Anne Krogstad

• Krogstad, Anne (2024). Se deg om i vrede. Bruksanvisninger, verktøy og datasystemer i en teknologisk krevende verden. Norsk sosiologisk tidsskrift. ISSN 2535-2512. 8.
• Krogstad, Anne (2022). Klebrige og bevegelige metaforer om eliter og folk. Norsk sosiologisk tidsskrift. ISSN 2535-2512. 6(6), s. 1–19. doi: 10.18261/nost.6.6.4. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Inspirert av de senere årenes utvikling innen metaforanalyse undersøker jeg hvordan metaforer inngår i beskrivelser av eliter og folk. Hvilke forståelser kan spores i metaforbruken rundt de to kategoriene, og hva er implikasjonene, ikke minst politisk? Metaforer preger ikke bare det empiriske materialet vi forskere til enhver tid undersøker. De ligger også til grunn for teoriene vi benytter i studiet av dem. Derfor starter jeg med å identifisere noen grunnleggende metaforer i toneangivende sosiologiske bidrag om eliter og folk. De teoretiske bidragene utgjør dermed et eget datamateriale. Dette sammenholdes med et materiale om metaforiske fremstillinger av kultureliter og folk i norske og svenske avistekster. Metaforer som stadig gjentas, beskrives som klebrige, som et slags «hjerneklister». Samtidig er det bevegelse i metaforbruken. Ved å utvide den kognitive metaforforståelsen med nyere retninger innen retorisk og diskursiv metaforanalyse er hensikten å kunne reflektere kritisk over hvordan metaforer rammer inn forståelsen av – og forholdet mellom – kategoriene elite og folk i teoretisk og empirisk sammenheng.

• Krogstad, Anne (2022). Kunst, kreativitet og anerkjennelse i en flammende verden. Nytt Norsk Tidsskrift. ISSN 0800-336X. 39(3), s. 248–256. doi: 10.18261/nnt.39.3.8. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Estetiske vurderinger er sjelden interessefrie. Det gjør verdsetting av kunstnerisk kvalitet radikalt usikker. Med fraspark i en sosiologibok og en roman reflekterer jeg i dette essayet over kunst, kreativitet og verdsetting i New Yorks kunstverden. Et hovedspørsmål er hvilke sosiale mekanismer og rammer som kjennetegner dette kunstmiljøet. Parallelt forsøker jeg å tydeliggjøre noen likheter og forskjeller i fakta- og fiksjonsbeskrivelsene. Hva kan vi lære av en slik sammenstilling? Hvordan kan fiksjon belyse fakta?

• Krogstad, Anne & Stark, Audrey (2020). The unwilling foils of the political right: The cultural elite in Swedish and Norwegian newspapers. Acta Sociologica. ISSN 0001-6993. 64(3), s. 346–360. doi: 10.1177/0001699320971704. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Using classic elite understandings as our point of departure, we specify the constituent elements and repertoires of the cultural elite as these are described in Swedish and Norwegian newspapers. Through qualitative and quantitative content analyses, we contextualize and compare the cultural elite through five occupational categories and five main themes, and we ask how these characterizations affect the role this elite plays in politics. Also, we suggest a theoretical apparatus for how to link thematic analysis to national cultural repertoires and configurations. We find that there is a higher percentage of references to artists and those with authority over culture production in Sweden than in Norway, while the cultural elite are referred to as academics and culture policy influencers more often in Norway. Another finding is a high level of similarity between the two countries’ view of the cultural elite as snobbish, politically correct, powerful, arrogant and privileged. The study shows that the cultural elite are drawn into a media logic in which they are portrayed as despised adversaries of ordinary people. However, the cultural elite is a more politically contentious label in Sweden than in Norway. The Swedish cultural elite are described as both more cherished and more despised. Moreover, access to membership in the cultural elite is more difficult, and the polarization between the cultural elite and ordinary people is stronger in Sweden.

• Andersen, Mikael Lien & Krogstad, Anne (2019). Eufori og angst. Graffitiveteraners forbudte gleder. Tidsskrift for samfunnsforskning. ISSN 0040-716X. 60(4), s. 348–370. doi: 10.18261/issn.1504-291X-2019-04-02. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hvordan kan man forstå den intenst forlokkende følelsen ved frivillig å oppsøke ulovligheter og fare? Med utspring i følelsessosiologi og kulturell kriminologi undersøker vi hvordan risiko og brudd med ordinært hverdagsliv får voksne menns kropper og sinn til å sitre og bruse. Nærmere bestemt undersøker vi den rollen følelser spiller for menn mellom 30 og 40 år, som alle driver med ulovlig graffitimaling i Oslo. Vi finner at ulovlighetens gleder er knyttet til risikofylt grensearbeid, et arbeid der man sørger for riktig sammensetning av kontroll og mangel på kontroll. I omtalen av tilfeldighetenes spill, det ukontrollerbare, er adrenalin en gjennomgangsmetafor. Ferdigheter, anerkjennelse, estetikk, det å vinne over vektere og politi – alt sammen gir gode opplevelser, til tider eufori. Men det er først sammen med risikoen ved nesten å bli tatt, punktet der eufori og angst møtes, at graffiti blir så attraktivt og forførende at voksne menn fortsetter med det, år etter år. Konsekvenser med hensyn til partnere, barn og jobb vurderes, men jakten på følelsesmessige kick er så sentral at utfordringer økes, grenser forskyves og sosiale forhold i stor grad må vike.

• Krogstad, Anne (2019). Den medievridde kultureliten. Mediehistorisk tidsskrift. ISSN 2464-4277. 16(2), s. 90–107. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Professor Gudmund Hernes skapte furore i norsk offentlighet da han i 1977 utga artikkelen «Det mediavridde samfunn». I første del av denne artikkelen spør jeg hvordan en knapt 15 siders artikkel kjemisk fri for forskningsresultater, skrevet av en forfatter som omtalte seg selv som en «meteoritt som kom susende inn» og dermed blank på forskningsfeltet, likevel kunne skape et så stort faglig smell. I andre del spør jeg i hvilken grad Hernes sin artikkel – med sin kreative og fengende begrepsdannelse – kan bidra til å si noe om vår tids mediefremstillinger av eliter og folk. Min påstand er at mange av de himmelske grunnstoffene denne meteorittprofessoren brakte oss allerede var velkjente – blant annet fra plotstrukturene i klassiske myte- og dramateorier. Men legeringen, medievridningsbegrepet, var noe helt nytt.

• Krogstad, Anne (2019). Simmels eventyrlige arv. sosiologen.no.
• Krogstad, Anne (2019). Fakta, fiksjon og politisk autentisitet [Fact, fiction, and political authenticity]. Norsk Antropologisk Tidsskrift. ISSN 0802-7285. 30(1), s. 20–41. doi: 10.18261/issn.1504-2898-2019-01-03. Fulltekst i vitenarkiv
• Krogstad, Anne (2019). Eliten vi elsker å hate. Mediekonstruerte myter om svensk og norsk kulturelite. Tidsskrift for samfunnsforskning. ISSN 0040-716X. 60(1), s. 5–29. doi: 10.18261/issn.1504-291X-2019-01-01. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hvilke trekk er det ved kultureliten som gjør at vi elsker å hate den, hvordan vurderes den politisk, og hvilke motsetninger og interne spenninger rommer forestillingene om den? Spørsmålene besvares gjennom bruk av en kombinert kvantitativ og kvalitativ ramme- og kulturanalyse av svenske og norske riksaviser (2008–2015). Den typiske representanten beskrives som en smakselitistisk, politisk korrekt, mektig, arrogant og privilegert figur. Av de fem rammene som fremanalyseres, er det kulturelitens smak og politiske betydning som dominerer i begge land. Til tross for noe ambivalens, er begge lands kultureliter beskrevet overveiende negativt. Kulturelitens angivelige forakt og arroganse provoserer aller mest. De mediekonstruerte mytene om kultureliten konstrueres likevel noe ulikt. Den svenske kultureliten beskrives som mer politisk betent og kontroversiell – både med hensyn til spenninger mellom kulturelite og folk og mellom kulturelitens kvinner og menn. Samtidig viser sammenlikninger med tidligere undersøkelser at en vag politisk skepsis til den norske kultureliten er erstattet av mer aggressive holdninger. Artikkelens teoretiske bidrag er koblingen av rammeanalyse, kulturell resonans og myter, et rammeverk som i større grad enn konvensjonell rammeanalyse gir mulighet til å analysere interne motsetninger og formmessige driv i kollektive oppfatninger.

