Tid og sted for prøveforelesning:
Tid: 11. desember 2026 kl. 09.15
Sted: Auditorium 3, Eilert Sundts hus
Tittel: kommer
Bedømmelseskomité:
- Senior Lecturer Stéphanie Ginalski, University of Lausanne
- Senior Lecturer Tom Mills, Aston University
- Professor Marte Mangset, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO
Leder av disputas:
Professor Trude Lappegård, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO
Veileder:
- Professor Maren Toft, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO
- Associate Professor Christoph Houman Ellersgaard, Department of Organization, Copenhagen Business School
- Associate Professor Anton Grau Larsen, Department of Social Sciences and Business, Roskilde University
Næringslivets stille grep om politikken
Den norske næringslivseliten utøver politisk innflytelse gjennom «stille», institusjonaliserte kanaler – og båndene mellom næringsliv og politikk har bare blitt sterkere de siste 15 årene.
Dette viser en ny doktoravhandling; Quiet Power, av Marte Lund Saga ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo.
Ved hjelp av nettverksanalyse kartlegger Saga hvordan Norges økonomiske elite engasjerer seg politisk. Hun finner en tydelig arbeidsdeling: en liten kjerne av styremedlemmer med verv i flere store selskaper sitter ofte i offentlige utvalg og næringslivets interesseorganisasjoner, mens de aller rikeste eierne i hovedsak påvirker politikken gjennom partidonasjoner. Hun finner også en kumulativ effekt: Når eierne og styremedlemmer møtes i en ‘indre sirkel’ av slike nettverk, blir donasjonene enda større.
Båndene mellom store selskaper og politikken har dessuten vokst kraftig over tid. Der forskningslitteraturen har vist at et tett forbundet næringsliv er mer politisk aktivt, viser avhandlingen at sterke politiske bånd kan utvikles selv der næringslivets interne organisering er svak. Andelen av Norges 500 største selskaper som rekrutterer politikere eller embetsfolk til styrene sine, har økt markant i perioden mellom 2005 og 2020. Dermed utfordres antakelsen om at næringslivet får lite gjennomslag når næringslivsnettverk er fragmenterte.
Avhandlingen peker også på at hvem som går fra politikk til topposisjoner i privat sektor, ikke er tilfeldig: politikere med overklassebakgrunn tar oftest disse karriereveiene, mens politikere med arbeiderklassebakgrunn oftere blir værende i politikken.
Bånd til politikken har blitt styrket over tid, og spesielt i form av personlige bånd til politiske eliter. Samlet tegner avhandlingen et bilde av et Norge der et egalitært selvbilde og konsentrert økonomisk makt eksisterer side om side, og der mye av maktutøvelsen foregår gjennom «stille» kanaler som sjelden vekker offentlig oppmerksomhet.
For mer informasjon:
Vitenskapelig sammendrag (engelsk, pdf)
Kontakt Katalin Varga