– Vi stiller spørsmålet om hvorvidt vi i dag er på vei mot et samfunn hvor vi prøver å lage «bedre mennesker», i stedet for å lage et bedre og mer rettferdig samfunn, sier Jan Grue.
Han er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo. Sammen med Inger Marie Lid, som er professor ved VID vitenskapelige høgskole og Bodhisattva Chattopadhyay, som er professor ved Institutt for kultur-, religion, Asia- og Midtøstenstudier ved UiO har han fått 12 millioner kroner i FRIPRO-midler til forskingsprosjektet: LIVES: Wanted and unwanted lives from eugenics to transhumanism.
Sammen skal forskerne, som har bakgrunn fra studier i blant teologi, lingvistikk, funksjonshemming og science fiction gjennom fire år undersøke hvilke fortellinger som fremmes om gode, ønskede og samfunnsnyttige liv – og hvilke fortellinger som samtidig skapes om uønskede liv. De skal også samarbeide med forskermiljøer internasjonalt, blant annet i Europa og USA.
Utryddelse og tvangssterilisering
Et viktig utgangspunkt er eugenikken, som er en bevegelse som vokste fram på slutten av 1800-tallet og som handlet om å forbedre mennesker gjennom kontroll av arv og reproduksjon.
– Eugenikken ble sterkt delegitimert på grunn av koblingen til nazismen og rasehygienen, forteller Jan Grue, som har vært opptatt av eugenikk i mye av sin forskerkarriere gjennom forbindelsen til funksjonshemmedes vilkår og plass i samfunnet før og nå.
Sosiologiprofessoren viser til massedrapene på jøder, funksjonshemmede, psykisk syke og andre som ble ansett som svake og uønskede av nazistene under andre verdenskrig.
– På tross av det man visste om dette, levde likevel deler av det eugeniske tankegodset videre etter krigen, også i Norge. Forsvaret for eugenisk motivert sterilisering handlet blant annet om å sikre en bærekraftig velferdsstat, forteller Grue. Han minner om at mangeårig helsedirektør Karl Evang tok avstand fra tysk rasehygiene, men anså eugenikk som et viktig middel til å fremme det felles beste
– Både historisk sett og i sine nye versjoner dreier eugenikken seg om å forbedre menneskeheten, men det forutsetter også en idé om hva den skal forbedres fra, understreker Grue.
Frihet til å få de "best mulige" barna
I prosjektet LIVES: Wanted and unwanted lives from eugenics to transhumanisme skal Grue og samarbeidspartnerne både trekke historiske linjer og se på dagens situasjon.
– Vi ser at gamle ideer dukker opp i nye former og skal blant annet undersøke hvordan gammelt eugenisk tankegods har får nytt liv gjennom de mulighetene som ligger i genredigering, stordatastudier av genomet, embryo-seleksjon og selvoptimalisering, sier Grue. Han understreker at det vi kan omtale som «ny-eugenikken» ikke, som før, har fokus på tvangssterilisering eller statlige inngrep.
– Ny-eugenikken baserer seg på idealer om personlig frihet – som blir tolket som foreldres rett til å lage «best mulige barn», sier han.
Jan Grue, som har hatt flere forskingsopphold i USA, viser blant annet til selskapet Nucleus Genomics, som i 2025 reklamerte i New York med budskapet «Have your best baby».
– Selskapet tilbyr kunstig befruktning med en rekke embryoer, der foreldre kan velge ut embryoet som antas å gi det smarteste, høyeste, sunneste eller vakreste barnet, forteller Grue. Han trekker en direkte linje fra denne typen optimalisering til den tekno-utopiske ideologien som står sterkt i Silicon Valley i California.
Gi evig feilfritt liv
Sosiologiprofessoren forteller at ny-eugenikken får et ekstremt utslag i den såkalte transhumanismen, en ideologi som ønsker å forbedre mennesker så mye at de i praksis kan bli en ny art: leve mye lengre, ikke bli rammet av sykdom; rett og slett overskride dagens menneskelige begrensninger. Elon Musk er blant dem som virker tiltrukket av transhumanisme.
Jan Grue mener at dagens idealer om selvoptimalisering inngår i det samme landskapet.
– Biohacking, kontinuerlig måling av kropp og prestasjoner, og trender som «looksmaxxing» blant unge menn, er noen tegn i tiden. Men ønsket om å bli «den beste versjonen av deg selv» blir i praksis ofte et prosjekt om å bli den mest produktive versjonen av deg selv, sier Grue.
Må ikke reduseres til et individuelt anliggende
Som forsker på funksjonshemming i mange år er Jan Grue opptatt av at funksjonsnedsettelser, sykdom og sårbarhet ikke kan avfeies som noe som gjelder en avgrenset gruppe.
– Vi er alle i varierende grad utsatt for sykdommer, skader og ulykker. Gjelder det ikke oss, så gjelder det våre nærmeste.
Han understreker at det ikke handler om å framstille sykdom eller funksjonsnedsettelse som noe positivt i seg selv, men å erkjenne at sårbarhet er en del av menneskelivet og «å bygge samfunnet deretter»
– Vi må bygge et samfunn som er best mulig rigget for å ta vare på den sårbarheten vi alle har i oss, bare i kraft av å være mennesker, understreker han.
Som forsker på feltet er han er særlig opptatt av hva som skjer dersom sykdom og funksjonsnedsettelser igjen reduseres til individuelle problemer og personlige tragedier. Han viser til at funksjonshemmede gjennom 1900-tallet fikk kjempet fram et sterkere rettighetsvern, samtidig som velferdsstaten og strukturelle endringer gjorde livet bedre for mange.
– Hvis vi er på vei tilbake til et samfunn hvor sykdom og funksjonsnedsettelser igjen blir redusert til et individuelt problem, er vi på helt feil spor, sier Jan Grue.
Les også:
Får 12 millionar for å forska på tankegodset til dei som vil ha det perfekte mennesket
Funksjonshemmede: Problem eller ressurs (Sak og podkast i Universitetspodden)