrom for å gjøre jobben og tilgang til støtte når det trengs? ► Hvordan utvikler lederne medarbeiderne – og hva trenger ledere i dette arbeidet? ► Hvordan leder ledere i en kontekst og med noen rammer som er i kontinuerlig endring og som fordrer kontinuerlige endring- og forbedringsprosesser? (ny kunnskap, nye forventninger (fra både pasienter, politikere og foretak), nye pasientgrupper, ny teknologi, nye samhandlingsaktører osv.). Oppsummeringen av eksisterende kunnskap er gjort etter metodikken scoping review. Det er søkt i norsk og engelsk Oria, og vi har kontaktet en rekke norske forsknings- og utredningsmiljøer. Inklusjonskriteriene som er brukt er følgende: Studiene måtte være empiriske studier og omhandle ledelse og førstelinjeledere ved somatiske sykehus i Norge. Totalt 102 bøker, rapporter, avhandlinger og vitenskapelige publikasjoner ble identifisert som aktuelle å inkludere i kunnskapsoppsummeringen. Det endelige resultatet av litteraturgjennomgangen er 25 studier: 15 vitenskapelige artikler, en doktorgrad, tre mastergrader, fem rapporter og en bok. Kunnskapsoppsummeringen viser at førstelinjeledere i sykehus begrenses av strukturelle forhold ved at mange sykehus er blitt store komplekse organisasjoner med mange ledernivåer, store kontrollspenn, og hvor det enkelte steder ikke er stedlig ledelse. Oppsummeringen viser samtidig at førstelinjeledere har noe handlingsrom innenfor egen enhet. Samtidig bidrar sykehusenes organisering etter fagdisipliner til at det er stor vekt på fagutvikling helt ut i førstelinjen. Førstelinjeledere i sykehus opplever at de kan gjøre endringer innenfor rammene de har, men at de organisatoriske rammene er i konstant endring. I fremtiden vil en stadig mer digitalisert hverdag spille inn og nye reformer som pakkeforløp stille større krav til endring også i førstelinjen. Ser vi våre funn i lys av Mintzbergs funksjoner i lederrollen, vil vi kunne hevde at den administrative funksjonen av lederskapet for førstelinjelederne er svært dominerende. Den faglige funksjonen og til dels også den mellom-menneskelige funksjonen blir tillagt vekt. Derimot finner vi lite om strategiske funksjoner i denne kunnskapsoppsummeringen. Dette kan skyldes at dette i liten grad er kartlagt eller forsket på, men også at dette har liten plass på førstelinjenivået. Vi finner også at profesjonsbakgrunn har stor betydning for lederrollen. Leger og sykepleiere har ulik motivasjon inn i lederrollen, vektlegger ledelse ulikt, og har kanskje ulik «makt» i organisasjonen.

• Kjekshus, Lars Erik (2019). Organizational development in hospitals. The impact of technology.
• Kjekshus, Lars Erik & Jacobsen Birkeli, Joakim (2019, 15. januar). Vil stoppe jakten på stordriftsfordeler i helsevesenet.  Dagens Perspektiv.
• Kjekshus, Lars Erik (2018). Er "tillitsbasert styring" et alternativ til mål- og resultatstyring i offentlige virksomheter".
• Kjekshus, Lars Erik (2018). "Hvordan står det til med oss i dag?". Overlegen.  ISSN 1503-2663.  (4), s 26- 28 Vis sammendrag

  Det er enkelt å samle dokumentasjon på at arbeidshverdagen til sykehusleger er krevende. Sykehuspersonell generelt har stor risiko for å bli utsatt for sykdomssmitte og arbeidsforholdene er preget av høyt tempo og stort press både psykisk og fysisk. Utfordringen er å få øye på om det er endringer i arbeidsforholdene i dag som forverrer situasjonen og hvilken effekt dette har for det psykososiale arbeidsmiljøet og legers helse. Sykehuslegers arbeidsforhold er spesielt interessant og viktig da sykehusleger er nøkkelpersonell på sykehus og en temperaturmåler for hvordan arbeidsforholdene oppleves generelt på sykehus. Tidligere studier av legers jobbtilfredshet har vist at Norske leger har en høy grad av jobbtilfredshet og generell tilfredshet med tilværelsen (Nylenna & Aasland, 2010; Nylenna, Gulbrandsen, Forde, & Aasland, 2005). Det er legeforeningens forskningsinstitutt som særlig har publisert disse studiene fra legekårsundersøkelsene. Samtidig har studier også vist at leger er spesielt utsatt for stress og utbrenthet, særlig i begynnelsen av karrieren (Røvik,2010), og det er et spørsmål om legekårsundersøkelsen fanger opp endrede rammebetingelser på en tilfredsstillende måte. Rapporten «Sykehuslegers arbeidsforhold 2018» er utført av Rambøll Management Consulting på oppdrag fra Den norske legeforening (Rambøll, 2018) med hensikt i større grad å belyse endrede rammebetingelser som ressurssituasjon, manglende stedlig ledelse og redusert medbestemmelse. Jeg vil kommentere Rambøllrapporten mer inngående, men vil først starte med noen bakgrunnskommentarer knyttet til legers arbeidsforhold.

