Hvorfor fokusere på forestillingsevne?
Langsiktig styring avhenger av hvordan individer og institusjoner forholder seg til fremtiden.
Mange av de mest betydningsfulle risikoene vi står overfor i dag – som klimavippepunkter – kan ikke observeres direkte eller forutsies med sikkerhet. De må forutses, tolkes og gjøres meningsfulle. Dette gjør forestillingsevne til en sentral, men ofte oversett, komponent av styring.
Utover kreativitet: en arbeidsdefinisjon
I CAMELOT forstås forestillingsevne som et sett med gjensidig avhengige kognitive og sosiale prosesser som gjør det mulig for mennesker å konstruere mulige fremtidige tilstander i verden og tolke implikasjonene deres (basert på kunnskap og andre innspill), evaluere deres ønskelighet og risikoer (basert på verdier), koble dem til dagens beslutninger (fremme handlekraft). Dette bygger på tidligere arbeid som definerer forestillingsevne som
"gjensidig avhengige kognitive og sosiale prosesser som genererer delte forståelser av nåtiden og visjoner om mulige fremtidige tilstander i verden."
(i Milkoreit 2017, åpen tilgang).
Dette perspektivet behandler forestillingsevne som en kjernekomponent i beslutningstaking under usikkerhet, snarere enn som en rent kreativ eller spekulativ aktivitet.
Fra individuell kognisjon til kollektiv fremtid
Fantasi opererer på tvers av skalaer. På individnivå innebærer den evnen til å generere mentale representasjoner av fremtider som ennå ikke er virkelige. På kollektivt nivå former den delte visjoner som styrer politiske prosesser og sosial endring. CAMELOT bygger på en teori om fantasi som koblede kognitive og sosiale prosesser, som forbinder individuell tenkning med kollektiv fremtidsskaping.
Dette perspektivet fremhever at (i) fantasi formes av sosial kontekst, institusjoner og kunnskapssystemer, (ii) delte visjoner om fremtiden bestrides og påvirkes av makt, og (iii) styring avhenger av hvordan slike visjoner dannes, kommuniseres og handles ut fra.
Forestillingsevne, læring, risiko og handlingskraft
Forestillingsevne spiller en kritisk rolle i tre kjernedimensjoner av styring: å forstå kompleks, langsiktig endring, å oppfatte og evaluere risikoer, å handle i nåtiden med fremtidige konsekvenser i tankene. Det handler ikke bare om å se for seg fremtider, men om å muliggjøre handling. Som forskning på forestillingsevne og transformasjon viser, er evnen til å identifisere og forfølge alternative fremtider «en essensiell komponent» for å svare på store samfunnsutfordringer (Moore og Milkoreit 2020, åpen tilgang).
Uten slike kapasiteter er det mer sannsynlig at samfunn opplever endring som reaktiv eller påtvunget, snarere enn formet bevisst.
Utvidelse av rommet for mulige fremtider
En nøkkelfunksjon ved forestillingsevne er å utvide det som anses som mulig. Imidlertid er forestillingsevnen også begrenset. Den har en tendens til å trekke på eksisterende erfaringer, institusjoner og dominerende måter å tenke på – noe som gjør det vanskelig å se for seg fundamentalt forskjellige fremtider.
Dette er spesielt synlig i klimastyring, hvor mange foreslåtte løsninger forblir innenfor eksisterende systemlogikker. Verktøy som historiefortelling, scenarier og simulering kan bidra til å håndtere disse grensene ved å introdusere nye perspektiver og erfaringer, gjøre abstrakte fremtider mer konkrete og relaterbare og muliggjøre emosjonelt og etisk engasjement med langsiktig endring. For eksempel antyder arbeid med klimafiksjon at fortellinger kan
hjelpe folk med å «se seg selv ... i fremtidige, forestilte forhold», noe som gjør klimaendringer mer meningsfulle og handlingsrettede.
Implikasjoner for styring og politikk
Nåværende styringssystemer sliter ofte ikke bare på grunn av manglende informasjon – men også på grunn av begrensede måter å forestille seg fremtiden på.
Å forstå forestillingsevne som en styringskapasitet åpner nye muligheter for politikk og praksis. Det antyder at effektiv langsiktig styring ikke bare krever bedre data, men også prosesser som støtter fremtidsrettet tenkning, metoder som involverer både analytiske og erfaringsbaserte former for forståelse og institusjonelle miljøer som gjør det mulig å utforske alternative fremtider.
CAMELOT undersøker hvordan ulike former for engasjement mellom vitenskap, politikk og samfunn kan styrke disse kapasitetene i praksis.