• Krogstad, Anne (2017). A political history of visual display. The Poster. ISSN 2040-3704. 4(1-2), s. 7–29. doi: 10.1386/post.4.1-2.7_1. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Visual presentations of political leaders have a long tradition. They convey information about who a politician is and – to a certain degree – his or her political positions. As studiously crafted displays of ideals, such images may also enlarge, challenge, complete or be a substitute for qualities and values. These capacities make images effective tools of political persuasion. While not aiming at a comprehensive overview, this article tries to capture the visual mode of political communication by studying how the portrayal of politicians provides the public with knowledge about the world of politics during different information eras. The main question is how the development of new forms of media, each with individual possibilities and restrictions regarding display, access, reach and storage, facilitate specific forms of visual politics. Examples from each historical era are discussed. Central questions are what images are displayed, how are they displayed and with what media technology. Also examined are rhetorical functions, the images’ institutional anchorage and forms of interaction. Visual presentations of politicians are analysed in their face-to-face interaction with a public, as well as in sculptures, paintings, photographs, film, television and digital media. The examples range from the Greek agora, where citizens could assemble and be taken in ‘at a single view’, to the Nordic prime ministers’ profile pictures on Facebook.

• Krogstad, Anne (2015). Visuell politisk retorikk. I Ihlen, Øyvind; Skogerbø, Eli & Allern, Sigurd (Red.), Makt, medier og politikk: Norsk politisk kommunikasjon. Universitetsforlaget. ISSN 9788215024585. s. 244–256. doi: https:/www.duo.uio.no/handle/10852/50513. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  For en politiker hjelper det lite å ha en indre overbevisning dersom den ikke kan formidles til andre, eksempelvis i språk, tekst eller bilder. I dette kapitlet drøftes sistnevnte formidlingsform, nærmere bestemt visuell politisk retorikk. I tillegg til å definere hva visuell politisk retorikk er, gjør jeg opp status på feltet ved å kartlegge denne retorikkens funksjoner, kvaliteter, disiplinforankring, hovedteorier og metoder. Deretter diskuterer jeg to uavklarte aspekter ved visuelle retorikk – intensjoner og bekreftelsesfunksjoner – i tilknytning til internett- og avisbilder av norske statsministere. Sammenfatningen viser at visuell politisk retorikk er et mangfoldig og virkningsfullt felt. Samtidig er det et fragmentert felt med svak institusjonell forankring og uten en samlet teori, noe som tilsier en mer ambisiøs teoriutvikling, ikke minst i de fagene som vanligvis sysler med politisk argumentasjon og påvirkning.

• Krogstad, Anne (2015). Spor, glasstak og labyrinter. Gro Harlem Brundtlands vei til politisk makt. Tidsskrift for kjønnsforskning. ISSN 0809-6341. 39(1), s. 60–79.
• Krogstad, Anne & Tanum, Mari Sofie Bruu (2014). Fortellinger om livet uten arbeid. Sosiologisk Tidsskrift. ISSN 0804-0486. s. 249–275. Vis sammendrag

  Med utgangspunkt i dybdeintervjuer med norske arbeidsledige, analyseres narrativer om livet uten arbeid, om årsaker, arbeidsledige selv og arbeidets verdi. To hovednarrativer peker seg ut. I det første – arbeidsnarrativet – snakkes arbeidsledigheten om som uforskyldt og tung å håndtere, den arbeidsledige inntar hovedsakelig en offerposisjon, og arbeidet tillegges stor verdi. I det andre – individualiseringsnarrativet – fremstår arbeidsledigheten som selvvalgt, i alle fall som mer attraktiv enn en jobb man ikke vil ha, den arbeidsledige forteller om relativt stor kontroll over livet, og det stilles krav til arbeidet. Sistnevnte narrativ, som preges av svak ansvarsfølelse overfor fellesskapet har – til tross for friske medieoppslag – vært lite studert.

• Krogstad, Anne (2014). Kunsten å gjøre ingenting, men være alt. Nordiske statsministeres profilbilder på Facebook. Rhetorica Scandinavica. ISSN 1397-0534. 66/67, s. 35–56. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Politikeres profilbilder på Facebook kan ses som syntetisert politikk i visuell, personliggjort form. De gir politikere et helt konkret og gripbart menneskelig uttrykk. I artikkelen analyseres og sammenliknes nordiske statsministeres bruk av profilbilder som politisk retorikk. Bildenes visuelle elementer drøftes i lys av politikernes partitilhørighet, kjønn, politiske situasjon og kultur. Deretter drøftes profilbildenes retoriske potensial opp mot det som i forskningslitteraturen fremheves som ti sentrale funksjoner ved bilder som politisk kommunikasjon: Bilder dokumenterer, argumenterer, dramatiserer politikk, setter dagsorden, bidrar til politisk anvendelig ambivalens, bygger en politikers image, inngir følelser, skaper identifikasjon/nærhet, etablerer forbindelser til samfunnsmessige symboler og forflytter sine mottakere i tid og rom. Mindre oppmerksomhet har det vært om hvordan profilbilder fungerer kompenserende, som «motbilder» til det man ellers forventer seg av en politiker. I artikkelen løftes denne motbildefunksjonen spesielt frem.

• Krogstad, Anne (2014). L’ascension politique de Gro Harlem Brundtland. Hasards, chance et malentendus ou manœuvres stratégiques ? Nordiques. ISSN 1761-7677. 27, s. 27–44.
• Narud, Hanne Marthe & Krogstad, Anne (2013). 100 år med kvinners stemmerett. I Oltedal, Audgunn & Skre, Arnhild (Red.), Formødrenes stemmer. Kvinneliv rundt stemmeretten. Pax Forlag. ISSN 978-82-530-3596-3. s. 259–294. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  1 1913 fikk norske kvinner stemmerett på lik linje med menn. I artikkelen gis et 100-årsperspektiv på hva dette har betydd politisk. Vi følger kvinnenes manøvrering og alliansebygging i stemmerettsdebattene rundt 1900, vi sporer deres stadig økende politiske representasjon og valgdeltakelse, og vi dokumenterer hvordan de har benyttet sin stemme i de 100 årene som har gått – i alt fra alkoholsaker til likestillingsspørsmål. Artikkelen viser at kvinnene sakte, men sikkert, er kommet opp på samme nivå som menn hva valgdeltakelse angår, men at de gjør til dels andre partipolitiske valg enn menn. Fra tidligere å være orientert mot konservative partier, er de fra midten av 1900-tallet blitt mer tilbøyelige til å velge venstreorienterte partier. Dette har blant annet sammenheng med kvinners verdiorientering og deres syn på offentlige versus private løsninger i samfunnet. De senere år er også synet på økonomisk utjevning, miljøvern, innvandring, utenrikspolitikk og likestilling noe som skiller kvinners stemmegivning fra menns.

• Krogstad, Anne (2013). Avatarpolitikk og visuell retorikk. Profilbilder på Facebook. Tidsskrift for samfunnsforskning. ISSN 0040-716X. 54(2), s. 153–185. Vis sammendrag

  Tema for artikkelen er bruk av Facebook i norsk politisk kommunikasjon, nærmere bestemt profilbilders visuelle retorikk og respons. Hvordan kan bilder på nettet, lansert i et rom utenfor det vi gjerne regner som den virkelige verden, anvendes av politikere på måter som gjør at folk likevel ser politikerne som tilstedeværende, nære og levende? Teoretisk utgangspunkt er fotografiers særegne kvaliteter når det gjelder å skape umiddelbarhet, nærhet og realisme. Først drøftes statsminister Jens Stoltenbergs retoriske bruk av profilbilder i lys av det som i artikkelen er kalt «avatarpolitikk». Dette er syntetisert politikk i visuell, personifisert form. Deretter analyseres 780 kommentarer til Stoltenbergs profilbilder kvantitativt og kvalitativt. I hvilket omfang, med hvilke kjønnsfordeling, hvordan og med hvilken grad av tilslutning blir Stoltenbergs tre hovedprofilbilder kommentert? Avatarpolitikken bygger ned skillet mellom politiske ledere og folk. Fremfor å presse bestemte budskap inn i mottakerne, lager man en uformell politisk plattform rundt profilbilder, et lavterskelmøtested, der man henter ut respons fra kommentatorer ved å legge seg tett opptil en spill-liknende deltakelse mange av dem allerede er fortrolige med. Det mannlig dominerte kommentarfellesskapet, som preges av oppslutning og entusiasme, er riktignok skjørt og ustabilt, og det er til tider preget av usakligheter og vås. Men i politisk sammenheng er det ikke trivielt.