• Kjekshus, Lars Erik (2018). Tillit er å avstå fra å telle. Dagens næringsliv.  ISSN 0803-9372.  s 24- 25 Vis sammendrag

  Tillit er å avstå fra å telle Å sette mål for bruken av felles ressurser og kontrollere om målene nås, er ikke urimelig. Men det er ikke tillitsbyggende, i følge professor Lars Erik Kjekshus. Mål- og resultatstyring er det overordnede styringsprinsippet i staten og i Finansdepartementet, skrev direktør Hilde Singsaas i Direktoratet for økonomistyring i et innlegg i Dagens Næringsliv 30. januar 2018. Professor Lars Erik Kjekshus er ikke enig i at dette er den beste metoden: - Vi skal selvsagt være opptatt av resultater og mål og lage gode systemer som ivaretar høy kvalitet og fornuftig ressursbruk, men det hjelper ikke på evnen til læring og forbedring å bare forholde seg til intensjonen i styringssystemet, og med dette systematisk overse den virkelige kritikken som rettes mot mål- og resultatstyringen i praksis.

• Kjekshus, Lars Erik (2018). Tillit og styring i helsesektoren.
• Kjekshus, Lars Erik & Klemsdal, Lars (2018). PROS- 160: Understanding how new technologies are integrated into the work situation of professions: Exploring the situation as a mediator between processes of organizing and context.
• Kjekshus, Lars Erik (2017). Styringsreformer. Konsekvenser for tillit og ledelse i offentlig sektor.. Vis sammendrag

  Ledelse i offentlige organisasjoner utøves i en balanse mellom makt til og makt over. Stor grad av tillit muliggjør ledelse i organisasjoner med kompleks målstruktur, slik som i offentlig sektor. Reformer i offentlig sektor med inspirasjon fra private næringsliv forutsetter en enkel målstruktur og høy grad av målenighet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Offentlige organisasjoner med en kompleks målstruktur vil reagere annerledes på styringsprinsippene enn det privat næringsliv. Reformene kommer som svar på uløselige problemer med koordinering og kostnadskontroll. Offentlig organisasjoner vil i møte med styringsreformer i større grad oppleve en tillitskrise som skyldes måluenighet.

• Kjekshus, Lars Erik & Klemsdal, Lars (2017). Reforming public sector organizations – the importance of trust and loyalty in governance.
• Kjekshus, Lars Erik (red.) (2016). Deling av klinikkene og videre organisasjonsutvikling , IKT-, teknologi- og stabsfunksjoner ved Oslo universitetssykehus HF.
• Kjekshus, Lars Erik (2016). Fra lege til leder i det nye arbeidslivet. Overlegen.  ISSN 1503-2663.  (3), s 10- 12 Vis sammendrag

  I denne korte artikkelen ønsker jeg å belyse hvordan endringer i norsk arbeidsliv generelt og sykehus spesielt kan sies å spille en rolle for den økende frustrasjonen blant leger i møte med ledelse og endrede rammebetingelser.

