Noe av det første som skjer i livene våre er at vi blir veid og målt av sykehuspersonalet. Fødselsvekt har vært en viktig indikator på spedbarns helse og hvordan barnet har hatt det i mors mage.
Hittil har man visst at for tidlig fødsel, og lav vekt, påvirker hjerneutviklingen til barn. Ved lav fødselsvekt iverksetter sykehusene ekstratiltak og overvåking av spedbarnet.
For tidlig fødte kan være veldig små og fødselsvekt under 2500 gram regnes som lavt. Men er det slik at fødselsvekt ikke lenger betyr noe når barna veier over 2500 g, eller har barns fødselsvekt betydning for deres hjerneutvikling uansett vektklasse?
Stabil påvirkning
En ny studie publisert i det anerkjente tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS) viser at fødselsvekt utgjør en stabil innflytelse på hjerneutviklingen fra barn til voksen, uansett om man blir født liten eller stor, over eller under «normalgrensen» på 2500 gram.
Professor Kristine Walhovd og Anders Fjell fra Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo leder forskergruppen Livsløpsendringer for Hjerne og Kognisjon. Sammen med et stort forskerteam i USA undersøkte de hjerneutviklingen til 628 friske barn, unge og voksne mellom 4 og 21 år. De sammenlignet deres fødselsvekt med hjernevolum og hjernebarkens areal.
Studien viser at fødselsvekten påvirker utstrekningen av hjernebarken og hjernens totale volum i voksen alder. Fødselsvekten forklarte også hjerneutviklingen gjennom hele aldersforløpet.
– Antakelig kan fødselsvekten forutsi en del av vår hjerneutvikling gjennom hele livet, sier Walhovd.
– Dette er veldig interessant, fordi man ikke har hatt en så grunnleggende og tydelig indikator på hjerneutvikling fra barndom til voksen alder før, legger hun til.
Sykdomsutvikling
Fødselsvekt blir allerede brukt som en grunnleggende markør på utvikling. Nevropsykiatrisk forskning, for eksempel på grupper med schizofrene versus friske, har vist at det er flere sykdomsgrupper som i snitt har lavere fødselsvekt enn friske. Pasienter med schizofreni utgjør én av flere sånne grupper.
– I nevrovitenskapelig forskning sammenlignes blant annet grupper med forskjellig fødselsvekt. Så skanner man hjernene og finner for eksempel at schizofrene i snitt har litt mindre nevroanatomiske volumer i noen områder, sier Walhovd.
– Det betyr at vi på bakgrunn av fødselsvekten sannsynligvis også kan forutsi noen av disse anatomiske forskjellene vi ser hos voksne med ulike sykdommer.
Tidlig innflytelse
Fødselsvekten påvirkes av mange forhold. Noe er forutbestemt, andre ting kan foreldrene gjøre noe med.
Walhovd understreker at det finnes elementer i fødselsvekt man ikke forventer vil påvirke våre mentale evner og vår helse, selv om de henger sammen med senere hjerneutvikling.
– Genetisk vekstpotensiale er en slik faktor, påpeker hun.
Hun anbefaler likevel foreldre å være seg bevisste sin tidlige innflytelse.
– God og rikholdig ernæring, samt unngå bruk av rusmidler, bidrar til å optimalisere barnets utvikling under svangerskapet.
Artikkelen er også publisert på forskning.no
Referanse
Long term influence of normal variation in neonatal characteristics on human brain development, PNAS November 19, 2012, doi: 10.1073/pnas.1208180109.