Tid og sted for prøveforelesning:
Tid: 14. april 2026 kl. 09.15
Sted: Auditorium 3, Eilert Sundts hus
Tittel: The limits of approaches to study genetic effect on social outcomes
Bedømmelseskomité:
- Professor Jani Erola, University of Turku
- Associate Professor Asta Breinholt, Roskilde University
- Professor Trude Lappegård, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO
Leder av disputas:
Professor Haldor Byrkjeflot, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO
Veileder:
- Professor Torkild Hovde Lyngstad, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO
- Forsker Rosa Catherine Gillespie Cheesman, Psykologisk institutt, UiO
Hva avgjør om et parforhold varer? Hvordan påvirker partnere hverandre? Og hvordan går det med barna når foreldre skiller lag?
En ny doktorgradsavhandling bruker kvasieksperimentelle metoder og informasjon om genetiske disposisjoner hos over hundre tusen nordmenn for å undersøke hva som påvirker sannsynligheten for samlivsbrudd, hvordan partnere påvirker hverandre, og hvilke konsekvenser samlivsbrudd kan ha for barn.
Ved hjelp av genetiske data og analysemetoder kan forskere i dag koble genetisk variasjoner til statistiske mål på egenskaper og atferd. I sin doktorgradsavhandling undersøker Ruth Eva Jørgensen hvordan slike genetiske disposisjoner kan bidra til sosiologiske analyser av samliv- og familieforhold.
I en av artiklene analyserer hun hvilke egenskaper som henger sammen med risikoen for samlivsbrudd. Genetiske faktorer spiller samlet sett en begrenset rolle, men enkelte mønstre peker seg ut. Personer med genetiske disposisjoner som statistisk sett er knyttet til høyere utdanning, har i gjennomsnitt lavere risiko for samlivsbrudd. Et mer overraskende funn er en tilsvarende sammenheng for nevrotisisme, hvor høyere nivå også er forbundet med noe lavere bruddrisiko.
En annen studie undersøker hvordan partnere kan påvirke hverandres helse. Analysene viser blant annet at menn med genetiske disposisjoner knyttet til høyere utdanning i gjennomsnitt har kvinnelige partnere med lavere BMI, men også noe hyppigere alkoholkonsum. Fordi genetiske mål er fastlagt før partnere møtes, kan de i slike analyser brukes som et metodeverktøy for å anslå påvirkning mellom partnere.
Avhandlingen undersøker også konsekvenser av samlivsbrudd for barn. Barn av skilte foreldre gjør det i gjennomsnitt noe dårligere på skolen og har høyere sannsynlighet for selv å oppleve samlivsbrudd senere i livet. Men skyldes dette bruddet i seg selv, eller andre trekk ved familiene som foreldre og barn deler – for eksempel genetiske disposisjoner eller andre familieforhold?
For å nærme seg dette spørsmålet analyserer Jørgensen data om familier med adoptivbarn og sammenligner dem med familier der foreldre og barn er biologisk i slekt. Analysene viser at ikke-adopterte barn i gjennomsnitt får noe svakere karakterer dersom foreldrene går fra hverandre. Tilsvarende mønster finnes også blant adoptivbarn, men sammenhengen er svakere. Det samme gjelder risikoen for senere samlivsbrudd.
Funnene tyder på at selve samlivsbruddet kan bidra til noen av de negative konsekvensene for barn, men også at arvelige genetiske faktorer og andre familieforhold spiller en sentral rolle.
Samlet viser studiene hvordan genetiske data og metoder kan brukes som verktøy for å forstå samspillet mellom arv og miljø i familie- og samlivsforskning.
For mer informasjon:
Vitenskapelig sammendrag (engelsk, pdf)
Kontakt Katalin Varga