• Kjekshus, Lars Erik (red.) (2015). Gjennomgang og utvikling av organiseringen av Oslo universitetssykehus.
• Kjekshus, Lars Erik (red.) (2015). Konsekvensvurdering av endret klinikkstruktur ved deling av klinikker.
• Kjekshus, Lars Erik (2013). Ta ledelsen tilbake. Tidsskrift for Den norske legeforening.  ISSN 0029-2001.  133(9), s 938- 939
• Kjekshus, Lars Erik & Bernstrøm, Vilde (2013). Helseforetakenes interne organisering og ledelse - INTORG 2012.
• Kjekshus, Lars Erik & Melberg, Hans Olav (2012). Ti myter om fremtidens helsevesen. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).  ISSN 0804-3116. Vis sammendrag

  En avisoverskrift hevdet for en tid tilbake at "helsesektoren kan kræsje om tyve år". Nå skal man kanskje ikke ta avisoverskrifter så tungt, men i stortingsdokumentene om samhandlingsreformen hevdes nesten det samme i et noe mindre fargerikt språk: "En utvikling som truer vår samfunnsøkonomiske bæreevne". Dommedagsprofetier er ikke noe nytt, men helse synes å være et spesielt sterkt fluepapir på profetene. Har de rett? I boken Fremtidens Helse-Norge formidlere femten ulike forfattere sine tanker om fremtidens helsevesen. Innholdet avslører flere myter.

• Torjesen, Dag Olaf; Kjekshus, Lars Erik & Byrkjeflot, Haldor (2012). Ten years after – The Norwegian health enterprise reform and health professionals in enterprising managerial roles.
• Kjekshus, Lars Erik (2011). En evidensbasert fusjon?. Tidsskrift for Den norske legeforening.  ISSN 0029-2001.  131(24), s 2497- 2499 . doi: 10.4045/tidsskr.11.1208
• Kjekshus, Lars Erik (2011). Fremtidens helse-Norge.
• Kjekshus, Lars Erik (2011). Sjukhusfusioner - är störst alltid bäst?.
• Kjekshus, Lars Erik (2011). Sykehusorganisering - hva betyr det for fastlegene.
• Kjekshus, Lars Erik & Tjerbo, Trond (2011). Interaction between General Practitioners and Hospitals: The Effect of Cooperation Initiatives on GPs Satisfaction.
• Lippestad, Jan; Harsvik, Trond & Kjekshus, Lars Erik (2011). Ledelse i et sykehus i omstilling. En oppsummering av et følgeforskningsprosjekt ved Akershus Universitetssykehus i perioden 2006-2010.
• Kjekshus, Lars Erik & Bernstrøm, Vilde (2010). Helseforetakenes interne organisering og ledelse - INTORG 2009. HERO skriftserie / Working paper. 4.
• Kjekshus, Lars Erik & Lian, Olaug S. (2009). Forskning på helse- og omsorgstjenester i Norge: hvor er vi, og hvor går vi?.
• Kjekshus, Lars Erik & Westlie, Anders (2008). Helseforetakenes interne organisering og ledelse - INTORG 2007. Vis sammendrag