• Krogstad, Anne & Storvik, Aagoth Elise (2012). Picturing politics: Female Political Leaders in France and Norway. Historical Reflections. ISSN 0315-7997. 38(3), s. 129–152. doi: 10.3167/hrrh.2012.380308. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article explores images of high-level female politicians in France and Norway from 1980 to 2010, examining the ways in which they present themselves to the media and their subsequent reception by journalists. Women in French politics experience difficulties living up to a masculine heroic leadership ideal historically marked by drama, conquest, and seductiveness. In contrast, Norwegian female politicians have challenged the traditional leadership ethos of conspicuous modesty and low-key presentation. We argue that images of French and Norwegian politicians in the media are not only national constructions; they are also gendered. Seven images of women in politics are discussed: (1) men in skirts and ladies of stone, (2) seductresses, (3) different types of mothers, (4) heroines of the past, (5) women in red, (6) glamorous women, and (7) women using ironic femininity. The last three images-color, glamour, and irony-are identified as new strategies female politicians use to accentuate their positions of power with signs of female sensuality. It is thus possible for female politicians to show signs of feminine sensuality and still avoid negative gender stereotyping.

• Haarr, Tone Knudsen & Krogstad, Anne (2011). Myten om den norske kultureliten. Sosiologisk Tidsskrift. ISSN 0804-0486. 29(1), s. 6–28. Vis sammendrag

  Hvem tilhører kultureliten i Norge? Noen som melder seg frivillig? Neppe. Det kan skyldes at kultureliten gjemmer seg bak en liksom-likhet med folk flest. Enkelte forskere har strevd med å identifisere kultureliten, kanskje av nevnte grunn. Selv om det kan være vanskelig å peke ut konkrete representanter for den norske kultureliten, har vi – gjennom en systematisk gjennomgang av norske aviser fra de siste tre tiår – dokumentert at det i hvert fall finnes en klar forestilling om den. Det er altså oppfatningen, den mytiske konstruksjonen av kultureliten, og ikke dens faktiske eksistens, vi har undersøkt. Hovedspørsmålet er i hvilket omfang, hvordan og med hvilket retoriske potensial begrepet kulturelite benyttes i norsk offentlig ordskifte. Datamessig undersøkes dette med utspring i de 36 avisene som dekkes av A-tekst de siste tre tiår. Teoretisk knyttes materialet til en diskusjon av tegn og myter. Til tross for at enkelte forskere hevder at Norge knapt har noen kulturelite, viser den systematiske avisgjennomgangen at det i hvert fall finnes en klar forestilling om kultureliten, og at denne inntar en stadig mer sentral plass i offentligheten. Posisjonsmessig faller kulturelitebegrepet friksjonsfritt på plass i Pierre Bourdieus teorier om det sosiale rommet. Men behandlingen den angivelige kultureliten får i norske aviser viser at det er forskjell på norske og franske forhold: Mens man i Frankrike tradisjonelt har opphøyd kultureliten, er det i Norge liten eller ingen respekt for den. Over tid har det i mediesammenheng skjedd en vridning i retning av en mer negativ bruk av kulturelitebegrepet: Forakten for kultureliten ser ut til å ha økt. Som myte og stråmannsbegrep fremstår kultureliten som velegnet målskive for angrep, ikke minst politisk. Når ingen føler seg truffet av et angrep, vil heller ingen forsvare seg mot det, og det blir stående uimotsagt.

• Krogstad, Anne (2010). Nytt, vakkert, godt - og feil? En redaktørs hodepine. Tidsskrift for samfunnsforskning. ISSN 0040-716X. 51(1), s. 173–176. Fulltekst i vitenarkiv
• Krogstad, Anne (2010). Mangslungen makt. Sosiolog-nytt. ISSN 0333-3205. 35(4), s. 43–45.
• Krogstad, Anne & Storvik, Aagoth Elise (2010). Reconsidering Politics as a Man's World : Images of Male Political Leaders in France and Norway. Historical Reflections. ISSN 0315-7997. 36(3), s. 19–38. doi: 10.3167/hrrh.2010.360303. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Abstract • Researchers have often pointed to the masculine norms that are integrated into politics. This article explores these norms by studying male images of politics and power in France and Norway from 1945 to 2009. Both dress codes and more general leadership styles are discussed. The article shows changes in political aesthetics in both countries since the Second World War. The most radical break is seen in the way Norwegian male politicians present themselves. The traditional Norwegian leadership ethos of piety, moderation, and inward orientation is still important, but it is not as self-effacing and inelegant as it used to be. However, compared to the leaders in French politics, who still live up to a heroic leadership ideal marked by eff ortless superiority and seduction, the Norwegian leaders look modest. To explain the diff erences in political self-presentation and evaluation we argue that cultural repertoires are not only national constructions but also gendered constructions.

• Krogstad, Anne (2008). Den kulinariske byen. Kontur: Tidsskrift for kulturstudier. ISSN 1602-3595. 14.
• Narud, Hanne Marthe & Krogstad, Anne (2007). Henry Valen in memoriam. Tidsskrift for samfunnsforskning. ISSN 0040-716X. 48. Fulltekst i vitenarkiv
• Krogstad, Anne & Storvik, Aagoth (2007). Seductive Heroes and Ordinary Human Beings: Charismatic Political Leadership in France and Norway. Comparative Social Research. ISSN 0195-6310. 23, s. 213–245.
• Krogstad, Anne (2007). En bok, en blogg og en blondine. Personlig politisk lederskap i nye medier. Sosiologisk Tidsskrift. ISSN 0804-0486. 15(3), s. 195–225. Fulltekst i vitenarkiv
• Hydle, Ida & Krogstad, Anne (2006). Antropologiske og retoriske vendinger. Rhetorica Scandinavica. ISSN 1397-0534. s. 4–8. Fulltekst i vitenarkiv
• Krogstad, Anne (2006). Retorikk, prinsipper og trillende terninger. Rhetorica Scandinavica. ISSN 1397-0534. s. 40–62. Fulltekst i vitenarkiv
• Hydle, Ida & Krogstad, Anne (2006). Retorik & Antropologi. Rhetorica Scandinavica. ISSN 1397-0534. 40, s. 1–92.
• Krogstad, Anne (2004). Fjernsynsvalgkamp. Noen retoriske øvelser i skyld og ære. I Aardal, Bernt; Krogstad, Anne & Narud, Hanne Marthe (Red.), I valgkampens hete. Universitetsforlaget. ISSN 82-15-00629-9. s. 85–111. Vis sammendrag

  Det har vært en påfallende mangel på konkret viten om det som skjer i løpet av en valgkamp i Norge. Boken ”I valgkampens hete” er et forsøk på å bøte på det. Norske velgere viste seg ved valget i 2001 å være mer troløse mot partiene enn noen gang. I en slik situasjon blir medienes rolle som formidler og fortolker av avgjørende betydning. I en bredt anlagt studie med et helt nytt kildemateriale og nye metoder fremkommer en rekke nye og overraskende funn. I valgkampens hete er den mest omfattende analysen av en norsk valgkamp. Studien tar for seg samspillet mellom de tre viktigste aktørene i en moderne valgkamp: partiene, mediene og velgerne. Det foregår en kamp om hvilke saker mediene velger å sette øverst på dagsorden og det utkjempes en kamp i forhold til konkurrerende partier. Samspillet mellom velgere, medier og partier er svært sammensatt, og det er ingen enkeltaktør som har full kontroll verken med forløpet av valgkampen eller med resultatet av valget. Hvilken strategi er best for å kapre velgere? Hvordan få oppmerksomhet om partiets politikk? En av bokens mange funn er at politikkens medialisering har hatt store konsekvenser for innholdet i valgkampen, og for hvem som har makt over dagsordenen. Andre hovedfunn: - Medienes negative dagsorden har konsekvenser for demokratiet – Journalistenes økte styring i valgkamper gir velgerne et mer nyansert bilde av politikk – Arbeiderpartiet fikk mest medieomtale i valgkampen 2001, men SV vant medievalgkampen – Mediene har like stor innflytelse på hva velgerne skal mene, som hva de skal mene noe om. Boken er redigert av Bernt Aardal, Anne Krogstad og Hanne Marthe Narud. Øvrige forfattere er Sigurd Allern, Frode Berglund, Hanne Hestvik, Anders Todal Jenssen, Rune Karlsen, Henry Valen, Ragnar Waldahl og Toril Aalberg.

