Tid og sted for prøveforelesning:
Tid: 24. juni 2026 kl. 09.15
Sted: Auditorium 2, Eilert Sundts hus
Tittel: How do contemporary governance systems (such as funding instruments, evaluation systems and time-management systems) work as mechanisms of domination in academic knowledge production? How is this experienced at the micro level among academic scholars?
Bedømmelseskomité:
- Professor Sarah de Rijcke, Leiden University
- Associate Professor Kristoffer Kropp, Roskilde University
- Professor Lars Klemsdal, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO
Leder av disputas:
Professor Mette Andersson, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO
Veileder:
- Professor Cathrine Holst, Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk, UiO
- Professor Arnfinn Haagensen Midtbøen, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO
Styring og autonomi i norsk akademia
Et viktig premiss for demokratiske samfunn er frie universiteter. Men hva betyr det egentlig at et universitet er fritt? Og hvor frie er universitetets viktigste ansatte, akademikerne?
I en ny doktoravhandling i sosiologi undersøkes styring, frihet og autonomi blant akademikere i tre universitetsdisipliner. Hannah Løke Kjos har intervjuet 40 akademikere fra fagene økonomi, filosofi og biologi, om deres arbeidshverdag og handlingsrom i gjennomføring av deres hovedoppgaver – nemlig undervisning og forskning. På et overordnet plan finner avhandlingen stor variasjon i hvordan akademikerne blir styrt og forholder seg til styring gjennom blant annet ulike insentiv-ordninger og regulering av tidsbruk.
Ett viktig enkeltfunn som handler om friheten til akademikere, er at biologene i studien rapporterer om en avhengighet av ekstern finansering for å gjennomføre forskning. Når de søker finansering fra disse eksterne kildene opplever mange at de må tilpasse forskningen sin – enten i innhold eller i format. Dette kan for eksempel bety at de ikke får forsket på det som er deres ekspertise, men at de må forske på det som er «i vinden» eller «på moten». Mange av biologene rapporterer også en forventing fra for eksempel Norges Forskningsråd om at forskningen skal kunne demonstrere en nytteverdi for samfunnet – dette rapporteres også om knytta til finansering som i utgangspunktet skal brukes til grunnforskning, uten krav til umiddelbar nytteverdi.
I tillegg til empiriske funn diskuteres blant annet spørsmål som: Hva er egentlig et universitet, og hva bør det være? Hva er rimelig styring av universitetene våre? Hvilke relasjoner eksisterer - og bør eksistere - mellom et samfunn og dets institusjon for forskning og høyere utdanning?
I en tid hvor universitetene angripes og akademisk frihet er under press internasjonalt, er det høyst nødvendig å diskutere styring og frihet også innenfor konteksten av det norske universitetssystemet.
For mer informasjon:
Vitenskapelig sammendrag (engelsk, pdf)
Kontakt Katalin Varga