  Det generelle inntrykket denne rapporten gir er at endringstrenden fra 2003, 2005 til 2007 ser ut til å være stabil. Sykehusene blir mer ensrettet i forhold til valg av organisasjonsløsninger. Organisasjonsforhold varierer ikke like my med sykehusenes størrelse som før. Ett av de mest åpenbare endringstrekkene i sykehusenes interne organisering, og som fortsetter inn i 2007 er økt ansvarliggjøring og delegering av myndighet til avdelingsnivået. Ansettelse av personell gjøres desentralisert i forhold til tidligere, avdelingenes inntekter og utgifter synliggjøres i avdelingsvise budsjetter (lønnsutgifter, pasientbehandlinger, internkjøp, gjestepasientoppgjør o.a.), avdelingsledelsen blir udelt enhetlig, og stykkprisrefusjonene videreføres til avdelingene i en fordelingsnøkkel mellom kliniske moderavdelinger og serviceavdelinger. I den øverste sykehusledelsen har de fleste sykehus blitt berørt av sammenslåinger ved særlig overgangen til foretaksorganisering og vi ser at den dominerende organisasjonsformen på er enten klinikk eller divisjonsorganisering. Det skjer en overgang fra linjeorganisering til kombinasjon av linje- og stabsorganisering. Tre formelle ledelsesnivåer var mest utbredt i 2003. I 2007 er fire ledelsesnivåer mest utbredt (64%). Et interessant funn er at det i stadig flere sykehus skjer en samlokalisering av den kommunale legevakten og sykehusets mottakelse. Andelen som har valgt denne organiseringen øker fra 28 prosent i 1999, 44 prosent i 2001, 50 prosent i 2003, 51 prosent i 2005 og 56 prosent i 2007. Flere av de øvrige sykehusene oppgir at dette er en ordning de ønsker eller har forsøkt å få til. Skjermede enheter for elektiv kirurgi økte tidligere i utbredelse men er nå på vei tilbake. Andelen sykehus som i mer eller mindre grad skjermet den elektive kirurgien fra øyeblikkelig hjelp, økte fra 19 prosent i 1999 til hele 41 prosent i 2005. I 2007 er imidlertid denne andelen redusert til 30 prosent. Dette kan skyldes at det er begrenset behov for slike enheter totalt sett. Tradisjonelt ”papirtunge” rutiner blir i økende grad digitalisert. Antallet sykehus som har elektroniske pasientjournaler fordobles fra 1999 til 2001, til en andel på 54 prosent. I 2003 er denne andelen blitt 84 prosent. Bruken av disse elektroniske pasientjournalene får fotfeste og i 2007 benytter 88 prosent av sykehusene mulighet til å sende ut elektroniske epikriser til fastleger og andre. Andelen sykehus som har elektronisk bildearkiv, femdobles til 22 prosent i 2001 og øker noe til 25 prosent i 2003. I 2007 har dette økt dramatisk og eksisterer ved nesten samtlige av alle sykehusene (91%). De aller fleste sykehusene har etablert ”online” løsninger for laboratorieresultater, og om lag halvparten har gjort det samme med poliklinikkresultater. På andre områder skjer det mindre endringer. Overgangen til enhetlig avdelingsledelse var i liten grad manifestert per juli 2001. I 2005 ser vi at de fleste sykehus har fått dette på plass i hele organisasjonen (87%) og øker til 92 prosent i 2007. Enkelte har innført enhetlig ledelse ved å skille ut sengeavdelingene som egne avdelinger. Dette prosjektet med å kartlegge sykehusenes interne organisering ble startet opp før en større omlegging av sykehusenes eierskap og tilknytningsform. Det statlige eierskapet og fristillingen til selvstendige helseforetak skapte et helt nytt sykehuslandskap. Denne rapporten avdekker hvordan sykehusenes interne organisering endrer seg i kjølevannet av reformen, fra 2003 til 2007. Vi kan tildels se store endringer som følge av økt spesialisering, både vertikalt og horisontalt, samt økt vekt på funksjonelle kriterier for organisering. Men det er viktig å påpeke at en rekke interne endringer så vi allerede i perioden 1999 til 2001, at trenden vedvarer inn i 2005 og stabiliserer seg noe mot 2007. Trenden kan derfor ikke alene kan tilskrives eierskapsreformen av 1.1.2002.

• Kjekshus, Lars Erik (2007). INTORG – Organisasjon og ledelsesstrukturer ved norske sykehus. HERO skriftserie / Working paper. 3.
• Kjekshus, Lars Erik (2007). Modernisering av norske sykehus. Stat og styring.  ISSN 0803-0103.  17(1), s 40- 43
• Kjekshus, Lars Erik (2006). Trenger vi en bok om legen som leder?. Tidsskrift for Den norske legeforening.  ISSN 0029-2001.  126(19), s 2564- 2564
• Lippestad, Jan Wilhelm; Pedersen, Marit; Harsvik, Trond Halvdan; Kjekshus, Lars Erik & Vareide, Per Kristian (2006). Evaluering av organisasjonsmodell Helse Nordmøre og Romsdal HF. SINTEF Rapport. A93. Vis sammendrag

  SINTEF har på oppdrag for Helse Nordmøre og Romsdal HF evaluert organisasjonsmodellen for helse¬foretaket. I henhold til bestillingen, skal dagens organisasjonsmodell evalueres ut fra følgende hoveddimensjoner: - Ledelse og beslutningsstruktur- Samarbeid og kommunikasjon (formelt og uformelt)- Effektiv og forsvarlig pasientbehandling med god kvalitet- Faglig utvikling- Effektiv ressursutnyttelse Etter vår vurdering er den valgte avdelingsstrukturen hensiktsmessig. Flere av avdelingene har fått til et faglig samarbeid på tvers av sykehusene, noe som langt på vei må tilskrives stabilt og godt lederskap over tid. For andre avdelinger har en ennå ikke fått på plass en intern organisasjonsplan og de faglige samarbeidsgevinstene er så å si fraværende. Helseforetaket har ennå en vei å gå når det gjelder å leve opp til de tre stabbesteinene som er nedfelt i HNR: - Snakke med – ikke om - Ta konsekvensene – ikke omkampene- Ønsker et helhetlig ansvar: Kvalitet, personell, penger og helseforetak     Det foreliggende tallmaterialet (2002-2004) gir ikke grunnlag for å tilskrive utviklingen når det gjelder produktivitet og effektivitet til den organisasjonsmodellen som ble vedtatt i 2003. I de avdelingene hvor en hadde en godkjent organisasjonsplan, var 2004 et implementeringsår. Samtidig hadde flere av de store avdelingene (bl.a. medisin og kirurgi) ikke fått godkjent noen organisasjonsplan, og har det fortsatt ikke i 2006 (ledelse på 3.nivå er ikke etablert for legegruppene).

