Tid og sted for prøveforelesning:
Tid: 7. februar 2025 kl. 09.15
Sted: Auditorium 2, Eilert Sundts hus
Tittel: Biosocial factors related to age at first birth: On the interplay of genes and environment
Bedømmelseskomité:
- Professor Anna Rotkirch, Population Research Institute, Finland
- Dr. Bastian Mönkediek, Bielefeld University, Tyskland
- Professor Trude Lappegård, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO
Leder av disputas:
- Professor Grete Brochmann, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO
Veiledere:
- Professor Torkild Hovde Lyngstad, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO
- Research fellow Tina Baier, Wissenschaftszentrum Berlin für Sozialforschung
- Førsteamanuensis Rannveig Kaldager Hart, Institutt for helse og samfunn, UiO
Fruktbarhet og familieetablering: betydningen av institusjonelle og genetiske faktorer
I sitt doktorgradsarbeid studerer Fauske ulike faktorer som påvirker familieetablering og fruktbarhet. Hun undersøker betydningen av familiepolitikk, tilgjengelighet på høyere utdanning, samt sosial og genetisk påvirkning på fruktbarhet og familieetablering. Et sentralt spørsmål er altså hvordan forhold på makro-, meso- og mikro-nivå virker inn i familieetableringsprosesser.
Først undersøker avhandlingen hvorvidt tidligere kjente assosiasjoner mellom politiske tiltak, utdanning og fruktbarhetsnivå er av kausal karakter. Avhandlingen gir støtte for at familiepolitikk har en effekt på fruktbarhetsnivåer, mens etablering av utdanningsinstitusjoner i lokalmiljøet ikke ser ut til å ha noen effekt på fruktbarhet og familieetablering.
Videre finner avhandlingen at genetiske faktorer spiller en rolle i fruktbarhetsadferd og familieetablering. Hvordan genetiske faktorer påvirker fruktbarhetsutfall avhenger av både samfunnsstrukturer og familiemiljø. Tidligere antakelser om at den intergenerasjonelle overføringen av familestørrelse kun skyldes genetisk likhet mellom foreldre og barn støttes ikke av funnene i avhandlingen. Derimot finner avhandlingen at både genetiske faktorer og familiemiljø i samspill bidrar til likhet mellom foreldre og deres barn i hvor mange barn de får.
Til sist finner avhandlingen at genetiske faktorer også spiller en rolle i valg av samlivsform blant foreldre. De genetiske signalene hun finner tyder på at genetiske faktorer påvirker valg av samlivsform gjennom fruktbarhetsadferd og emosjonalitet. Funnene tyder på at man bedre kan forstå variasjon i valget mellom ekteskap og samboerskap ved å undersøke individuelle forskjeller, for eksempel knyttet til genetisk utrustning.
For mer informasjon:
- Vitenskapelig sammendrag (engelsk, pdf)
Kontakt Katalin Varga