Om prosjektet
Offentlige utredningsutvalg spiller en viktig rolle i politikkutforming og styring i de nordiske landene. Tidligere forskning tyder på at disse utvalgene fungerer både som en forlengelse av den offentlige forvaltningen, som en måte å inkludere interesseorganisasjoner i politikkutvikling på, og som en kanal for å inkorporere ekspertråd i offentlige beslutningsprosesser.
Pågående endringer i vilkårene for politikkutforming, demokrati og administrativ organisering i Europa utfordrer imidlertid utredningsutvalgenes tradisjonelle rolle i de nordiske politiske systemene. Både tiltakende ekspertifisering, dvs. den økende bruken av eksperter og ekspertise i politikk og forvaltning, og europeisering, dvs. nasjonale styringssystemers tilpasning til europeiske normer og organer på EU-nivå, har satt de eksisterende ordninger for politisk rådgivning under press. Disse prosessene reiser grunnleggende spørsmål om utredningsutvalgenes funksjon og legitimitet: Er utredningen av politiske problemer og løsninger i økende grad overlatt til en liten elite av nasjonale og internasjonale eksperter? Svekker ekspertifisering og europeisering utredningsutvalgenes demokratiske og styringsmessige rolle? Bør den nordiske utredningsmodellen justeres eller til og med reformeres i møte med fremtidens styringsutfordringer?
Mål
EUREX vil kaste lys over disse spørsmålene gjennom en studie av det norske systemet av offentlige utvalg (NOU – Norges offentlige utredninger). Prosjektet vil undersøke to forskningsspørsmål:
- Hvordan har det norske utvalgssystemet endret seg som følge av ekspertifisering og europeisering?
- Hva er konsekvensene av disse endringene for demokrati og godt styresett («good governance»)?
Studien omfatter historiske, komparative, europeiske og normative dimensjoner: Prosjektet analyserer endringer i NOU-systemet over tid, i lys av ekspertifisering og europeisering, på tvers av politikkområder, sammenliknet med endringer i andre land, og ut fra ulike og kryssende normative hensyn.
Brukerforum
EUREX brukerforum består av personer med erfaring fra ulike deler av NOU-systemet. Både ledere av utredninger, nøkkelpersoner fra offentlig forvaltning, organisasjonsliv og akademia er representert.
Oversikt over brukerforumets medlemmer
- Professor Inge Lorange Backer, Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo
- ProfessorGrete Brochmann, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo
- Kristin Clemet, daglig leder for Civita (tidligere utdannings- og forskningsminister)
- Ingunn E. Ulfsten, fagpolitisk leder, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
- Jacob Hanssen, avdelingsdirektør, Arbeids- og sosialdepartementet
- Jon M. Hippe, forskningsleder, Fafo
- Ane Hansdatter Kismul, seniorrådgiver, Norges Bondelag
- Torill Lødemel, seniorrådgiver, Norges Handelsorganisasjon
- Bård Nylund, avdelingsnestleder, LO
- Åshild Olaussen, fagsjef for forskning og høyere utdanning, samfunnspolitikk og helsepolitikk, UNIO
- Stein Reegård, tidligere sjeføkonom, LO
- Erling G. Rikheim, avdelingsdirektør, Finansdepartementet
- Tom Rådahl, departementsråd, Klima- og miljødepartementet
- Heidi Sørensen, direktør i Klimaetaten, Oslo kommune
- Carlo Thomsen, fagdirektør, Kommunal- og moderniseringsdepartementet
- Arnulf Tverberg, avdelingsdirektør, Justis- og beredskapsdepartementet
- Astri Tverstøl, avdelingsdirektør, Finansdepartementet
Tidligere arrangementer
Ekspertenes inntog
Tid og sted: 13. okt. 2020 13:00 – 15:00, Zoom
Johan Christensen og Cathrine Holst presenterer sin nye bok Ekspertenes inntog som ser nærmere på ekspertkunnskapens økte betydning i offentlig politikk.
Eksperter og fagfolk har vært synligere enn noen gang under koronakrisen. Men det er ikke bare i krisetider at eksperter spiller en avgjørende rolle i politikken, enten det er snakk om forskere, fagfolk i forvaltningen, eller nye kunnskapsaktører som konsulenter eller rådgivere i tenketanker.
Program
- Introduksjon til temaet ved Cathrine Holst, professor, Universitetet i Oslo
- Et stadig mer ekspertifisert styringssystem? ved Johan Christensen, assistant professor, Universitetet i Leiden i Nederland.
- Om foredraget: Embetsverk og politikere er stadig mer opptatt av kunnskapbasert politikk. Men i hvilken grad har eksperter og ekspertkunnskap faktisk tatt over i utformingen av norsk offentlig politikk? Foredraget ser nærmere på endringer i eksperters rolle innenfor tre sentrale arenaer: forvaltningen, offentlige utredninger og tankesmiene.
