Tid og sted for prøveforelesning:
Tid: 30. januar 2026 kl. 09.15
Sted: Auditorium 3, Eilert Sundts hus
Tittel: How can we study human and nonhuman interactions?
Adress how ontological, epistemological, and practical challenges emerge in the concrete practice of studying human and nonhuman interactions when applying a posthuman perspective to the research design. How is it possible to design a study, collect empirical data, and conduct an analysis? Give examples of challenges in different stages of the research process, how these challenges relate to or differ from one another, as well as how to reliably address these challenges.
Bedømmelseskomité:
- Professor Lars Tønder, University of Copenhagen
- Associate Professor Karin Gustafsson, Örebro University
- Professor Mette Andersson, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO
Leder av disputas:
Professor Johan Fredrik Rye, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO
Veileder:
- Seniorforsker Olve Krange, Norsk institutt for naturforskning
- Professor emeritus Anne Krogstad, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO
Skog dekker over en tredjedel av Norges areal. For de fleste fremstår den som ren natur, men i realiteten formes skogen av sosiale praksiser og politiske agendaer, som ofte havner i konflikt.
Denne avhandlingen undersøker maktforhold i norsk skogforvaltning. Den stiller to overordnede spørsmål: Hva er forholdet mellom vitenskap og politikk? Hvilke interesser og aktører får innflytelse, og hva betyr dette for maktforhold? Analysen bygger på 31 intervjuer, to perioder med feltarbeid og over 300 dokumenter.
Et sentralt funn er at vitenskap og politikk er nært forbundet i norsk skogforvaltning. Dette kommer tydelig frem i striden om biologisk mangfold, som handler både om hvordan mangfoldet skal defineres og hvordan det skal ivaretas. Ulike praksiser for å beskrive og bevare biologisk mangfold produserer ulike virkelighetsforståelser som står i strid med hverandre.
Skogforvaltningen domineres av to politiske segmenter: ett som ivaretar skogbrukets interesser, og ett som fremmer miljøvern. Nettverk av aktører i begge segmentene utøver makt gjennom sine respektive virkelighetsforståelser. Samtidig er det når aktører samarbeider på tvers av segmentene at de mest stabile maktstrukturene oppstår.
Til tross for konflikter tilpasses og samordnes motstridende praksiser, som kommersielt skogbruk og bevaring av biologisk mangfold.
Funnene har to viktige implikasjoner. For det første har vitenskapelig kunnskap langt større legitimitet enn normative eller verdibaserte synspunkter, noe som begrenser bredere deltakelse i skogforvaltningen. For det andre domineres skogforskning av naturvitenskapelige disipliner, noe som gjør at sosiale og kulturelle verdiene ved skogen i mindre grad blir fanget opp. Dette peker på et behov for mer samfunnsvitenskapelig forskning.
For mer informasjon:
Vitenskapelig sammendrag (engelsk, pdf)
Kontakt Katalin Varga