• Kjekshus, Lars Erik (2005). Gjennomgang og evaluering av ledelses- og organisasjonsstrukturen ved Ullevål universitetssykehus HF.
• Kjekshus, Lars Erik & Jørgenvåg, Ronny (2005). Private avtalespesialister i Helse Øst. Kapasitet, virksomhetsinnhold og rolle i behandlingskjeden.
• Harsvik, Trond Halvdan; Lippestad, Jan Wilhelm; Kjekshus, Lars Erik; Mortensen, Tord Fagerheim; Torvik, Liv Heidi Wiig & Vareide, Per Kristian (2005). Gjennomgang og evaluering av ledelses- og organisasjonsstrukturen ved Ullevål universitetssykehus HF. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  SINTEF har evaluert nåværende ledelses- og organisasjonsstruktur ved Ullevål universitetssykehus HF. I evalueringen har SINTEF benyttet seg av en kombinasjon av kvalitative og kvantitative data. Det er gjennomført aktivitets- og ressursanalyser ved hjelp av regnskapstall og aktivitetsdata. Videre er det gjennomført individuelle intervjuer, gruppeintervjuer og observasjoner. En spørreskjemaundersøkelse ble distribuert til samtlige ansatte ved sykehuset. SINTEF presenterer og drøfter hvordan tre mulige hovedmodeller for organisering av sykehuset kan løse identifiserte problemer. SINTEF beskriver lederkompetansen på sykehuset i dag, peker på hvilken kompetanse som bør være til stede, og foreslår på hvilke områder lederkompetansen bør utvikles. SINTEFs anbefalinger gis på to plan. SINTEF forslår enkelt tiltak fortløpende i rapporten men diskuterer også en ny overordnet modell. Følgende hovedmodeller for organisering drøftes: • Klinikkstruktur • Intern bestiller-/utførermodell • Sentermodell (pasientfokusert) SINTEF diskuterer mulighetene for en kombinasjon av disse tre modellene

• Kjekshus, Lars Erik (2004). INTORG - Sykehusenes interne organisering. HERO skriftserie / Working paper. 6.
• Kjekshus, Lars Erik (2004). Organizing for efficiency - a study of Norwegian somatic hospitals. Serie av doktorgradsavhandlinger. 44.
• Kjekshus, Lars Erik (2003). Hvis en er mer en to... Evaluering av ny organisasjonsstruktur for Helse Nord Trøndelag.
• Kjekshus, Lars Erik & Hagen, Terje P. (2003). Ring fencing of elective surgery: Does it affect hospital efficiency?. Vis sammendrag

  This study examines the effect of ring fencing in surgical departments. Ring fencing is to shield a unit for elective operation and has similarities to assembly lines more common in industries. We perform an analysis in two levels. First we perform an intensive three month study at the department level of three hospitals. This investigates the relationship between the different units involved in the surgical activity and analyses the specific units¿ use of resources and production. Second we perform a panel data analysis of the population of Norwegian hospitals over the period 1992 to 2000, using a ¿fixed effect¿ regression model to analyse the effect of ring fencing on the hospitals total cost- and technical efficiency. The study of three hospitals indicates that Ring fencing could have a positive effect on cost- and technical efficiency, given the right conditions, case mix and high demand for elective surgery. However, the analysis of the hospital population shows no effect of ring fencing. The results are unstable and are affected by an exclusion of one of the hospital. Ring fencing do not seem to have significant effect on the general hospital cost efficiency but Ring fencing could have local effects as indicated through case analysis of three hospitals. Under careful consideration of hospital resources, competencies, case mix and service demand, Ring fencing could be a valuable tool for managers to increase efficiency. Keywords: Hospital, Ring fencing, Cost efficiency, Elective day-surgery, DEA, panel data.

