Disputas: Axel Peter Kristensen

Master i sosiologi Axel Peter Kristensen vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor) ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi.

Fertility Decline and Rising Childlessness: The Roles of Economic Uncertainty, Subjective Perceptions, and Social Parenting in Norway

Bildet kan inneholde: hake, ansiktshår, kinn, øyenbryn, panne.

Tid og sted for prøveforelesning:

Tid: 5. januar 2026 kl. 09.15

Sted: Auditorium 3, Eilert Sundts hus

Tittel: Role of men in the second demographic transition: Emphasis on childlessness and family complexity

 

Bedømmelseskomité:

  • Professor Alícia Adserà, Princeton University
  • Professor Ann Berrington, University of Southampton
  • Professor Alexi Gugushvili, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO

 

Leder av disputas:

Professor Øyvind Wiborg, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO

 

Veileder:

Professor Trude Lappegård, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO

 

Økonomisk usikkerhet og nye samlivsmønstre påvirker fruktbarheten i Norge

Samfunnsutviklingen preges av økt økonomisk usikkerhet og større variasjon i samlivsmønstre, der flere opplever samlivsbrudd og etablerer nye forhold.

Ny forskning fra Axel Peter Kristensen viser at både økonomisk usikkerhet, nå og i fremtiden, og hva slags parforhold man lever i, har betydning for om folk får barn.

Både objektiv og subjektiv økonomisk usikkerhet påvirker om vi får barn

Kristensen har undersøkt hvordan økonomisk usikkerhet, som arbeidsledighet og negative forventninger til fremtiden, påvirker om folk ønsker seg barn, og om planene faktisk blir realisert.

“Folk som ser på sin økonomiske situasjon som usikker, er mindre åpne for å få barn. Uavhengig av faktisk inntekt eller jobbstatus, påvirker følelser av usikkerhet beslutningene deres,” sier Kristensen.

Flere foreldre har barnløse partnere

Kristensen har også sett på hvordan nye samlivsmønstre påvirker fruktbarheten. Flere opplever samlivsbrudd og inngår nye parforhold der den ene parten har barn fra før, og han undersøker hvordan dette påvirker hvor mange som forblir barnløse.

“Dette utfordrer den vanlige oppfatningen om at økt barnløshet kan skyldes at mange menn velges bort fra familielivet, og viser heller at mange barnløse menn lever som om de hadde egne barn”, sier Kristensen.

Funnene antyder at sosialt foreldreskap for noen menn kan fylle noe av den samme rollen som det å få egne biologiske barn.

 

For mer informasjon:

Vitenskapelig sammendrag (engelsk, pdf)

Kontakt Katalin Varga

Publisert 8. des. 2025 11:29 - Sist endret 27. jan. 2026 11:12