Klimaendringer er ikke bare et skalaproblem – det er et tidsproblem. Noen av de mest betydningsfulle risikoene vi står overfor i dag kan utfolde seg over flere tiår eller århundrer, men våre politiske og institusjonelle systemer er bygget for å tenke i år – ofte bare frem til neste valg.
Denne uoverensstemmelsen er tydelig synlig i den økende risikoen for klimavippepunkter: brå, potensielt irreversible endringer i jordsystemet som kan omforme samfunn i løpet av én generasjon. Tenk på den Atlantiske meridionale overturning-sirkulasjonen (AMOC), et stort havstrømssystem som regulerer klimaet over hele kloden. Forskere advarer om at kollapsen kan utløse kaskader av forstyrrelser – fra kraftig vinterkjøling i Europa til endringer i tropiske nedbørsmønstre og monsuner og stigende havnivå. Likevel er det i dag ikke noe styringssystem som er utstyrt til å forutse og reagere på slike risikoer på en systematisk måte.
Utfordringen er ikke bare vitenskapelig eller politisk – den er kognitiv, institusjonell og samfunnsmessig.
CAMELOT (Capacities for More Effective Long-Term Climate Change Governance) er et ERC-finansiert forskningsprosjekt som undersøker et enkelt, men grunnleggende spørsmål:
Hvilke kapasiteter trenger individer, institusjoner og samfunn for å styre på lang sikt – og hvordan kan vi bygge dem?
Prosjektet utvikler en ny tverrfaglig teori om langsiktige styringskapasiteter og tester hvordan ulike former for samhandling mellom vitenskap, politikk og samfunn kan styrke dem i praksis.
I sentrum av CAMELOT står en provoserende idé: Effektiv langsiktig styring avhenger av forestillingsevne (imagination).
Å styre langsiktige risikoer krever mer enn data og modeller. Det krever evnen til å engasjere seg i fremtider som er usikre, komplekse og ofte enestående. CAMELOT nærmer seg denne utfordringen gjennom konseptet forestillingsevne.
Forestillingsevnen er ferdigheten til å konstruere, tolke og handle ut fra mulige fremtider – å koble det vi vet om verden til det vi velger å gjøre videre.
I praksis betyr dette å kunne:
- forestille seg mulige fremtidige utviklinger, inkludert usannsynlige, men alvorlige hendelser
- tolke deres betydning for samfunn, økonomier og økosystemer
- koble disse fremtidene til dagens beslutninger og strategier
Uten denne kapasiteten forblir langsiktige risikoer abstrakte. Med den blir de handlingsrettede.
Forestillingsevne er ikke en fastlåst egenskap – den kan styrkes gjennom spesifikke metoder og prosesser. CAMELOT undersøker hvordan ulike former for engasjement mellom vitenskap, politikk og samfunn – som scenarier, historiefortelling og interaktive simuleringer – kan forbedre individers og institusjoners evne til å tenke og handle langsiktig.
Utforsk hvordan CAMELOT studerer forestillingsevne som en styringskapasitet.
CAMELOT bidrar til akademiske debatter på tvers av miljøstyring, statsvitenskap, fremtidsstudier og kognitiv vitenskap. Det tilbyr nye teoretiske verktøy for å forstå hvordan fremtidsrettet tenkning oppstår – og hvordan den kan studeres empirisk på tvers av skalaer.
CAMELOT er like mye et prosjekt om praksis. Det utvikler og tester konkrete tilnærminger for å forbedre langsiktig risikovurdering, styrke fremtidsrettet beslutningstaking og utforme mer effektivt engasjement mellom vitenskap og politikk.
Målet er å støtte institusjoner i å navigere dyp usikkerhet og langsiktige risikoer.
Selv om prosjektet er forankret i klimaendringer, tar det for seg en bredere utfordring i det 21. århundre: hvordan samfunn styrer risikoer som er komplekse, usikre og utfolder seg på tvers av generasjoner – fra tap av biologisk mangfold til nye teknologier og ustabilitet i jordsystemet.