• Lippestad, Jan Wilhelm; Harsvik, Trond Halvdan & Kjekshus, Lars Erik (2003). ""Hvis èn er mer enn to ..."". Evaluering av ny organisasjonsstruktur for Helse Nord-Trøndelag. Delrapport 1. SINTEF Rapport. A6380. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  STF78 A034508   SINTEF Unimed skal på oppdrag for Helse Nord-Trøndelag gjennomføre en evaluering av ny organisasjonsstruktur fo rsykehusene i Namsos og Levanger (Helse Nord-Trøndelag). Målet med evalueringen er å gi Helse Nord-Trøndelag en oversikt over og vurdering av hvordan den nye organisasjonssturkturen fungerer, om modellen fungerer etter hensikten (grad av måloppnåelse), og om organiseringen ivaretar/lever opp til de overordnede mål som er nedfelt i sentrale styringsdokumenter.   I delrapporten har målet vært å gi en beskrivelse av situasjonen ved sykehusene i Namsos og Levanger før implementering av den nye organisasjonsstrukturen. I denne første fasen av evalueringen har vi lagt vekt på å etablere et grunnlag for sammenligning om henholdsvis ett og to år. Videre har vi pekt på hva som synes å ha fungert godt og mindre godt i den tidligere strukturen og dermed indikere noe av forbedringspotensialet. Rapporten skisserer videre noen utfordringer som vi mener en står ovenfor i endringsarbeidet som er identifisert i denne innledende fasen av evalueringen.

• Kjekshus, Lars Erik (2002). Effektivitetseffekter av sykehussammenslåinger.
• Kjekshus, Lars Erik (2002). "Hospital ¿ municipality interactions: Effects for length of stay".
• Kjekshus, Lars Erik (2002). Mergers as Triggers of Organizational Change in Hospitals. Vis sammendrag

  Question: Traditionally hospitals have been characterized as organizations of inertia. In the past ten years increased change has been observed. We take one step back and try to explain why hospitals now are changing. Do hospitals get a cumulative organizational change effect when they are exposed to changes from the organizational field and environment? Do mergers and activity-based financing represent exogenous shock and an opportunity to change that will enhance performance? Theory: This paper follows in the tracks of contemporary organizational research by bridging theories of selection with theories of adaptation. Theories of selection have often been closely connected to theories of ecology. Their emphasis is on organizations as populations and not so much the particular organization and the inner structure. In our approach we will take into account the transformation process and the effect on the organization involved in the process, trying to describe what happens inside the organizations in the wake of exogenous shocks. Ecological theories traditionally would emphasize that structural constraints in the field would be a selection criteria and not so much the abilities in the organizations itself. Organizational learning theories have a somewhat different approach. The organization have ability to adapt. Still, by accepting the ecological argument of structural inertia, change would happen when opportunity to change is created. Organizational change would be triggered by exogenous shock. Hospital mergers and new financial systems can be seen as such exogenous shocks to the organizations involved. Method: 52 Norwegian hospitals have responded to a questionnaire covering different aspects of internal organizational routines and structure. We use these data, combined with existing data on budgets and activity, to study how exogenous shocks trigger other organizational changes in hospitals. To test these hypotheses we will use logistic regression models. The dependent variables in the models are new internal organizational forms and routines, such as division versus departmental structure, uni-leadership (responsibility), decentralized authority (delegation), decentralized budget, activity-based financing in the level of departments, and authority relations (lines of command). Independent variables are the time elapsed since hospital mergers and the time elapsed since implementation of a new financial system, The model also includes control variables such as organizational size, growth, and functions. Performance is measured by both costs weights per average stay and an efficiency score based on a benchmarking study were a performance front is created by using Data Envelop Analysis (DEA). Result: The results show a significant relation between mergers and degree of internal organizational change, but less effect of a new financial system on the probability to implement new organizational routines. Organizations exposed to external shocks experience first a drop in efficiency but after 3.5 years the efficiency will increase, indicating a negative process effect but a positive content effect.

• Kjekshus, Lars Erik (2002). Moderne helsepolitikk i møte med praksis. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).  ISSN 0804-3116. Vis sammendrag

  Ut fra hvilke kriterier skal helsepolitikk og helsetjenester ledes og utvikles? Dette spørsmålet blir særlig relevant etter sykehusreformen med statlig overtagelse av sykehusene og opprettelse av et nytt Sosial- og helsedirektorat. I styring av sykehusene og helsetjenestene er medisinsk metodevurdering sett på som nytt verktøy, i tråd med en internasjonal trend innen helsevesenet. Politikerne bør vite mer om dette "faktabaserte" verktøyet før de tar det i bruk, mener doktorgradsstipendiat Lars Erik Kjekshus ved Senter for helseadministrasjon, Universitetet i Oslo.

