– Modningen av spesielle hjerneområder og nervefiberbanene mellom dem ser ut til å være sentrale i utviklingen av selvregulering hos barn og unge, sier professor Anders Fjell ved ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.
Kjappere enn impulsen
I en stor studie publisert i det prestisjetunge tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS) skannet forskerne hodene til 735 barn mellom 4 og 21 år.
Hjernebarkens tykkelse og utstrekning ble målt, likeså kvaliteten til de største nervefiberbanene som kobler hjerneområdene sammen.
På bildene så forskerne at et bestemt område i hjernen, kalt anterior cingulate cortex, var involvert i utviklingen av selvregulering. Barn med ulike nevropsykiatriske tilstander, som for eksempel ADHD, risikoatferd og atferdsproblemer, har ofte avvik der.
Forskerne så også at forbindelsene mellom hjerneområdene, nervefiberbanene, hadde stor betydning for utvikling av god selvregulering.
– Når de store banene med nervefibre modnes i hjernen, kommuniserer hjerneområder langt fra hverandre raskere og mer stabilt. Dette ser ut til å henge sammen med en forbedret evne til selvregulering, sier Fjell.
– Kunnskap om hvilke hjerneprosesser som påvirker selvregulering hos normalutviklede barn og unge kan være viktig for å forstå problematferd i fremtiden, sier professor Kristine Walhovd.
Sammen med Fjell leder hun Forskningsgruppe for livsløpsendringer i hjerne og kognisjon ved Psykologisk institutt.
Viktigere enn IQ
Hittil har man hatt lite kjennskap til utviklingen av selvregulering i tidlig barndom, særlig hvordan modningen av hjernen påvirker denne utviklingen.
Men man vet at god selvregulering er en forutsetning for at barn skal klare seg bra på skolen, og ha gode sjanser til en god utdanning. Selvregulering har betydning for både skoleprestasjoner og suksess i livet. Faktisk er den viktigere for skolemodenhet enn IQ, ifølge senere års forskning.
Manglende evne til selvregulering knyttes derfor til problemer på skolen og med utdannelsen, samt alt fra lettere problemer som ADHD til mer alvorlige problemer som rusavhengighet og kriminalitet.
– For de aller fleste barn går utviklingen av selvregulering nærmest av seg selv, men for enkelte kan det by på utfordringer. Likevel ser det ut til å være glidende overganger. Det er ikke sånn at man enten har eller ikke har selvreguleringsproblemer, forklarer Walhovd.
– Her er det altså mye normalvariasjon. Vi har for eksempel tidligere funnet at modning av anterior cingulate cortex henger sammen med mindre grad av atferdsproblemer også hos friske barn, sier hun.
Fra 4 år
Studien deres viser også at barn gradvis utvikler selvregulering fra de er små til de er langt opp i tenårene.
– Utvikling av selvregulering begynner tidlig i livet. Vi undersøkte barn fra 4-årsalderen, og fant at de hadde en rask utvikling av denne evnen, med en intensiv periode frem til et stykke ut i tenårene, fortsetter Anders Fjell.
Etterpå stopper ikke utviklingen opp, men det går langsommere til vi blir voksne.
Treningsprogrammer
Fordi dårlig selvregulering er så viktig for nesten alle aspekter ved livet, forskes det nå på om det er mulig å trene opp selvregulering hos barn.
Tidligere forskning har vist at personer med høy evne til selvregulering har flere venner, mindre sjanse for skilsmisse og kriminalitet, mens personer med dårlig selvregulering har færre venner og større sjanse for skilsmisse og kriminalitet.
I USA har de utviklet spesielle treningsprogrammer for barn med ADHD, og det har vært prøvd ut programmer for å bedre selvregulering hos førskolebarn med økt risiko for å gjøre det dårlig på skolen.
I Norge utarbeides tilsvarende program, som skal prøves ut i barnehager med sikte på å styrke selvreguleringsferdigheter.
Artikkelen er også publisert på forskning.no
Referanse
Multi modal imaging of the self-regulating developing brain, Anders M Fjell, Kristine B Walhovd, et al. PNAS, November 12, 2012, doi:10.1073/pnas.1208243109/ November 27, 2012 vol. 109 no. 48
Normal variation in behavioral adjustment relates to regional differences in cortical thickness in children. Kristine B Walhovd, Christian K Tamnes, Ylva Østby, Paulina Due-Tønnessen, Anders M Fjell. European Child & Adolescent Psychiatry, March 2012, doi: 10.1007/s00787-012-0241-5