Tid og sted for prøveforelesning:
Tid: 6. desember 2024 kl. 09.15
Sted: Auditorium 2, Eilert Sundts hus
Tittel: The contribution of situational analysis to contemporary police research
Click to see Trial lecture live stream
Bedømmelseskomité:
- Senior lecturer Anna Souhami, School of Law, University of Edinburgh
- Professor David Wästerfors, Lund University
- Professor emeritus Lise Kjølsrød, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO
Leder av disputas:
- Professor Grete Brochmann, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO
Veiledere:
- Professor emeritus Willy Pedersen, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO
- Professor Sveinung Sandberg, Institutt for kriminologi og rettsosiologi, UiO
Avhandlingen belyser hvordan politiet i en del av ytre Oslo øst jobber med ungdommer og hvordan de arbeider med å forebygge at noen utvikler destruktiv atferd og glir inn i kriminelle karrierer. Hvordan etablerer politiet kontakt? Hvordan utvikles tillit? Hvordan responderer ungdommene? Hva skjer med dynamikken i samhandlingen når venner er tilskuere og deltakere? Hva skjer i de situasjonene hvor foreldrene trekkes inn?
Mye forskning på feltet er basert på intervjuer med ansatte i politiet og med ungdommer, ofte foretatt langt fra stedene møtene foregår. Denne avhandlingen er basert på nærmere 1000 timer observasjon. Det har vært mulig å belyse politiet i hverdagslig samhandling på gater og i nabolag, samt i harde konfrontasjoner med høyt konfliktnivået og sterke følelser.
Hovedfunnet i avhandlingen er at det gode forebyggende politiarbeid hviler på høy relasjonell kompetanse. Det er ikke bare er viktig hva politiet gjør, men også hvordan de samhandler - med andre ansatte i politiet og med ungdommene selv og med deres foreldre.
Den første artikkelen dokumenterer hvordan politiet har helt ulike stiler. Noen politifolk opptrer gjerne kameratslig og danner lett bånd. Andre er distanserte, men legger vekt på å holde hodet kaldt. Noen er mer emosjonelle, og det kan ofte gå sammen med høy grad av empati. Andre igjen er harde og kanskje litt autoritære i tilnærmingen sin. Alle stilene kan både ha fortrinn og ulemper samt svært ulike konsekvenser i møtet med ungdommene.
Den andre artikkelen baserer seg på analyse av bekymringssamtaler i regi av politiet. Både politiet, ungdommene selv og foreldrene deltar i slike samtaler som gjerne foregår på politistasjonen. Samspillet kan være krevende. Ikke minst kan foreldrene innta svært ulike roller både i forhold til både politiet og sine egne ungdommer. Konklusjonen er likevel at foreldrene har en helt avgjørende rolle i det gode forebyggende politiarbeidet.
Den tredje artikkelen viser hvordan både ungdommer og politiet kan oppføre seg veldig ulikt i ulike situasjoner og på ulike steder. På gata, der venner er tilskuere og ungdommene kan risikere å miste status, er de ofte tøffe, spydige og konfronterende. På politistasjonen, hvor foreldre også kan være til stede, er de mer åpne for å snakke om situasjonen, og de kan også være emosjonelle og sårbare. Observasjonene viser dessuten at de politiansatte også kan innta ulike roller og endre både væremåte og stil når de beveger seg fra gata til politistasjonen.
Samlet viser avhandlingen at relasjonsbygging til ungdommene og deres foreldre er avgjørende i det gode forebyggende politiarbeidet. De relasjonene som ble avdekket var preget av både sårbarhet og ambivalens. Aggressive utfall kunne følges av fortvilelse og ønske om støtte og hjelp. Avhandlingen dokumenterer hvordan økt kompetanse om slike relasjonelle forhold er avgjørende dersom politiet skal lykkes i kriminalitetsforebyggingen.
For mer informasjon:
- Vitenskapelig sammendrag (engelsk, pdf)
Kontakt Katalin Varga