• Krogstad, Anne (2004). 'En joggedress og en gråpapirpose over hodet, takk!' Valgkamp og terningkast. I Aardal, Bernt; Krogstad, Anne & Narud, Hanne Marthe (Red.), I valgkampens hete. Universitetsforlaget. ISSN 82-15-00629-9. s. 203–229. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det har vært en påfallende mangel på konkret viten om det som skjer i løpet av en valgkamp i Norge. Boken ”I valgkampens hete” er et forsøk på å bøte på det. Norske velgere viste seg ved valget i 2001 å være mer troløse mot partiene enn noen gang. I en slik situasjon blir medienes rolle som formidler og fortolker av avgjørende betydning. I en bredt anlagt studie med et helt nytt kildemateriale og nye metoder fremkommer en rekke nye og overraskende funn. I valgkampens hete er den mest omfattende analysen av en norsk valgkamp. Studien tar for seg samspillet mellom de tre viktigste aktørene i en moderne valgkamp: partiene, mediene og velgerne. Det foregår en kamp om hvilke saker mediene velger å sette øverst på dagsorden og det utkjempes en kamp i forhold til konkurrerende partier. Samspillet mellom velgere, medier og partier er svært sammensatt, og det er ingen enkeltaktør som har full kontroll verken med forløpet av valgkampen eller med resultatet av valget. Hvilken strategi er best for å kapre velgere? Hvordan få oppmerksomhet om partiets politikk? En av bokens mange funn er at politikkens medialisering har hatt store konsekvenser for innholdet i valgkampen, og for hvem som har makt over dagsordenen. Andre hovedfunn: - Medienes negative dagsorden har konsekvenser for demokratiet – Journalistenes økte styring i valgkamper gir velgerne et mer nyansert bilde av politikk – Arbeiderpartiet fikk mest medieomtale i valgkampen 2001, men SV vant medievalgkampen – Mediene har like stor innflytelse på hva velgerne skal mene, som hva de skal mene noe om. Boken er redigert av Bernt Aardal, Anne Krogstad og Hanne Marthe Narud. Øvrige forfattere er Sigurd Allern, Frode Berglund, Hanne Hestvik, Anders Todal Jenssen, Rune Karlsen, Henry Valen, Ragnar Waldahl og Toril Aalberg.

• Narud, Hanne Marthe & Krogstad, Anne (2004). Introduction. Tidsskrift for samfunnsforskning. ISSN 0040-716X. s. 155–164.
• Aardal, Bernt; Krogstad, Anne; Narud, Hanne Marthe & Waldahl, Ragnar (2004). Strategisk kommunikasjon og politisk usikkerhet. I Aardal, Bernt; Krogstad, Anne & Narud, Hanne Marthe (Red.), I valgkampens hete. Universitetsforlaget. ISSN 82-15-00629-9. s. 13–29. Vis sammendrag

  Det har vært en påfallende mangel på konkret viten om det som skjer i løpet av en valgkamp i Norge. Boken ”I valgkampens hete” er et forsøk på å bøte på det. Norske velgere viste seg ved valget i 2001 å være mer troløse mot partiene enn noen gang. I en slik situasjon blir medienes rolle som formidler og fortolker av avgjørende betydning. I en bredt anlagt studie med et helt nytt kildemateriale og nye metoder fremkommer en rekke nye og overraskende funn. I valgkampens hete er den mest omfattende analysen av en norsk valgkamp. Studien tar for seg samspillet mellom de tre viktigste aktørene i en moderne valgkamp: partiene, mediene og velgerne. Det foregår en kamp om hvilke saker mediene velger å sette øverst på dagsorden og det utkjempes en kamp i forhold til konkurrerende partier. Samspillet mellom velgere, medier og partier er svært sammensatt, og det er ingen enkeltaktør som har full kontroll verken med forløpet av valgkampen eller med resultatet av valget. Hvilken strategi er best for å kapre velgere? Hvordan få oppmerksomhet om partiets politikk? En av bokens mange funn er at politikkens medialisering har hatt store konsekvenser for innholdet i valgkampen, og for hvem som har makt over dagsordenen. Andre hovedfunn: - Medienes negative dagsorden har konsekvenser for demokratiet – Journalistenes økte styring i valgkamper gir velgerne et mer nyansert bilde av politikk – Arbeiderpartiet fikk mest medieomtale i valgkampen 2001, men SV vant medievalgkampen – Mediene har like stor innflytelse på hva velgerne skal mene, som hva de skal mene noe om. Boken er redigert av Bernt Aardal, Anne Krogstad og Hanne Marthe Narud. Øvrige forfattere er Sigurd Allern, Frode Berglund, Hanne Hestvik, Anders Todal Jenssen, Rune Karlsen, Henry Valen, Ragnar Waldahl og Toril Aalberg.

• Aardal, Bernt; Krogstad, Anne & Narud, Hanne Marthe (2004). Valgkamp på norsk. I Aardal, Bernt; Krogstad, Anne & Narud, Hanne Marthe (Red.), I valgkampens hete. Universitetsforlaget. ISSN 82-15-00629-9. s. 383–398. Vis sammendrag

  Det har vært en påfallende mangel på konkret viten om det som skjer i løpet av en valgkamp i Norge. Boken ”I valgkampens hete” er et forsøk på å bøte på det. Norske velgere viste seg ved valget i 2001 å være mer troløse mot partiene enn noen gang. I en slik situasjon blir medienes rolle som formidler og fortolker av avgjørende betydning. I en bredt anlagt studie med et helt nytt kildemateriale og nye metoder fremkommer en rekke nye og overraskende funn. I valgkampens hete er den mest omfattende analysen av en norsk valgkamp. Studien tar for seg samspillet mellom de tre viktigste aktørene i en moderne valgkamp: partiene, mediene og velgerne. Det foregår en kamp om hvilke saker mediene velger å sette øverst på dagsorden og det utkjempes en kamp i forhold til konkurrerende partier. Samspillet mellom velgere, medier og partier er svært sammensatt, og det er ingen enkeltaktør som har full kontroll verken med forløpet av valgkampen eller med resultatet av valget. Hvilken strategi er best for å kapre velgere? Hvordan få oppmerksomhet om partiets politikk? En av bokens mange funn er at politikkens medialisering har hatt store konsekvenser for innholdet i valgkampen, og for hvem som har makt over dagsordenen. Andre hovedfunn: - Medienes negative dagsorden har konsekvenser for demokratiet – Journalistenes økte styring i valgkamper gir velgerne et mer nyansert bilde av politikk – Arbeiderpartiet fikk mest medieomtale i valgkampen 2001, men SV vant medievalgkampen – Mediene har like stor innflytelse på hva velgerne skal mene, som hva de skal mene noe om. Boken er redigert av Bernt Aardal, Anne Krogstad og Hanne Marthe Narud. Øvrige forfattere er Sigurd Allern, Frode Berglund, Hanne Hestvik, Anders Todal Jenssen, Rune Karlsen, Henry Valen, Ragnar Waldahl og Toril Aalberg.

• Krogstad, Anne (2004). From Chop Suey to Sushi, Champagne and VIP Lounge. Culinary Entrepreneurship through two Generations. Social Analysis: The International Journal of Anthropology. ISSN 0155-977X. 48(1), s. 196–217.
• Narud, Hanne Marthe & Krogstad, Anne (2004). Introduction. Tidsskrift for samfunnsforskning. ISSN 0040-716X. 45(2), s. 155–164.
• Krogstad, Anne (2003). Integrasjon via smaksløkene. Kulinarisk entreprenørskap i Oslos matbransjer. Norsk tidsskrift for migrasjonsforskning. ISSN 1502-4008. 4(1), s. 8–31. Fulltekst i vitenarkiv
• Krogstad, Anne & Gomard, Kirsten (2003). Doing Politics, Doing Gender, Doing Power. Comparative Social Research. ISSN 0195-6310. 21, s. 9–29. Fulltekst i vitenarkiv
• Krogstad, Anne (2002). Etniske minoriteter og kulinarisk entreprenørskap, Internasjonal migrasjon og etniske relasjoner 1997-2001. Norges forskningsråd. s. 91–100.
• Krogstad, Anne (2002). Terningkast i norsk valgkamp. En listig blanding av kommentar og underholdning. I Karstensen, G. (Red.), Subjekt, politik och könskonstruktion: det jämställda Norden som fram tidsverkstad. [Subject, politics, an construction of gender: gender equality in the Nordic countries as a laboratory for the future]. Report from a Nordic research conference. Nordic Institute for Gender Research, Stockholm. s. 140–141.
• Krogstad, Anne (2001). The Power of Image in Politics. I Engelstad, Fredrik & Gripsrud, Jostein (Red.), Power, Aesthetics, Media. Makt- og Demokratiutredningen 1998-2000, Oslo. ISSN 82-92028-36-6. s. 111–131. Fulltekst i vitenarkiv
• Gomard, Kirsten & Krogstad, Anne (2001). Introduction. I Gomard, Kirsten & Krogstad, Anne (Red.), Instead of the Ideal Debate. Doing Politics and Doing Gender in Nordic Political Campaign Discourse. Aarhus Universitetsforlag. ISSN 87-7288-816-4. s. 15–32. Vis sammendrag

  Ideally, political debates provide politicians with equal opportunities for airing their positions. However, debates are rarely ideal. Rather than allowing everyone an equal opportunity, they often become events in which prior inequalities e.g., gender, age, and status are re-enacted. The question is whether, and how, such accompanying parameters are made relevant or brought about in actual debate situations in Nordic political debates. More specifically, how do political actors present themselves and their message in televised election campain debate in Denmark, Finland, and Sweden.

