Norsk ph.d. i sosiologi rangert blant de tre beste i Europa

- Å få denne prisen er veldig motiverende, sier Solveig Topstad Borgen. Nylig fikk hun tredje plass i en europeisk konkurranse i sosiologi for sin ph.d.-avhandling om ulikhet i utdanning.

Smilende ung kvinne ved vannspeilog med bygning bak -- halvlangt hår, burgunderrød jakke blomstrete bluse

Godt med bekreftelse: - Det er ikke så ofte man får bekreftelse som forsker, så dette tar jeg med meg videre, sier Solveig Topstad Borgen. (Foto: Gro Lien Garbo/UiO) 

Det var på en konferanse i Praha nylig at European Consortium for Sociological Research delte ut prisen. Solveig Topstad Borgen, som i dag er postdoktor på Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi (ISS), var til stede både på konferansen og under tildelingen.

Hun får tredje plass for avhandlingen Segregated School Contexts, Peer Effects, and Inequalities in Education. 

Bevis på europeisk standard

- Det er ikke så ofte man får bekreftelse som forsker, så dette tar jeg med meg videre, sier Borgen.

I sin ph.d.-avhandling avslører Solveig Topstad Borgen blant annet at det er positivt for skoleprestasjonene å ha medelever med minoritetsbakgrunn. Dette stikk i strid med hva mange har antatt. Likevel er sannsynligheten for å fullføre videregående lavere på skoler med høy andel elever med innvandringsbakgrunn. 

En akademisk familie

- Prisen er en verdsettelse av instituttet og forskergruppa jeg tilhører. Jeg har vært heldig å komme inn i et veldig godt akademisk miljø – nesten som en akademisk familie, sier Borgen. Hun trekker særlig fram en seminarrekke, der de gir hverandre tilbakemeldinger på uferdige ting.

 - Å få ærlige tilbakemeldinger, som ikke pakkes inn, er gull verdt, sier hun

Går og kverner

Som postdoktor forfølger Solveig Topstad Borgen noe av tematikken fra ph.d.-avhandlingen. Sosial mobilitet er hovedtemaet, men hennes forskning er særlig fokusert på innvandrere og mobilitet.

- Det virker som en gjengs oppfatning at de fleste vil ha god nytte av å gå på skoler med elever som presterer høyt – uavhengig av eget nivå. Men det kan virke som om mange elever blir demotivert av dette – å ikke strekke til. Det er imidlertid andre ressurser i skolen og i omgivelsene som ser ut til å ha positiv innvirkning på læring og muligheten for oppadgående mobilitet; ressurser som har å gjøre med elevenes innvandringsbakgrunn, sier Borgen som forteller at dette er temaer hun «går og kverner på».

Omfattende avhandling om komplisert tema

- Solveig Topstad Borgens ph.d.-avhandling gir en omfattende diskusjon av relativt uavklarte og kompliserte fenomen; som hvordan vi kan forstå og også måle kontekstuelle effekter, altså hvilken betydning elevenes omgivelser har for hvordan det går med dem på skolen og senere i livet, sier Gunn Elisabeth Birkelund, professor ved ISS og Borgens veileder.

Birkelund peker på at Borgens analyser bidrar til å øke forståelsen av betydningen «peer-effects» - av venner og medelevers innflytelse - på skoleprestasjoner.

- Dette er temaer som er mye diskutert i den internasjonale faglitteraturen, men som er vanskelig å fange inn, både teoretisk og empirisk. Ettersom vi har tilgang til omfattende registerdata, kan vi komme nærmere en forståelse av «peer-effects», sier Birkelund. Hun forteller at Borgen kombinerer teoretisk innsikt med fremragende kunnskap i statistiske metoder og grundige analyser.

- Jeg er ikke i tvil om at vi vil høre mer til henne i fremtiden, sier Birkelund.  

Anerkjennelse av viktig kunnskap

Også instituttleder på ISS Anniken Hagelund er glad for prisen.

 - Det er en flott anerkjennelse av at Solveig Topstad Borgen har skrevet en svært god avhandling om et viktig tema, nemlig betydningen av skolesegregering for sosial ulikhet: «Hva betyr det for eksempel for videre karriere om elever går på skoler med høy eller lav innvandrerandel? Dette er viktig kunnskap for samfunnet og for politikkutviklere», sier Hagelund.


Les mer:

Ny studie om frafall på skoler med mange minoritetselever - Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi (ISS) (uio.no)

Publisert 25. sep. 2023 20:38 - Sist endret 14. mai 2024 13:00