Bruk av forskning - fra brukernes perspektiv

Hva skal til for at forskning brukes? Dette er et sentralt spørsmål for forskerne ved OSIRIS-senteret. I april inviterte OSIRIS byråkratene til Blindern for å lære mer om forskningspolitikk og effekter av forskning.

Detlakerne til Osiris-kurset

Foto: SIlje Tellmann.

Foto: Tellman

Magnus Gulbrandsen, senterleder ved Oslo Institute for Research on the Impact of Science (Osiris), ønsket deltakerne velkommen med å si at kurset på måter er et eksperiment. Det finnes ingen lignende arrangementer som samler ansatte fra ulike departementer, direktorater og andre offentlige organisasjoner til forelesninger, gruppearbeid og refleksjoner rundt bruk av forskning. Gjennom kurset ønsket også forskerne å forstå mer av perspektivene til offentlig ansatte som arbeider med å lese, forstå og ta forskning i bruk.

Etterlengtet møteplass

At tilbudet er velkomment er det ingen tvil om. Kursets 32 plasser ble tidlig fulltegnet, og med flere på venteliste vil arrangementet gjentas senere. De viktigste temaene var grunnleggende kjennetegn ved forskningsprosessen og forskningsmiljøer, bruk av forskning til politikkutforming, kvalitet i forskning, og overordnede mål inkludert store samfunnsutfordringer. 

Vegard Hole Hirsch, fagsjef i Finansdepartementet forteller at han fikk vite om tilbudet via en kollega i departementet. 

- Jeg håper å lære mer om forholdet mellom forskning og forvaltning på et overordnet nivå- hvordan det er, og hvordan det bør være. Jeg håper også å få gode ideer og tilnærminger til helt praktisk hvordan jeg kan bruke forskningsbasert kunnskap systematisk som en integrert del av arbeidsoppgavene mine, forteller Hirsch ved starten på dag to.

Han jobber med rammeverket for samfunnsøkonomiske analyser av statlige tiltak der formålet er at statlige beslutninger skal være godt opplyste.
- Da må vi ha et bevisst forhold til bruk av forskningsbasert kunnskap, sier Hirsch.

Taran Thune (Foto:Trondal)

Professor og nestleder ved OSIRIS, Taran Thune, forteller at mange av de som arbeider ved departementene i dag ofte er like høy utdannet som forskere som arbeider ved universitetene.

- Det er ikke uvanlig at de som arbeider med politikk og forvaltning selv har doktorgrad. Vi antar at utdanningsnivået spiller inn på bruk av forskning i forvaltningen, men vi vet likevel lite om hvordan forskningsbasert kunnskap tas i bruk.

For å kunne svare på dette har vi gjennomført en pilotundersøkelse som viser at ansatte i offentlige organisasjoner i hovedsak bruker uformelle kanaler for å få tilgang til forskning. Eksempelvis som å søke på nettet eller spørre en kollega. Relativ få henter inn ny kunnskap fra primærkilder, men her er det også store forskjeller mellom politikkområder.

Erfaringsbaserte diskusjoner

En viktig del av kurset besto i å reflektere sammen rundt eksempler fra deltakernes arbeidshverdag både i grupper og i fellesskap. Diskusjonene engasjerte deltakerne på tvers av politikkområdene og viste at de fleste kunne kjenne seg igjen i de samme problemstillingene.

Et sentralt tema var hvordan en kan bestille forskningsbasert kunnskap på en god måte og hvordan offentlige organisasjoner kan bli mer systematiske i sin bruk av slik kunnskap. Andre diskusjoner handlet om hvordan mer generell forskningsbasert kunnskap kan kobles til definerte problemstillinger, og i denne sammenhengen oversette forskning fra en kontekst til en annen for politikkutvikling.

Timing er en utfordring: publisering av forskning tar tid og ansatte i offentlig sektor har ikke alltid tid til å vente. Kunnskap er ferskvare, og kurset viste at det er interessant å spørre hvordan forskere kan tilrettelegge for god bruk av forskning.

Kunnskap for oss

Magnus Gulbrandsen (Foto: Trondal)

- Møteplass for dere, kunnskap for oss, oppsummerer Magnus Gulbrandsen.

Han er opptatt av at forskere kan lære mye om hvordan ansatte i offentlig sektor bruker forskning i sin arbeidshverdag, og at møteplasser som dette kurset er en god mulighet for denne typen kunnskapsutveksling.

Han understreker at personene i Osiris-senteret også ønsker at deres egen forskning skal kunne tas i bruk.

- Denne typen direkte samspill gir mange muligheter til å formidle forskningsresultater og avanserte faglige perspektiver. Samtidig tok alle deltakerne med seg konkrete eksempler på bruk av forskning fra sin organisasjon. Så nå sitter vi med slike eksempler fra åtte departementer og seks andre offentlige organisasjoner, og det tar vi med tilbake til forskningen vår og arbeidet med neste versjon av kurset.

Publisert 10. mai 2019 11:37 - Sist endret 25. juni 2019 13:07