Som nyhetsredaktør i psykologisk.no leder Jonas Sundquist redaksjonsmøter, legger publiseringsplaner og følger opp journalister. Samtidig er han ofte ute og intervjuer forskere om nye funn – alt fra hjerneforskning til arbeidsliv og psykiske utfordringer hos barn og unge.
Psykologisk.no formidler psykologistoff til både fagfolk og et bredt publikum.
– Mye av forskninga vi skal formidle er ganske vanskelig. Da er det helt avgjørende å ha fagkompetanse, sier Jonas.
– Jeg må skjønne hva forskerne sier, men også oversette funnene til et språk leserne våre forstår.
Finn ut mer om bachelor i psykologi ved UiO
Kombinerte journalistikk og psykologi
Etter at Jonas var ferdig med en bachelor i journalistikk, var han usikker på om han ville begynne som journalist i en tabloid avis. I stedet søkte Jonas på en bachelor i psykologi ved UiO – først og fremst fordi han hadde veldig lyst.
– Det var ikke et strategisk valg. Jeg begynte å studere psykologi fordi jeg syntes psykologi virka utrolig spennende, sier han.
Etter bacheloren starta Jonas på master i psykologi med mål om en akademisk karriere. Men allerede i løpet av første uke på masteren blei han kontakta av daværende redaktør i psykologisk.no.
– De hadde hørt om en masterstudent på Psykologisk institutt som både hadde journalistikk og psykologi, og lurte på om jeg ville jobbe frilans, sier Jonas.
Slik blei de to interessefeltene forent.
– Det viser hvor anvendelig en bachelor i psykologi er. Profesjonsstudiet leder til én yrkesvei, mens bacheloren gir mange valgmuligheter, enten videre spesialisering eller kombinasjon med andre fag.
Hva lærer du på bachelor i psykologi?
Bachelor i psykologi gir deg grunnleggende kunnskap om hvordan mennesker tenker, føler og handler. I motsetning til hva kanskje mange tror faget handler om, mener Jonas.
– Jeg tror mange forbinder psykologi med terapi, men mesteparten handler om vanlig menneskelig adferd. Hvordan vi fungerer i grupper, i jobb, i samfunnet, i kulturer, sier han.
– Psykologifaget er enormt.
Du lærer blant annet sosialpsykologi, utviklingspsykologi, biologisk psykologi, metode og statistikk – et rammeverk som ifølge Jonas kan brukes i mange ulike jobber.
– Bacheloren passer godt for deg som er nysgjerrig på mennesker, samfunn og samspill, men som ikke nødvendigvis vil jobbe som klinisk psykolog.
Alumni fra psykologi jobber blant annet med
- organisasjonsutvikling
- HR
- ledelse
- undervisning
- kommunikasjon og PR
Bachelor eller profesjonsstudium – hva er forskjellen?
En av de vanligste spørsmålene om psykologistudier er nettopp hva som er forskjellen på bachelor i psykologi og profesjonsstudiet.
Jonas forklarer at profesjonsstudiet i hovedsak er for folk som vil jobbe klinisk.
– Jeg hadde ingen planer om å bli psykolog. Jeg ville bare lære om psykologi. Det har vist seg å være veldig nyttig kunnskap, sier han.
De tidligere medstudentene til Jonas jobber i dag på mange ulike steder – fra NAV og HR-avdelinger til direktorater, forskning og rådgivning.
– Noen er stipendiater, noen jobber i barnevernet, andre i Helsedirektoratet eller i organisasjoner, sier han.
Sjøl bruker Jonas psykologikompetansen først og fremst til å vurdere forskning kritisk og stille presise spørsmål.
– Vi har ingen fagkonsulenter i psykologisk.no, så vi er prisgitt vår egen kompetanse. Tre av fire hos oss er psykologiutdanna, sier han.
– Å ha den grunnkunnskapen er helt nødvendig for en jobb som min.
En umulig introduksjon til psykologi
Jonas husker studietida på Psykologisk institutt som veldig sosial og litt krevende. Han tenker særlig på introduksjonsemnet i psykologi.
– Det er litt berykta. Pensumboka er enorm, og det føles helt umulig i starten, sier Jonas.
– Men alle står i det sammen. Kollokviegrupper, lange dager på lesesalen og en kollektiv følelse av at dette ikke kommer til å gå. Før det plutselig løsner.
Han trekker fram studiemiljøet og fellesskapet som en stor styrke ved UiO.
– Etterpå ser jeg tilbake på studietida som en ubeskrivelig fin tid.