• Krogstad, Anne (2001). Image and Issue in Telvised Debates. I Gomard, Kirsten & Krogstad, Anne (Red.), Instead of the Ideal Debate. Doing Politics and Doing Gender in Nordic Political Campaign Discourse. Aarhus Universitetsforlag. ISSN 87-7288-816-4. s. 155–184. Vis sammendrag

  Ideally, political debates provide politicians with equal opportunities for airing their positions. However, debates are rarely ideal. Rather than allowing everyone an equal opportunity, they often become events in which prior inequalities e.g., gender, age, and status are re-enacted. The question is whether, and how, such accompanying parameters are made relevant or brought about in actual debate situations in Nordic political debates. More specifically, how do political actors present themselves and their message in televised election campain debate in Denmark, Finland, and Sweden.

• Krogstad, Anne & Gomard, Kirsten (2001). A Debate on the Debates. I Gomard, Kirsten & Krogstad, Anne (Red.), Instead of the Ideal Debate. Doing Politics and Doing Gender in Nordic Political Campaign Discourse. Aarhus Universitetsforlag. ISSN 87-7288-816-4. s. 185–200. Vis sammendrag

  Ideally, political debates provide politicians with equal opportunities for airing their positions. However, debates are rarely ideal. Rather than allowing everyone an equal opportunity, they often become events in which prior inequalities e.g., gender, age, and status are re-enacted. The question is whether, and how, such accompanying parameters are made relevant or brought about in actual debate situations in Nordic political debates. More specifically, how do political actors present themselves and their message in televised election campain debate in Denmark, Finland, and Sweden.

• Krogstad, Anne (2001). Tre motiver for å starte forretning: Nød, valg eller vedlikehold av livsform. Søkelys på arbeidsmarkedet. ISSN 0800-6199. 20(1), s. 81–87. Fulltekst i vitenarkiv
• Krogstad, Anne (2000). Antropologisk sammenlikning i 'tykt' og 'tynt'. Ti kjetterske teser. Norsk Antropologisk Tidsskrift. ISSN 0802-7285. 11(2), s. 88–107. Fulltekst i vitenarkiv
• Krogstad, Anne (2000). 'Intet problem er så stort at det ikke får plass i en politikers munn.' Politikk, språk og kjønn i nordiske land. Norsk Medietidsskrift. ISSN 0804-8452. 7(2), s. 90–110. Fulltekst i vitenarkiv
• Krogstad, Anne (1994). Kampen om ordet: Kvinner og menn i politisk valgkamp. I Hagemann, Gro & Krogstad, Anne (Red.), Høydeskrekk. Kvinner og offentlighet. Gyldendal Akademisk. ISSN 82-417-0434-8. s. 163–206.
• Hagemann, Gro & Krogstad, Anne (1994). Kvinner som vil. I Hagemann, Gro & Krogstad, Anne (Red.), Høydeskrekk. Kvinner og offentlighet. Gyldendal Akademisk. ISSN 82-417-0434-8. s. 11–26.
• Krogstad, Anne (1994). Politikk, estetikk og mimikk: Gro Harlem Brundtland og Kaci Kullmann Five i valgkampen 1993. I Pedersen, Tove Beate; Fougner, Brit & Eeg-Henriksen, Fride (Red.), Backlash i Norge? Rapport fr en konferans om kvinner i 90-åra. Norges forskningsråd. ISSN 82-12-00328-0.
• Krogstad, Anne (1993). 'Lille speil på veggen der'. Nytt om Kvinneforskning. ISSN 0333-0265. s. 69–79.
• Krogstad, Anne (1992). Rikke og Ragnar går til Hollywood. Om politisk reklame. I Fehr, Drude von der (Red.), Kvinner i film, tv og reklame. Senter for kvinneforskning. s. 123–139.
• Krogstad, Anne (1992). Språklig balansekunst på ytre høyrefløy. Tidsskrift for samfunnsforskning. ISSN 0040-716X. 33(4).
• Krogstad, Anne (1992). 'Lille speil på veggen der': Margaret Thatchers politiske image. Nytt Norsk Tidsskrift. ISSN 0800-336X. 9(3), s. 226–240.
• Krogstad, Anne (1991). Kvinnelige topp-politikere: I menns fotspor? Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift. ISSN 0801-1745. 2(7), s. 87–104.
• Krogstad, Anne (1990). Punkare och symbolförändring. I Dahlén, Peter & Rönnberg, Margareta (Red.), Spelrum. Om lek, stil och flyt i ungdomskulturen. Filmförlaget. ISSN 919711572-X. s. 249–275.
• Krogstad, Anne (1990). Luktens skattkammer: Fra en 'sanseløs' til en 'sanselig' antropologi. Tidsskrift for samfunnsforskning. ISSN 0040-716X. 31, s. 3–21.
• Krogstad, Anne (1989). Hermes møter pønkere. I Brox, Ottar & Gullestad, Marianne (Red.), På norsk grunn. Sosialantropologiske studier av Norge, nordmenn og det norske. Gyldendal Akademisk. s. 73–82.
• Krogstad, Anne (1989). Punk Symbols on a Concrete Background: From External Provocation to Internal Moralism. Social Analysis: The International Journal of Anthropology. ISSN 0155-977X. 26, s. 3–21.
• Krogstad, Anne (1989). The Treasure-House of Smell: From an 'Unsensing' to a 'Sensual' Anthropology. Folk. 31, s. 87–103.
• Krogstad, Anne (1986). Pønkere og symbolendring: Fra ekstern provokasjon til intern moralisme. Tidsskrift for samfunnsforskning. ISSN 0040-716X. 27, s. 499–527.
• Krogstad, Anne (1985). Fra gata til Skippergata. Antropolognytt. ISSN 0332-9429. s. 24–54.

Se alle arbeider i Cristin

• Krogstad, Anne (2006). En stillferdig omveltning i matveien. Kulinarisk entreprenørskap blant etniske minoriteter i Oslo. Abstrakt forlag. ISBN 8279352139. 153 s. Vis sammendrag

  I boken "En stillferdig omveltning i matveien. Kulinarisk entreprenørskap blant etniske minoriteter" tar Anne Krogstad opp hvordan byrommet er blitt forandret og preget av de etniske minoriteters entreprenørvirksomhet. Mange nordmenn har revolusjonert sine spisevaner og viser anerkjennelse og nysgjerrighet overfor det nye. På få tiår har det i Norge, og spesielt i hovedstaden Oslo, foregått en forbausende stillferdig og lite omtalt omveltning - i matveien. Dette har skjedd i et land der det for få år siden var vanlig å betrakte paprika som en vovet grønnsak. Det er først og fremst personer med etnisk minoritetsbakgrunn som har erobret nordmenns lukt, syn, gane og mage. Omtrent en tredjedel av alle forretninger i Oslos matbransjer er i dag eid av personer med slik bakgrunn. Boken er basert på feltarbeid og intervjuer med 90 eiere med etnisk minoritetsbakgrunn i Oslo. Hvem etablerer seg hvor, og i hvilke bransjer? I boken tar Krogstad også opp entreprenørenes motiver for å starte forretning, nettverkene de er en del av, deres markedsorientering og forholdet de har til kundene sine. Et sentralt spørsmål er i hvilken grad denne forretningsvirksomheten fremmer integrering i samfunnet. Uten å idyllisere viser undersøkelsen hvordan mange med etnisk minoritetsbakgrunn har skaffet seg et selvvalgt og meningsfullt arbeid gjennom sin selvstendige næringsvirksomhet.

• Narud, Hanne Marthe & Krogstad, Anne (2004). Elections, Parties and Political Representation. Universitetsforlaget. ISBN 82-15-00629-9. 340 s.
• Aardal, Bernt; Krogstad, Anne & Narud, Hanne Marthe (2004). I valgkampens hete. Universitetsforlaget. ISBN 82-15-00629-9. 431 s. Vis sammendrag

  Det har vært en påfallende mangel på konkret viten om det som skjer i løpet av en valgkamp i Norge. Boken ”I valgkampens hete” er et forsøk på å bøte på det. Norske velgere viste seg ved valget i 2001 å være mer troløse mot partiene enn noen gang. I en slik situasjon blir medienes rolle som formidler og fortolker av avgjørende betydning. I en bredt anlagt studie med et helt nytt kildemateriale og nye metoder fremkommer en rekke nye og overraskende funn. I valgkampens hete er den mest omfattende analysen av en norsk valgkamp. Studien tar for seg samspillet mellom de tre viktigste aktørene i en moderne valgkamp: partiene, mediene og velgerne. Det foregår en kamp om hvilke saker mediene velger å sette øverst på dagsorden og det utkjempes en kamp i forhold til konkurrerende partier. Samspillet mellom velgere, medier og partier er svært sammensatt, og det er ingen enkeltaktør som har full kontroll verken med forløpet av valgkampen eller med resultatet av valget. Hvilken strategi er best for å kapre velgere? Hvordan få oppmerksomhet om partiets politikk? En av bokens mange funn er at politikkens medialisering har hatt store konsekvenser for innholdet i valgkampen, og for hvem som har makt over dagsordenen. Andre hovedfunn: - Medienes negative dagsorden har konsekvenser for demokratiet – Journalistenes økte styring i valgkamper gir velgerne et mer nyansert bilde av politikk – Arbeiderpartiet fikk mest medieomtale i valgkampen 2001, men SV vant medievalgkampen – Mediene har like stor innflytelse på hva velgerne skal mene, som hva de skal mene noe om. Boken er redigert av Bernt Aardal, Anne Krogstad og Hanne Marthe Narud. Øvrige forfattere er Sigurd Allern, Frode Berglund, Hanne Hestvik, Anders Todal Jenssen, Rune Karlsen, Henry Valen, Ragnar Waldahl og Toril Aalberg.