- Eksperter, demokrati og god styring ved Cathrine Holst, professor, Universitetet i Oslo
- Om foredraget: Eksperter kan bidra til bedre beslutninger, men de kan også tenke skjevt og ta feil. Ekspertstyre kan dessuten fortrenge andre legitime hensyn og interesser. I hvilken grad er ekspertenes deltakelse i det norske styringssystemet organisert på en måte som sikrer legitim og god politikk? Trenger systemet reform?
- Samtale med innlederne og innspill fra salen. Samtalen ledes av Mads Danielsen.
Arrangør
Partnerforum
Workshop: Expertise and policy-making – comparative perspectives
Time and place: – , The Hague, Netherlands
Keynote speakers
- Bo Rothstein (Professor, University of Gothenburg, Quality of Government Institute)
- Åse Gornitzka (Professor and Vice-Rector, University of Oslo)
About the workshop
The role of expert knowledge in politics and policy-making has attracted growing attention in recent decades. In the specialized and complex societies of today, policy-makers are increasingly reliant on academic and professional knowledge to understand and address societal problems. Even though expert knowledge can be used for political ends and is sometimes contested or outright rejected, a significant role for expertise has become a fact of modern-day policy-making.
Yet, the involvement of experts and use of expert knowledge in decision-making varies significantly across countries, governance levels, policy areas and expert disciplines. The workshop adopts an explicitly comparative perspective on the issue of expertise and policy-making, seeking to shed light on the differences and similarities in how specialized expertise is incorporated into political decisions.
The central questions that the workshop will address are: What institutions exist for incorporating specialized knowledge in decision-making, and what role do different types of experts and expert knowledge play within these institutions? What explains the differences in the institutional position of expert knowledge? How does the varying institutional role of experts affect policy-making and the content of public policies?
The workshop invites papers that compare the policy role of experts or expertise along one of the following dimensions: (1) across polities, including comparisons across countries and across governance levels (e.g. involving the EU or other international organizations); (2) across different government bodies (e.g. ministries, agencies); (3) across policy areas; (4) across expert professions, such as economics or law; and (5) between different knowledge providers, including academics, government research bodies, think tanks, consultancies, interest groups and citizens.
EUREX at ECPR: Tracing Expertization
Time:
EUREX at ECPR: Exploring Alternative Forms of Knowledge
Time: Aug. 23, 2018 3:50 PM
Panel: Exploring Alternative Forms of Knowledge
EUREX participants Eva Krick and Stine Hesstvedt are co-chairing a panel "Exploring Alternative Forms of Knowledge" at the ECPR General Conference in Hamburg 22-25 august 2018.
EUREX: Workshop on the role of expertise in policy-making
Time and place: – , Georg Sverdrups hus, Aud. 2
Keynote speakers:
- Simone Chambers, University of California, Irvine
- Melissa Lane, Princeton University
Outline
Contemporary governance relies extensively on academic expertise. Over the last decades, courts, agencies, central banks and other expert bodies inhabited by academics have been given substantive discretionary powers. Academics have also conquered high political and bureaucratic offices, such as in Latin-America during the 1990s or in Europe in the aftermath of the 2008 economic crisis. Epistemic logics seem to have a growing significance in parliamentary processes and in the public sphere: civil society organizations and political parties feel the need to support their proposals with references to research. And governments and international organizations, including the European Union (EU), increasingly seek the advice of “expert groups and “expert committees” to formulate policies.
These developments form the backdrop for diagnoses of a rising “expertocracy” or “epistocracy of the educated”, that is, a rule of scientists and professionals. This is regarded by some as a tragedy for democracy, leaving us with a “façade democracy”, “disfigured democracy”, or “post-democracy”. Others welcome an increasing role for scientists and academics as a way of overcoming the ignorance of the citizenry and as a precondition for rational and knowledge-based policy-making.
To what extent and in what respects is policy-making characterized by expertization? To what extent does empirical scholarship confirm the grand diagnosis of a growing role of scientific knowledge in contemporary governance? How should different expressions of expertization be interpreted and assessed from a normative point of view? If experts are on the rise – is this “good” or bad”? How should expertization processes be operationalized, and on the basis of which normative parameters and indicators should we evaluate their merits and flaws?
The workshop aims to bridge empirical and normative discussions about the role of expertise in policy-making.
