– Jeg er kjempeglad for muligheten til å få sette dette prosjektet ut i live sammen med gode samarbeidspartnere. Og veldig takknemlig overfor alle som har bidratt med kommentarer og innspill gjennom prosjektutviklinga, sier Solveig Topstad Borgen.
Sosiologen er postdoktor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi. Det nye prosjektet springer ut av Borgens tidligere forskning på utdanning blant etterkommere av innvandrere.
– Jeg har i mange år forsket på forskjeller i utdanning blant etterkommere av innvandrere, der vi ser stor variasjon i både ambisjoner og prestasjoner mellom grupper. Et naturlig neste steg er å undersøke hva som skjer i overgangen til arbeidslivet, sier hun.
Akkurat denne overgangen sammenfaller ofte med at mange etablerer familie, forteller Borgen.
– Etablering i arbeidslivet skjer gjerne i tidsrommet når det blir aktuelt for mange å stifte familie. Det er denne koblinga IMMIGENDER går løs på.
Les om de andre FRIPRO-tildelingene ved UiO!
Familie og arbeid
I IMMIGENDER skal Borgen se på hva som skjer i livsfasen der både utdanning, jobb og familie skal på plass.
– Vi er interessert i om og hvordan det å stifte familie – få barn, gifte seg, velge partner – henger sammen med hvordan det går i arbeidslivet, forklarer hun.
Prosjektet skal undersøke om dette ser forskjellig ut for kvinner og menn, mellom grupper med ulik opprinnelse, og fra generasjon til generasjon. Prosjektet bygger på norske registerdata som omfatter hele befolkninga. Det gjør det mulig å følge folks livsløp tett over tid og sammenlikne mange grupper.
IMMIGENDER skal gå over flere år, og ambisjonen er å gi ny kunnskap som kan brukes både i forskning, politikk og arbeidsliv om hvordan familievalg og likestilling påvirker sjansene i arbeidsmarkedet for etterkommere av innvandrere.
– Norge er et godt utgangspunkt for denne typen forskning. Her finnes grupper av innvandrere fra mange ulike land, og fordi Norge er blant de mest likestilte samfunnene i verden, gir det et interessant bakteppe å studere disse gruppene mot, sier Borgen.
Hun understreker at prosjektet ikke tar for gitt verken hvor store forskjellene er, eller hva de betyr.
– Det lar oss blant annet undersøke om forskjeller i normer og preferanser rundt familie og arbeid spiller inn på hvordan det går med menn og kvinner i arbeidslivet, uten å ta for gitt på forhånd hvor store slike forskjeller er, eller hva de betyr.