• Gomard, Kirsten & Krogstad, Anne (2001). Instead of the Ideal Debate. Doing Politics and Doing Gender in Nordic Political Campaign Discourse. Aarhus Universitetsforlag. ISBN 87-7288-816-4. 224 s. Vis sammendrag

  Ideally, political debates provide politicians with equal opportunities for airing their positions. However, debates are rarely ideal. Rather than allowing everyone an equal opportunity, they often become events in which prior inequalities e.g., gender, age, and status are re-enacted. The question is whether, and how, such accompanying parameters are made relevant or brought about in actual debate situations in Nordic political debates. More specifically, how do political actors present themselves and their message in televised election campain debate in Denmark, Finland, and Sweden.

• Krogstad, Anne (1999). Image i politikken. Visuelle og retoriske virkemidler. Pax Forlag. ISBN 82-530-2092-9. 306 s. Vis sammendrag

  Hvordan skaffer politikere seg oppslutning om seg og sin politikk uten nødvendigvis å benytte saklige argumenter og resonnementer? Dette er temaet i avhandlingen til Anne Krogstad. Med eksempler fra europeisk topp-politikk drøfter hun visuelle og retoriske virkemidler i kvinners og menns politiske kommunikasjon - deres politiske image. Avhandlingen setter kvinnelige politikeres image inn i en komparativ og historisk ramme; den viser hvordan Margaret Thatcher, den første i britisk politikk som systematisk benyttet reklamebyråer og medieeksperter, utformet sitt image i ulike faser av sin politiske karriere; den analyserer norske politikeres bruk av reklame- og markedsføringseksperter i image-byggende valgkampplakater; den sammenlikner franske presidentkandidaters politiske og estetiske manøvrering i forhold til den ytterliggående nasjonalisten Jean-Marie Le Pen; den går i dybden på Le Pens retoriske balansekunst; den viser hvordan kvinner i norsk politikk, mot alle odds, vinner kampen om ordet i valgkampdebatter; og den dokumenterer, ved hjelp av seerundersøkelser, at image-orienterte politikere i norsk og svensk EU-debatt 'vinner' over mer saksorienterte politikere. Image kan bidra til å lage flatterende - og uriktige - bilder av politikere. Men mulighetene for politisk manipulasjon via image bør ikke skygge for positive sider ved politisk bildedanning. For en politiker hjelper det lite å ha en indre overbevisning dersom den ikke formidles til andre i ord og bilder. Image er derfor en effektiv form for kommunikasjon - så viktig at de fleste av dagens europeiske topp-politikere omgir seg med profesjonelle image-rådgivere.

• Hagemann, Gro & Krogstad, Anne (1994). Høydeskrekk. Kvinner og offentlighet. Gyldendal Akademisk. ISBN 82-417-0434-8. 207 s. Vis sammendrag

  Kvinners erobring av innflytelsesrike maktposisjoner utfordrer noen uskrevne regler om hva som er forenlig med kvinnerollen. Hvilke strategier benytter så kvinner som vil inn på offentlige arenaer? Hvordan har kvinners integrasjon i offentligheten utviklet seg historisk? Hvilke bilder avtegnes i medieoffentlig-heten ved kvinners rolleekspansjon i offentlig debatt, litteratur, nyhets-formidling, film og politikk? Blant kvinnene selv hersker det en viss angst – en "høydeskrekk". Denne kan beskrives som en tilstand der man mister referansepunktene. Det handler om avstand –om å stå alene. "Høydeskrekken" skyldes at kvinner har kommet seg opp og fram i samfunnet og har gjort suksess. Boken er et resultat av prosjektet Kvinner og offentlighet: endringer i kulturelle mønstre og bidragsyterne er Gro Hagemann, Anne Krogstad, Astrid de Vibe, Tordis Borchgrevink og Wencke Mühleisen.

Se alle arbeider i Cristin

• Krogstad, Anne (2024). Look back in anger. Om frustrerende kommunikasjon.
• Krogstad, Anne (2023). Leserinnlegg: Strømavtaler – som kvikksand for forstanden. Jo mer man kjemper for å forstå strømavtaler, desto dypere synker man . Vis sammendrag

  STRØMAVTALER - SOM KVIKKSAND FOR FORSTANDEN. Min kjære pappa døde i slutten av januar, nærmere hundre år. Like etter mottok moren min, også hun godt voksen, en strømregning fra Fjordkraft. Den var for huset og hytta i Porsgrunn. For januar var regningen på – hold dere fast – 21.645 kroner. 700 kroner dagen! I tillegg brukes vedovnen hjemme hver dag, for eldre folk blir lett frosne. Alt dette skal nå betales med én pensjonistlønn. For noen år siden inngikk foreldrene mine det de trodde var en fordelsavtale med strømselskapet Fjordkraft gjennom sitt medlemskap i Porsgrunn Bamble Borgestad boligbyggelag (PBBL). På fakturaene står det «Din strømavtale: PBBL Garanti». Jeg har vært i kontakt med boligbyggelagets medlemsavdeling om den drøye strømprisen, som plutselig var dobbelt så stor som vanlig. Der fikk jeg en tørr beskjed om at «man selv er ansvarlig for de abonnementsavtalene man inngår». Dette er derfor en advarsel til alle som har liknende strømavtaler: Sjekk strømavtalen deres! Jeg oppdaget flere urovekkende ting da jeg forsøkte å rydde opp i saken. Fjordkraft har kun sendt ut digital informasjon om strømavtalene de opererer med, ingenting per post. Hvordan skal den ikke-digitale delen av befolkningen, som mine foreldre, få med seg denne informasjonen? Det vil jeg gjerne ha svar på. Boligbyggelaget PBBL har muligens en viss tillit i befolkningen. Denne tilliten har Fjordkraft lent seg på. Min mamma trodde at boligbyggelaget hadde forhandlet frem en god avtale for sine mange medlemmer, en «garanti» som det står i navnet på avtalen. Variabelavtalen kan riktignok ha vært god tidligere, men boligbyggelaget har ikke fulgt med i timen. Er de blitt lurt? Vi føler oss i alle fall lurt. Fjordkraft har på telefon fortalt meg at de ikke lenger setter opp denne typen avtaler. Men hva med min mamma og alle dem som allerede har slike avtaler? Og som ikke leser digital post? Om Fjordkraft ikke selv tar ansvar, må boligbyggelaget ta ansvar for å informere sine medlemmer om at de snarest må komme seg ut av disse avtalene. Månedsprisen for sjøhytta som knapt brukes, men som i likhet med de andre hyttene i området kollektivt har lagt inn vann – vann som ikke må fryse – var på 9.667 kroner for januar. Strømmen til huset kom på nesten 12.000 kroner. Avtalen ga minimalt med støtte fra staten til strømmen hjemme, bare usle 1.621 kroner. Da jeg ringte Fjordkraft prøvde de å forklare meg hvorfor, men jo mer man kjemper for å forstå strømavtaler, desto dypere synker man. Disse avtalene er som kvikksand for forstanden. Selv vi som leser eposter og tekstmeldinger strever med det uforståelige språket i strømavtalene. Dette er ikke menneskespråk. Hva er «rabatt påslag strøm»? Og hva er forskjellen på «variabel» og «spot»? Intuitivt skulle man tro at variabel og spot var det samme, for begge varierer med markedet, ikke sant? Men slik er det ikke. Konklusjonen er at det ikke hjelper så mye å være digital, heller. Det finnes mer enn 100 forskjellige strømavtaler i Norge, og nylig har forskere fra SIFO dokumentert at svært mange av oss ikke vet hva slags avtaletype vi har. Strømavtalene er som kvikksand for forstanden – og for enslige pensjonisters lommebok. Avtalene innebærer ikke bare diskriminering av de ikke-digitale. De går over enhver forstand. Spesielt vanskelig er det å skjønne at Statkraft-sjefen innkasserer 7 millioner kroner i året, inkludert 800.000 kroner i bonus fordi det statlige selskapet gjør det så «bra». Han har fast grunn under føttene. Vil noen vennligst komme oss andre til unnsetning – før vi går under i kvikksand?

