Carina Riborg Holter trekker pusten en siste gang før hun ser rett i kamera.
Arbeidet med årsrapporten «Hatkriminalitet i Norge» startet flere måneder tidligere. Carina har hentet ut store mengder politidata fra det foregående året. Hun har gått gjennom hundrevis av anmeldelser og avhørsdokumenter, gjort statistiske analyser, og jobbet med visuell framstilling.
Før Carina til slutt står foran pressekorpset og presenterer funnene på direktesendt TV.
– Rapporten vår er etterspurt av politiets ledelse, direktorater, departementer, organisasjoner og forskningsmiljøer. Det er noe av det viktigste jeg gjør, sier hun.
Jobben til Carina går ut på å kartlegge hvilke grupper som blir rammet av hatkriminalitet i Norge, hvilke typer lovbrudd som øker eller synker, og ikke minst hvordan utviklingen kan ses i sammenheng med ulike eksterne og interne faktorer.
Finn ut mer om bachelor i sosiologi ved UiO
I arbeidet bruker Carina teori, metode og perspektiver fra sosiologien – for å avdekke forbindelsene mellom individuelle faktorer, kriminelle handlinger, og større fenomener og utviklingstrekk i samfunnet.
– For eksempel om Israels krigføring mot Palestina fører til flere lovbrudd relatert til antisemittisme i Norge eller om anmeldelsestilbøyelighet blir påvirket av terrorhendelser som Pride i 2022.
Hvorfor velge sosiologi?
Carina visste tidlig at hun ville studere samfunnsfag. Hun var interessert i politikk og samfunnsutvikling, men var i tvil om hun skulle velge statsvitenskap, internasjonale studier eller sosiologi.
Til slutt valgte Carina en bachelor i sosiologi fordi hun syntes fagfeltet virket bredere tematisk og tok for seg sosiale fenomener som virket mer interessante.
– Sosiologien er kanskje også mindre systemorientert enn statsvitenskap, som kan være ganske fokusert på stat og politiske systemer, sier Carina.
– Jeg var mer interessert i holdninger og verdiutvikling, hva som former hvem vi er og hvilke valg vi tar. Sentrale spørsmål som født sånn eller blitt sånn?
Likevel var det først da hun startet på studiet at Carina skjønte hva sosiologi egentlig var.
– For meg ble det en skikkelig «halleluja-opplevelse», sier hun.
Da det første året var over, så Carina verden og det norske samfunnet på en annen måte. Plutselig kunne hun analysere alt med det sosiologiske blikket, og reflektere over mekanismene bak de sosiale fenomenene rundt henne.
– Det var også ganske befriende å studere noe som ikke bare handlet om «riktige svar», men om tolkning, refleksjon og argumentasjon.
Hva kan du bli med sosiologi?
Dine muligheter er avhengig av dine interesser, spesialisering og kompetansen du opparbeider deg i og utenfor studiene, men sosiologer jobber blant annet med:
- Velferd
- Integrering
- Sosiale spørsmål
- Kommunikasjon
- Journalistikk
- Forskning
- Organisasjonsutvikling
Det er klassisk sosiologi
Etter å ha levert masteroppgaven fortsatte Carina som konsulent, og jobbet i bransjen i ti år. Her gjennomførte hun kartlegginger, utredninger og evalueringer for både privat og offentlig sektor.
Da Carina ble kjent med stillingen som hatkrim-analytiker i Politiet, måtte hun slå til.
– Det har vært en reise, fra valg av tema på masteroppgaven til jobben her i Politiet, sier hun.
Carina hevder at hun har hatt høy nytteverdi av utdanning generelt og masteroppgaven spesifikt.
– Politiet er en etat med enorm betydning for samfunnet vårt, og de har et stort behov for samfunnsvitenskapelige perspektiver og analyser, sier hun.
– Å forstå organisasjonskultur, maktutøvelse, beslutningsprosesser og samspill med samfunnet rundt, det er klassisk sosiologi.
Men sosiologien gir ikke enkle svar
Jobben i Politiet er både spennende og utfordrende, forteller Carina. Som samfunnsviter er hun i mindretall på arbeidsplassen.
Kanskje nettopp derfor er rollen så viktig.
– Jeg er ansatt for å produsere kunnskap, utfordre etablerte sannheter og bidra med et utenfrablikk, selv om jeg jobber på innsiden av Politiet, sier Carina.
– Jeg opplever at sosiologifaget gir meg en faglig integritet og en kritisk tenkning som er verdifull i møte med komplekse problemstillinger.
Hun mener at sosiologi er perfekt for personer som er nysgjerrige på mennesker og samfunn – og som tåler at ikke alt har enkle svar.
– Sosiologi åpner mange dører, men du må være litt bevisst på hvordan du vil bruke kompetansen din. Jeg anbefaler å tenke på karriere tidlig, ikke vente til man er ferdig med utdanningen. Ha et åpent sinn, for sosiologien kan brukes til så mye, også utenfor akademia.
Anbefaler studentforeninger
Da Carina tok bacheloren i sosiologi ble hun med i redaksjonen til et studentmagasin. Der fikk hun utforske den sosiologiske nysgjerrigheten og skrev om fenomener hun interesserte seg for.
I tillegg fikk Carina nye venner og et kontaktnettverk på tvers av studiekull. Det var også her hun fikk tips om den første deltidsjobben. Veien inn i analysebransjen startet på mange måter gjennom engasjementet i foreningen.
– Jeg vil anbefale å engasjere seg i en forening ved siden av studiene. Det var begynnelsen på et nettverk og en karriere som jeg får mye igjen for i dag. Jeg har ofte kontakt med tidligere medstudenter og forskere gjennom jobben, sier Carina.
– Jeg vil påstå at UiO er det beste stedet å studere sosiologi i Norge. Du kommer også tett på andre ledende forskningsmiljøer og unik fagkompetanse. Det er rett og slett de fremste forskerne i Norge som holder forelesninger, leder seminarer og fungerer som veiledere. Det gir en kvalitet som er helt i toppklasse.