Papers
Paper session 1:
How to bridge the epistemic-democratic divide. Institutional innovations of coupling civil society, experts and the government in the phase of policy development
Eva Krick, ARENA, University of Oslo
Developing dialogue tools for science advisers
Andreas Brøgger Jensen and David Budtz Pedersen, Aalborg University
Paper session 2:
What do citizens know? – Struggles over and for experiential knowledge in participatory governance
Kanerva Kuokkanen, University of Helsinki, and Taina Meriluoto, University of Jyväskylä
EU trade policy between a narrow and a broad view of expertise
Diana Potjomkina, United Nations University – CRIS, Vrije Universiteit Brussel, Ghent University
Paper session 3:
Criteria for assessing moral experts’ performance on governmental advisory commissions – exemplified by an analysis of the European Group on Ethics in Science and New Technologies (EGE)
Eilev Hegstad, University of Oslo
Paper session 4:
Democratizing the European Union's administrative powers. A case for institutionalizing a politics-administration dichotomy in EU governance
Jan Pieter Beetz, Radboud University Nijmegen
The role of experts in policy-making: Bridging the gap between normative theory and empirical analysis. Cathrine Holst, ARENA, University of Oslo, and Johan Christensen, Leiden University
Paper session 5:
Four models of democratic expertise
Alfred Moore, University of York
Political literacy of experts
Andreas Eriksen, ARENA, University of Oslo
Paper session 6:
Accountability of experts: What does it mean, why is it challenging – and is it what we need? Silje Aambø Langvatn and Cathrine Holst, University of Oslo
What characterises parliamentary responses to expertisation? A study of the European Parliament by Guri Rosén, ARENA, University of Oslo and Anne Elizabeth Stie, University of Agder
Paper session 7:
Controversies in EU impact assessment
Claudio M. Radaelli and Claire Dunlop, University of Exeter (presented by Claudio M. Radaelli)
Knowing the ropes: The role of experts and expertise in the making of the EU maritime policy by Ruxandra Bosilca, National University of Political Studies and Public Administration, Romania
Paper session 8:
Data protection by design: promises and perils in crossing the Rubicon between law and engineering by Kjetil Rommetveit, University of Bergen
Show us the evidence: The use of expertise in parliamentary debates
Aron Buzogány, University of Natural Resources and Life Sciences, Vienna
Økonomers innflytelse i offentlig politikkutforming
Tid og sted: 22. mai 2017 12:00 – 14:00, Akersgt.64
I samarbeid med Partnerforum arrangerer ARENA seminaret "Økonomers innflytelse i offentlig politikkutforming".
Johan Christensen presenterer sin nye bok The Power of Economists within the State, en sammenliknende studie av økonomers rolle i embetsverk og utformingen av reformer i fire land. Boka ser nærmere på økonomenes inntog i departementene og hvilken virkning det har hatt på forholdet mellom embetsverk og politikere og på politikkens innhold.
Forskning og politikk - bedre bruk av forskning
Tid og sted: 18. nov. 2016 09:00 – 15:00, Universitetet i Oslo, Georg Sverdrups hus
Politiske beslutninger skal bl.a. basere seg på forskning og fagkunnskap. Relasjonen mellom forskere og statsforvaltning er utfordrende å forstå. Hva skal til for å oppnå bedre bruk av forskning?
Program
09:00 Velkommen ved Ragnhild Hennum, prorektor ved Universitetet i Oslo
09:20 It takes two to tango!
Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Norges forskningsråd
09:50 Hvordan bruke forskning i kunnskapspolitikken?
Petter Skarheim, departementsråd, Kunnskapsdepartementet
10:15 Kan staten lære av egne feil?
Rune Sørensen, professor, Handelshøyskolen BI
11:00 Offentlige utredninger - i skjæringsfeltet mellom forskning og politikk
Johan Christensen, Universitetet i Leiden
11:25 Ekspertise i alle kanaler? Om den mangslungne bruken av ekspertise i offentlig politikk ved Marte Mangset, postdoktor, Høyskolen i Oslo og Akershus
11:45 Forskning på og for offentlig sektor – muligheter og vanskeligheter ved
Anne Lise Fimreite, professor, Universitetet i Bergen
13:10 Kunnskapsbasert politikk - hva tenker vi på og hvordan gjør vi det?
Tom Rådahl, departementsråd, Klima- og miljødepartementet
13:35 Hva skal til for å oppnå bedre bruk a forskning i NAV?
Sigrun Vågeng, direktør, NAV
13:55 Møtet mellom forskere og journalister - forskningsstoff i en ny medievirkelighet
Nina Kristiansen, ansvarlig redaktør og daglig leder, Forskning.no
14:30Forskning på politisk brennbare temaer. Noen refleksjoner
Sissel Trygstad, forskningsleder, FAFO
14:55 Har vi egentlig et problem? Kan og bør det i så fall løses?
Oppsummering av dagen og mulige veier videre
Jostein Askim, førsteamanuensis, Universitetet i Oslo