• Krogstad, Anne (2023). Fikk strømregning på over 20.000 kroner i januar – betalte mer enn tre ganger så mye som spotprisen. [Avis]. Telemarksavisa (TA).
• Krogstad, Anne (2023). Ingenting fungerer - og ikke et menneske i sikte.
• Krogstad, Anne (2023). Tajik-omslag splitter feminister. [Tidsskrift]. Kilden. Vis sammendrag

  Var omslaget til Hadia Tajiks selvbiografi kvinnefrigjørende, eller unødvendig seksualisert og amerikansk? Debatten peker mot et feministisk dilemma, mener forsker.

• Krogstad, Anne (2022). Mer kaffe, mer samfunn?
• Krogstad, Anne (2022). Metaforisering og polarisering. sosiologen.no.
• Krogstad, Anne (2021). Metaforiske klistre i sosiologisk teori og forskning.
• Krogstad, Anne (2021). Politikk, fakta og fiksjon.
• Krogstad, Anne (2021). Metaforiske ubegripeligheter.
• Krogstad, Anne (2021). Politisk sjansespill. [Avis]. Klassekampen.
• Krogstad, Anne (2021). Grillkveld med Krogstad.
• Krogstad, Anne (2021). Våre tverrfaglige studieprogram: Hva tilfører de instituttet? Hva vil vi med dem? .
• Krogstad, Anne (2021). Kunsten å forbløffe velgere.
• Krogstad, Anne (2021). Manipulasjon og sannhet i politiske fotografier.
• Krogstad, Anne (2021). Han fremstår som hel ved. [Avis]. Dagens perspektiv.
• Krogstad, Anne (2021). Folkets bygde-elitist. [Avis]. Dagens perspektiv.
• Krogstad, Anne (2020). Bacheloroppgaver til glede og nytte.
• Krogstad, Anne (2020). The cultural elite in Norway and Sweden: a dark and evil Voldemort?
• Krogstad, Anne (2020). Fagarrangement for KULKOM: Retorikk om pandemier.
• Krogstad, Anne (2020). Troverdighetens politikk .
• Krogstad, Anne (2019). Saussure misforstått i en årrekke? [Fagblad]. sosiologen.no.
• Krogstad, Anne (2019). Dette burde du vite om sensur på eksamen. [Internett]. StudentTorget.no.
• Krogstad, Anne (2019). Selfies, avatarer og politiske alfahunner. Kunsten å forbløffe velgere i sosiale medier.
• Krogstad, Anne (2019). Kultureliter som nyttige idioter for det populistiske høyre. Noen mediekonstruerte forestillinger.
• Krogstad, Anne & Elise, Dybvig (2019). Kulturens Voldemort. [Avis]. Morgenbladet. Vis sammendrag

  KULTURENS VOLDEMORT Når medlemmer av den øvre middelklassen snakker om seg selv, understreker de at de er som folk flest. Når «kultureliten» beskrives i medieoffentligheten, er det som pretensiøse, foraktfulle typer uten det minste snev av folkelighet. – Over tid kan man også se at beskrivelsene har blitt enda mer ondsinnede og kraftfulle, sier Anne Krogstad, professor i sosiologi ved Universitet i Oslo...

• Krogstad, Anne (2019). Kronikk: Eliten som vi elsker å hate. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116.
• Archer, Oda & Krogstad, Anne (2018). 10 kjappe med Anne Krogstad. Socius. ISSN 0809-5574.
• Krogstad, Anne (2018). Praksisrelaterte bacheloroppgaver.
• Krogstad, Anne (2018). Kultureliten: Kulturens Darth Vader.
• Krogstad, Anne (2018). Myter om svenske og norske kultureliter .
• Krogstad, Anne (2018). Key note speech: Å være - eller å virke. Fakta, fiksjon og politisk autentisitet.
• Krogstad, Anne (2018). "Best practice case", KULKOM. Møte med prorektor Gro Bjørnerud Mo.
• Krogstad, Anne (2018). Minneord, Eirik Jørgensen. [Avis]. Aftenposten. Vis sammendrag

  Ifølge en kinesisk dikter har man ikke levd forgjeves dersom man har hørt fuglesang om våren, gresshopper om sommeren, insekter om høsten eller lyden av fallende snø om vinteren. Eirik Jørgensen opplevde alt dette. Og mye mer. I de 25 årene han levde hadde han mange gode mennesker rundt seg. Han rakk mye, også mye moro. I det hele tatt: Han var mye, for veldig mange. Som lærer for Eirik ved Universitetet i Oslo, vet jeg at han var usedvanlig glad i fagene sine – og han var dyktig og raus i formidlingen av dem. Det fikk han vist til fulle som student på Bachelorprogrammet i kultur og kommunikasjon (KULKOM) og seinere som seminarleder på det samme programmet. Studentenes tilbakemeldinger på denne staute gledessprederen var alltid strålende. Eirik var en naturlig ledertype. Han ble valgt til leder av studentenes Programutvalg, han var en drivende kraft i fadderordningen, han sto ansvarlig for studieturer til Berlin og Wien, og han var nestleder i KULKOMs Alumniforening. Gjennom alle disse vervene viste han entusiasme, soliditet og klokskap. Som fadder på KULKOM møtte han Solveig, som begynte året etter ham. Eirik var den første hun møtte på universitetet, og hun falt pladask for krølltoppen. De utgjorde snart et radarpar. Det ble mange minnerike dager og kvelder med dem. Fram til sommeren i fjor veiledet jeg Eirik i arbeidet med masteroppgaven hans. Han var – utrolig nok – både grundig og rask, både dypttenkende og effektiv. Jeg hadde stor glede av de faglige samtalene med ham. Jeg skulle ønske vi kunne fortsatt. I et større perspektiv er vi alle stjernestøv, konstellasjoner av atomer klumpet sammen som kropp og sjel en kort stund. Jeg er takknemlig for at Eirik og jeg dultet borti hverandre i dette digre universet. At vi – usannsynlig nok – var her til samme tid og på samme sted. Vi hadde helt ulik alder og helt ulike roller. Men vi møttes. Jeg er glad for å kunne tenke på ham som en venn. Eirik levde ikke forgjeves. Han hadde et rikt liv, og vi er mange som har hatt glede av å kjenne ham. Min forstand står likevel stille når jeg prøver å ta inn over meg at han nå har gått ut av tiden. Han skulle vært her og hørt lyden av fallende snø. Anne Krogstad Veileder og venn

