Å tenke nytt om hvordan vi studerer langsiktig styring
CAMELOT starter med en enkel observasjon: Vi har ennå ikke en sammenhengende måte å forstå hvordan samfunn kan styre risikoer som utspiller seg over tiår eller århundrer.
Eksisterende forskning gir viktig innsikt – om institusjoner, beslutningstaking, risiko og fremtid – men er fortsatt fragmentert på tvers av fagområder. CAMELOT bringer disse trådene sammen for å utvikle en systematisk, empirisk forankret teori om langsiktige styringskapasiteter. I stedet for å fokusere bare på politikk eller institusjoner, undersøker prosjektet kapasitetene som gjør langsiktig styring mulig – på tvers av individer, organisasjoner og systemer.
Fokus på kapasiteter
Vi definerer styringskapasiteter som evnene som gjør det mulig for aktører å oppnå styringsmål. I sammenheng med langsiktige utfordringer er tre gjensidig avhengige dimensjoner sentrale:
- Læring og meningsdannelse om kompleks, langsiktig endring
- Risikovurdering og verdsettelse av usikker fremtid
- Handling og planlegging – evnen til å handle i nåtiden for å drive langsiktige endringsbaner
Disse kapasitetene opererer på tvers av skalaer – fra individuelle beslutningstakere til institusjoner og styringssystemer – og former hvorvidt og hvordan beslutninger tas, begrunnes og implementeres.
Forstillingsevne som en kjernemekanisme
Et sentralt bidrag fra CAMELOT er å posisjonere forstillingsevne som en nøkkelferdighet. Her forstås ikke forstillingsevne som spekulasjon eller kreativitet alene. Det refererer til de gjensidig avhengige kognitive og sosiale prosessene der mennesker konstruerer mulige fremtider, tolker deres mening og ønskelighet, og kobler disse fremtidene til nåværende beslutninger.
I denne forstand underbygger forstillingsevvne læring, risikopersepsjon og handling. Det er en forutsetning for å forutse og styre langsiktig endring.
Dette perspektivet åpner nye muligheter for å studere styring empirisk, og kobler kognitive prosesser med institusjonelle utfall.
Fra teori til empirisk testing
CAMELOT kombinerer teoriutvikling med to komplementære empiriske strategier.
1. Sammenligning av engasjementsmetoder
Prosjektet evaluerer systematisk hvordan ulike former for samhandling mellom vitenskap, politikk og samfunn påvirker langsiktig styringskapasitet.
Disse inkluderer for eksempel:
- Vitenskapelige rapporter og vurderinger (som denne IPCC-vurderingsrapporten)
- Nyhets- og medieinnhold (som denne CarbonBrief-forklaringen av AMOC)
- Deltakende scenarioprosesser (som CARE-praksis i dette prosjektet)
- Fortelling og klimafiksjon (som noen av disse fantastiske bøkene)
Ved å sammenligne disse tilnærmingene under kontrollerte forhold, identifiserer CAMELOT hvilke metoder – og hvilke spesifikke trekk ved disse metodene – som er mest effektive for å fremme langsiktig tenkning og handling.
2. Utforming og testing av nye tilnærminger
Bygget på denne innsikten utvikler prosjektet en innovativ vitenskaps-politisk engasjementsøvelse skreddersydd for klimastyring. Denne tilnærmingen kombinerer vitenskapelige modeller og konsekvensfortellinger, rollespill og interaktiv læring, og fremtidsrettet historiefortelling.
Øvelsen implementeres med beslutningstakere på tvers av styringsnivåer – fra lokalt til internasjonalt – for å studere hvordan slike intervensjoner former deres forståelse av langsiktige risikoer og deres evne til å handle ut fra dem.
Klimavippepunkter som et testtilfelle
Alt empirisk arbeid er forankret i styringen av klimavippepunkter. Disse fenomenene – som potensiell kollaps av store havsirkulasjonssystemer – representerer et spesielt krevende tilfelle for styring: de er ikke-lineære og dypt usikre. Virkningene deres utfolder seg over lange tidshorisonter. De utfordrer eksisterende politiske rammeverk. Dette gjør dem til et ideelt objektiv for å studere hvordan langsiktige styringskapasiteter kan utvikles og anvendes i praksis.
Et iterativt og tverrfaglig design
CAMELOT er organisert i fire tett sammenkoblede arbeidsstrømmer:
- Teoriutvikling, bygging av det konseptuelle rammeverket
- Eksperimentell sammenligning av engasjementsmetoder
- Design og implementering av policyfokuserte intervensjoner
- Analyse av langsiktige virkninger og tilbakemelding til teori
Prosjektet er bevisst iterativt: teoretisk innsikt styrer empirisk arbeid, og empiriske funn forbedrer kontinuerlig teorien.
Hva denne tilnærmingen muliggjør
Ved å integrere teori, eksperimentering og engasjement i den virkelige verden, har CAMELOT som mål å: fremme grunnleggende forståelse av langsiktig styring og identifisere effektive metoder for å bygge fremtidsrettede kapasiteter som kan informere utformingen av styringsprosesser og institusjoner.