• Kjekshus, Lars Erik (2002). Organisasjonsendringer og effektivitet: Betydningen av sammenslåinger av norske somatiske sykehus.
• Kjekshus, Lars Erik; Nerland, Sølve Mikal; Hagen, Terje P. & Botten, Grete Synøve (2002). De somatiske sykehusenes interne organisering. En kartlegging av 58 somatiske sykehus i Norge, 1999 og 2001. HERO skriftserie / Working paper. 1. Vis sammendrag

  Rapporten gir en oversikt over hvordan norske sykehus er organisert i årene 1999 og 2001. Materialet baserer seg på besvarelser fra 59 av 62 spurte somatiske sykehus. Utvalgte hovedfunn er: - Økende ansvarliggjøring av avdelingene i form av tilsettingsmyndighet, avdelingsvise budjetter og videreføring av stykkprisrefusjonene - Skjerming av elektiv kirurgi er noe mindre utbredt enn forventet, og de organisatoriske modellene for slik skjerming er forskjellige - Stadig flere samlokaliserer den kommunale legevakten og sykehusets mottakelse - Digitalisering av tradisjonelt ¿papirtunge¿ rutiner øker i omfang og utbredelse - Desentralisering av servicefunksjoner forekommer nesten ikke. Kjøp og salg av servicetjenester er vanligere, men øker ikke i omfang fra 1999 til 2001 - Det er relativt få ordninger som ivaretar forholdet til kommunehelsetjenesten. Rotasjonsordninger for primærleger forekommer nesten ikke og det er stort sett bare de minste sykehusene som har en kontaktperson mot kommunehelsetjenesten. Relativt mange sykehus har riktignok avtaler med kommunene om ferdigbehandlede pleiepasienter - Det er stor variasjon i vaktsystemer - Det er stor variasjon i utstyrsparken ved de ulike sykehusene og ved de ulike enhetene - Den behandlende / ansvarlige lege foretar ofte selv DRG-kodingen - Det er primært bygningsmassen og skrivefunksjoner som oppleves som problematisk på virksomhetsnivå, mens det er tilfredshet med standarden på eget utstyr og fleksibiliteten til laboratorie- og røntgenavdelingene. Innenfor den medisinske virksomheten blir kapasiteten til sengeavdelingene oppfattet som dårlig. Innenfor den kirurgiske virksomheten er det misnøye med operasjonssalenes fleksibilitet - Mange sykehus har dårlig oversikt over kostnadene ved og omfanget av FoU-aktiviteten - Som ventet er det mange organisasjonsforhold som varierer med sykehusstørrelse, men ikke alltid entydig. - Mye endring på noen områder (ansvarliggjøring av avdelingene, fra linje- til stabsorganisering av den øverste sykehusledelsen, digitalisering, samlokalisering av legevakten og sykehusets mottakelse). Overraskende lite endring på andre områder (lite økning i kjøp og salg av servicetjenester, mindre formalisering av relasjonen til kommunehelsetjenesten enn ventet, og overgangen til enhetlig avdelingsledelse var i liten grad manifestert per juli 2001)

• Kjekshus, Lars Erik (2001). "A critical evaluation of the uses of empiricist and idealist approaches to knowledge construction in resolving the methodological issues in the study of hospital performance.".
• Kjekshus, Lars Erik (2001). Bokomtale: Institutional change and health care organization. From professional dominance to managed care. Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift.  ISSN 0801-1745.  (3) Vis sammendrag

  Forfattere: Richard W Scott, Martin Ruef, Peter J Mendel og Carol A Caronna. Chicago, The University of Chicago Press 2000, 427 sider