• Krogstad, Anne (2017). Vårt akademiske vennskap. [Avis]. Universitas.
• Krogstad, Anne (2017). The cultural elite in Norway and Sweden: A comparison through thick and thin.
• Krogstad, Anne (2017). The Political History of Visual Dispaly.
• Krogstad, Anne (2017). Selfies, avatarer og politiske alfahunner: Kunsten å forbløffe velgere ved hjelp av visuelle virkemidler.
• Krogstad, Anne & Pettrém, Maria (2017). Forelesernes dramatiske historier. Levde blant punkere. [Avis]. Universitas.
• Krogstad, Anne (2017). Politics, History and Visual Display.
• Krogstad, Anne (2016). Erfaringer med karrierekurs.
• Krogstad, Anne (2016). A comment on cultural rhetoric.
• Krogstad, Anne (2016). Bildedeling som kulturelt og politisk fenomen.
• Krogstad, Anne (2016). Kulturens Darth Vader.
• Krogstad, Anne (2016). Sammenlikning i tykt og tynt.
• Krogstad, Anne & Storvik, Aagoth Elise Lossius (2016). Picturing Politics: Female Political Leaders in France and Norway.
• Krogstad, Anne (2016). Social resilience and elite culture.
• Krogstad, Anne (2016). Kunsten å gjøre ingenting, men være alt.
• Krogstad, Anne (2015). Min kollega: Anne Krogstad. [Fagblad]. SV nytt.
• Krogstad, Anne (2015). Min kollega: Hilde E. Nafstad og Rolv Mikkel Blakar. SV Nytt.
• Krogstad, Anne & Hval, Julie (2015). En kaffe med: Anne Krogstad. [Fagblad]. Samfunnsvitern.
• Krogstad, Anne (2015). Profilbilder og politikk på Facebook.
• Krogstad, Anne (2015). Kunsten å forbløffe sine velgere uten å forskrekke dem.
• Krogstad, Anne (2014). Visuell retorikk.
• Krogstad, Anne (2014). Politikkens bilder.
• Krogstad, Anne (2014). Navere forteller. [Fagblad]. forskning.no.
• Krogstad, Anne & Stoltenberg, Hanna (2013). Eliteserien. [Tidsskrift]. Aftenposten K.
• Krogstad, Anne (2013). One Hundred Years of Women's Right to Vote. The Case of Norway.
• Krogstad, Anne & Iversen, Kristina Leganger (2013). Jens: Player, boss eller hottie? [Internett]. Framtida.no.
• Krogstad, Anne (2013). Hva nå? KULKOM 10 år.
• Krogstad, Anne (2013). Politikk, kjønn og media.
• Krogstad, Anne & Selås, Jon (2013). Nye brikker i det politiske spillet. [Avis]. VG.
• Krogstad, Anne (2013). Kvinner, stemmerett og politikk. Et hundreårsperspektiv.
• Krogstad, Anne (2013). Om å være alt for alle.
• Krogstad, Anne (2013). Kvinners bruk av stemmeretten de siste 100 år.
• Krogstad, Anne (2013). Stemmerett og samfunnsdeltagelse.
• Krogstad, Anne (2013). Politisk kunst. Kunstig politikk.
• Krogstad, Anne (2013). Kvinner, stemmerett og politisk lederskap.
• Krogstad, Anne (2013). Anthropology of the Senses.
• Olsen, Knut Gjerseth & Krogstad, Anne (2013). Jakten på pratsomme damer. [Avis]. Plot dokumentarmagasinet.
• Krogstad, Anne (2013). Formødrenes stemmer.
• Krogstad, Anne (2013). Likestilling i 100 år.
• Krogstad, Anne & Høydal, Håkon Fostervold (2012). De nye førstedamene. [Avis]. VG.
• Krogstad, Anne (2012). Om bruk av Wiki i eksamenssammenheng ved Universitetet i Oslo.
• Krogstad, Anne (2012). Karismatisk politisk lederskap.
• Krogstad, Anne & Aardal, Bernt (2012). Hanne Marthe Narud in memoriam. Tidsskrift for samfunnsforskning. ISSN 0040-716X. 53(3), s. 349–351.
• Krogstad, Anne (2012). Politikk og visuell retorikk.
• Krogstad, Anne (2012). Kjønn og visuell retorikk i det politiske rom.
• Krogstad, Anne (2012). Expressive Power in Political Communication.
• Krogstad, Anne (2012). Retorikk og kjønn.
• Krogstad, Anne & Gitmark, Hannah (2012). Den nye alfahunnen. [Avis]. Dagsavisen.
• Krogstad, Anne & Hoffengh, Sissel (2012). Maggie vender tilbake. [Avis]. Dagsavisen.
• Krogstad, Anne (2012). Profilpolitikk og visuell retorikk.
• Guttormsen, Ellen Wesche & Krogstad, Anne (2012). Radiointervju (Ekko) om Margaret Thatcher. [Radio]. NRK P2.
• Krogstad, Anne (2011). Folkelig elitisme blant kulturelle og politiske eliter.
• Krogstad, Anne (2011). Komparative studier av norsk og fransk politikk.
• Krogstad, Anne (2011). Introduction, Chris Jenks on transgressions.
• Krogstad, Anne (2011). Subkulturelle strømninger.
• Krogstad, Anne (2011). Visual rhetoric.
• Krogstad, Anne (2011). Politikk, retorikk og nye sosiale medier.
• Krogstad, Anne (2011). Signert: Mediemyter om kultureliten. SV Nytt.
• Krogstad, Anne (2011). "Babettes gjestebud" i matsosiologisk perspektiv.
• Krogstad, Anne (2011). Om symboler og logoer. [Radio]. Radio Nova.
• Krogstad, Anne (2011). Visuell politisk kommunikasjon i Norge og Frankrike.
• Krogstad, Anne (2011). Politisk reklame.
• Haarr, Tone Knudsen & Krogstad, Anne (2011). Forakten for kultureliten. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116.
• Krogstad, Anne (2010). On the Sociology of Elite Distinction.
• Krogstad, Anne (2010). Maktens klister. Om kulturforståelse som maktforståelse.
• Krogstad, Anne & Storvik, Aagoth E. (2010). Politikkens rekvisitter. En bildeanalyse av norske og franske politikere.
• Krogstad, Anne (2010). I bunn og grunn: Dypdykk i kulturelle overflater.
• Krogstad, Anne (2009). Maktens rekvisitter.
• Krogstad, Anne (2009). "Møt din professor, Anne Krogstad".
• Krogstad, Anne (2009). Europeiske politiske eliter: Visuell og språklig retorikk.
• Krogstad, Anne & Storvik, Aagoth (2009). Aesthetics and gender in France and Norway.
• Krogstad, Anne (2009). Estetikk, politikk og fortryllelse.
• Krogstad, Anne (2009). Politisk image og retoriske virkemidler.
• Krogstad, Anne & Storvik, Aagoth (2008). Political Leadership and Gender in France and Norway.
• Krogstad, Anne (2008). Politisk retorikk og trillende terninger.
• Krogstad, Anne (2008). Språklige og visuelle virkemidler i politikken.
• Krogstad, Anne (2008). Current Research in Comparative Sociology.
• Krogstad, Anne & Storvik, Aagoth (2008). Picturing politics: Political leadership, aesthetics and gender in France and Norway.
• Krogstad, Anne (2008). Bjelkeblikk på kultur og kommunikasjon.
• Krogstad, Anne (2008). Politikkens uttrykksatleter. Strategisk bruk av kjønn, kropp og språk i europeisk politikk.
• Krogstad, Anne (2008). Politikk, retorikk og trillende terninger.
• Krogstad, Anne (2007). Med moskitonett i sosiologenes leir. Socius. ISSN 0809-5574. s. 14–15.
• Krogstad, Anne & Storvik, Aagoth (2007). Gendered images of political leadership.
• Krogstad, Anne (2007). Sak og image i politikken. Eksempler fra Europa.
• Krogstad, Anne (2006). En kulturforskers historie.
• Krogstad, Anne (2006). Kristin Halvorsens personlige profilering i gamle og nye medier.
• Krogstad, Anne (2005). Personsentrert valgkamp på nettet.
• Krogstad, Anne (2005). En bok, en blogg og en blondine.
• Krogstad, Anne (2005). Valgkamp på nett. Formidling av politikk og personlighet gjennom fingertupper og tastatur.
• Krogstad, Anne (2004). Valgkamp anno 2005. Personliggjøring av politikk.
• Krogstad, Anne (2004). Terningkast – et systematisert idioti? Politiske frustrasjoner og journalistiske muntrasjoner.
• Krogstad, Anne (2004). Etniske minoriteter og kulinarisk entreprenørskap.
• Krogstad, Anne (2004). Historie, generasjon, endring.
• Krogstad, Anne (2004). Om valgkamp i Norge.
• Krogstad, Anne (2004). Urbanisme og toleranse.
• Krogstad, Anne (2001). Entreprenører med innvandrerbakgrunn. Tre lokalsamfunn, fire markeder. Søkelys på arbeidsmarkedet. ISSN 0800-6199. 18(2), s. 27–39. Fulltekst i vitenarkiv
• Krogstad, Anne (2000). Kvinnelige amasoner i nordisk politikk. NIKK magasin. ISSN 1502-1521. s. 18–20.
• Krogstad, Anne (2000). Folkelig og urban elitisme. Eksempler fra norsk, nordisk og europeisk politikk.
• Krogstad, Anne (1999). Image og politikk.
• Krogstad, Anne (1994). Valgkamp og ordkamp.
• Krogstad, Anne (1991). Språklig manipulasjon fra ytterste høyre. Populærvitenskapelig Magasin. ISSN 0801-0978. s. 38–41.
• Krogstad, Anne (1990). Pønkere, Flexicon. Bind 2. Arnkrone A/S Nordiske Bokverk, Oslo. s. 488–499.
• Krogstad, Anne (1990). Kultur og sannhet: Betraktninger over Rosaldos siste bok. Norsk Antropologisk Tidsskrift. ISSN 0802-7285. s. 83–86.
• Krogstad, Anne (2002). En stillferdig revolusjon i matveien. Etniske minoriteter og kulinarisk entreprenørskap. Institutt for samfunnsforskning, ISF-rapport 7. ISSN 0333-3671.
• Krogstad, Anne (1997). Image i topp-politikken. Visuelle og retoriske virkemidler i kvinners og menns politiske kommunikasjon. Institutt for samfunnsforskning, ISF-rapport 10.
• Krogstad, Anne & de Vibe, Astrid (1993). Offentlighet og kjønnsteori. Institutt for samfunnsforskning.
• Krogstad, Anne (1985). Ungdom, stil og symboler: Skippergata 6/6b, et eksperiment i fellesskap. Institutt for sosialantropologi.

Se alle arbeider i Cristin