– Jeg driver egentlig mest med å bygge broer om dagen.
Ingjerd Laxaa viser med hendene.
– Jeg bidrar til at alle som er involvert i å utvikle tjenestene våre, skjønner hva de som skal søke oppholdstilatelse eller statsborgerskap trenger og sliter med, slik at løsningene blir bedre for dem, sier hun.
Utlendingsdirektoratet (UDI) er i ferd med å bytte ut systemene sine. Målet er å skape en mer effektiv og brukervennlig tjeneste. For å få til dette, er sosialantropologen blitt bragt på banen.
– Vi begynte med å kartlegge søkernes behov, ut fra rapporter og statistikk. Vi undersøkte hva de ofte lurer på, og vanskeligheter de møter. Dette blei utgangspunkt for intervjuer som vi gjorde med 40 personer, sier hun.
Ingjerd og teamet hennes kontakta søkere med ulike bakgrunner. De intervjua UDI-ansatte og alle i teamet testa tjenesten sjøl for å erfare opplevelsen.
– Ut fra innsikten vi fikk, utvikla vi fem personas, eller fiktive karakterer basert på ekte erfaringer. Karakterene speiler hovedutfordringene til søkerne, og vi bruker dem aktivt når vi tar valg i den videre prosessen, slik at brukernes perspektiv alltid står i sentrum.
Sosialantropologer jobber overalt
Ingjerd er ikke den eneste sosialantropologen i UDI. Flere arbeider med kommunikasjon, HR og saksbehandling. Andre antropologer jobber i departementer og direktorater, flyktningmottak, kommuner, konsulentfirmaer, Røde Kors, IMDI, Regnskogfondet, NORAD og FN. Mange har starta egne firma.
Ifølge Ingjerd gir antropologistudiet mange og relevante ferdigheter som er ettertrakta i arbeidslivet.
– Jeg merker fort når folk er antropologer. Det er noe med det overordna blikket og helhetstankegangen som disse menneskene har.
Finn ut mer om bachelor i sosialantropologi ved UiO
Forskjellen på sosiologi og sosialantropologi
Derfor mener Ingjerd Laxaa verden trenger flere sosialantropologer. Men hun er redd mange ikke veit helt hva det betyr – eller hvordan antropologi skiller seg fra andre samfunnsfag, som eksempelvis sosiologi.
– Både sosiologer og sosialantropologer prøver å forstå hvordan folk tenker og oppfører seg i hverdagen. De kan bruke mange av de samme metodene, som intervjuer, observasjon og feltarbeid. Men de ser ofte på temaene fra litt forskjellige vinkler, forklarer Ingjerd.
Hun tegner opp et eksempel der både en sosiolog og en sosialantropolog skal undersøke mobbing i ungdomsskolen.
– Sosiologen vil kanskje sende ut spørreundersøkelser for å finne ut hvem som mobbes, hvor ofte det skjer, og om mobbinga skyldes kjønn, sosiale medier eller skolemiljø. I tillegg kan sosiologen dra til skoler og gjøre intervjuer for å komme mer i dybden, sier Ingjerd.
Sosialantropologen derimot vil være til stede på én skole over lengre tid.
– Sosialantropologen observerer hva som skjer i friminuttene, deltar i timene og snakker med elever og lærere. Gjennom å bygge relasjoner og tillit prøver sosialantropologen å forstå hvordan mobbing foregår i praksis, og hva det betyr for dem som er involvert, sier Ingjerd.
– Begge fagene handler om mennesker og samfunn, men de bruker ulike metoder og perspektiver.
Reiste til Tanzania som en del av utdanninga
Da Ingjerd Laxaa skulle skrive masteroppgaven sin i sosialantropologi, dro hun til Tanzania for å undersøke kvinnerettighetsaktivister og bistandsprosjekter ved Victoriasjøen.
Masteren i sosialantropologi ved UiO inneholder nemlig et fire til seks måneders feltarbeid. Tidligere studenter har reist til små øyer i Stillehavet, storbyer i Afrika og isolerte fjellandsbyer i Sør-Amerika. Noen reiser til et annet land i Europa, eller utfører feltarbeidet sitt i Norge.
– Feltarbeidet var både overveldende og utrolig lærerikt. Jeg måtte være fleksibel og åpen for at prosjektet tok andre veier enn jeg hadde sett for meg. Det lærte meg mye om å gi slipp på egne forventninger, og å lytte ordentlig til dem jeg skulle lære av, sier hun.
– Jeg traff også ekstremt mange fine folk som jeg fremdeles har kontakt med.
Sosialantropologi, kort fortalt
Sosialantropologi handler om å forstå menneskelig adferd og kultur. Ingjerd Laxaa forklarer at antropologer bruker systematiske metoder og teorier for å forstå hvordan mennesker handler, tenker og samarbeider – og hvordan dette henger sammen med kultur og samfunn.
– Da jeg begynte å studere antropologi, falt alt litt på plass. Det var litt sånn aha – jo, sånn er det, sier Ingjerd.
For å forstå forbindelsene, og bidra til å lage tjenester som faktisk fungerer, undersøker antropologen hvordan hverdagen til folk henger sammen med språk, regler, forventninger og samfunnsforhold.
– I UDI jobber jeg på samme måte. Vi må begynne med å forstå menneskene, og så bygge systemer som faktisk er tilpassa deres behov, ikke omvendt.