• Kjekshus, Lars Erik (2001). Kampen om historieskrivingen. Tidsskrift for Den norske legeforening.  ISSN 0029-2001.  30, s 3648- 3648
• Kjekshus, Lars Erik (2001). "Norwegian Health Care Organizations. Towards an Description of Profound Institutional Change.".
• Harsvik, Trond; Tjora, Aksel & Kjekshus, Lars Erik (2000). Helseprofesjonene og helhetlig tjenestetilbud.
• Kjekshus, Lars Erik (1999). Spesialistenes tidsbruk - konsekvenser av organisatoriske forhold.
• Kjekshus, Lars Erik (1999). Sykehusene som servicebedrifter eller forvaltningsorganer? : en diskusjon om konkurrerende organisasjonsregimer ved sykehus. NIS Minirapport. Mai 1999.
• Kjekshus, Lars Erik; Bjørngaard, Johan Håkon & Johnsen, arild (1999). Med stetoskop og diktafon. Om bruk av legenes spesialistkompetanse.
• Kjekshus, Lars Erik & Kalseth, Jorid (1998). Når bydelene betaler: en evaluering av betalingsordning for utskrivningsklare pasienter i somatiske og alderspsykiatriske sykehusavdelinger i Oslo kommune.
• Kjekshus, Lars Erik (1997). Drakampen om det nye Rikshospitalet. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).  ISSN 0804-3116.
• Kjekshus, Lars Erik (1995). Mellom medisin og politikk ¿ en organisasjonsteoretisk analyse av beslutningsprosessen i forbindelse med Nytt Rikshospital. Vis sammendrag

  I en organisasjonsteoretisk ånd belyser jeg beslutningsprosessen i forbindelse med Nytt Rikshospital på Gaustad. Spesielt ser jeg på hvilken viktighet det var at prosessen omfattet medisinske aktører med stor faglig autonomi. I den daglige driften av sykehus kan det være vanskelig å se forholdet mellom medisin og politikk. Ved reformer kommer dette forholdet mellom fag og politikk fram i lyset. Oppgaven gir et flerdimensjonalt bilde av den dramatikk og kamp som det var og er. Analysens hovedspørsmål er hva som kjennetegnet organiseringen av prosessen, prosessens aktørmønster og organisasjonstenkningen i prosessen. Oppgaven er en case-studie. Analysens avhengige variabel er reor,ganiserin,rs- atferden (aktørenes reorganiseringstenkning og handling). De uavhengige variablene blir gitt i det organisasj onsteoretiske rammeverk som er bygd opp over to hovedretninger: i) Instrumentelle teorier som fokuserer på at det er politiske og administrative ledere som kontrollerer endringsprosessene ved hjelp av organisatoriske virkemidler. ii) Institusionelle teorier, med vekt på betydningen av trekk og egenart ved institusjoner og omgivelser og de føringer dette legger på reorgamserings-prosesser. Det empiriske materialet blir framstilt i tre faser: Initiativfase (1982-86) var et vendepunkt i en status quo-periode med utredninger som strakte seg tilbake til 50-tallet. Fasen karakteriseres med tilfeldig aktivisering, sprikende problemoppfattelse og svært generelle utredninger uten konkrete løsningsforslag fra den politiske ledelsen. Utredningsfase (1986-89) karakteriseres som en periode med utredninger mer spesifikt på Rikshospitalets (RH) framtid. Fra Stortinget ble det bevilget penger til å planlegge NRH og det ble oppnevnt utvalg som spesifikt ble satt til å avklare RHs funksjoner, kapasitet, plassering og kostnader (Disenutvalget) og dimensjonering med tanke på regionalefunksjoner (Jonsbugruppa). Planleggingsfase (1989-92) dreide seg om den konkrete planlegging; hovedsakelig relatert til hvem som skulle fa være med i planleggingen og hvem som skulle styre prosessen. Prosjektorganisasjon med basis i Sosialdepartementet, Statens byggeog eiendomsdirektorat og Helsedirektoratet ble opprettet i juni 1989. I juli 1990 blir prosjektorganisasjon reorganisert med en frittstående prosjektorganisasjon. Fasen trekkes fram til endelig vedtak i forbindelse med St.prp. nr. 87 (1991-92) «Nytt Rikshospital - Bygging og drift.» Analysen gir funn som må sees i flere dimensjoner. Funnene er komplementære, men også konkurrerende. Hovedfunn som kan trekkes fram er: Fra et tilfeldig aktørmønster til en stramt styrt prosess. NRH er et resultat av beslutninger tatt i flere trinn, kompromisser og skiftende definering. NRH er trolig et blandingsprodukt som ikke var intendert av noen av partene. Fire forklaringer på manglende utforming av ny organisasjonsstruktur. Medisin og politikk var i babelsk forvirring. Et uformelt kontaktnett mellom politikere og leger. Opprettelse av en prosjektorganisasjon i siste fase la sterke føringer på prosessen og kontrollerte beslutningsatferden.

Se alle arbeider i Cristin