Da Klo gikk ut av videregående, hadde han ingen klar plan.
– Jeg visste bare at jeg var interessert i mennesker, politikk og samfunn. Jeg vurderte sosiologi og statsvitenskap også, men valgte samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo fordi det virka spennende, og det var et fagmiljø der som fanga min interesse, sier han.
I dag har Klo mastergrad i samfunnsgeografi og jobber i Kunnskapsdepartementets avdeling for høyere utdanning, forskning og internasjonalt arbeid. Der har han blant annet arbeida med statsbudsjettet, etatsstyring av universiteter og høyskoler, regelverket for opptak til høyere utdanning, og samordning av forskningspolitikken på tvers av departementene.
– Jobben min er å bidra til utforming og gjennomføring av regjeringas politikk. Jeg synes det er meningsfullt og trives godt med det.
Finn ut mer om bachelor i samfunnsgeografi ved UiO
En typisk generalistjobb
Det siste året har Klo leda departementets arbeid med utredning av en nasjonal infrastruktur for tungregning til forskning, offentlig forvaltning og kunstig intelligens. Utredninga ser blant annet på spørsmål knytta til behovet for tungregning, og hvordan en nasjonal infrastruktur kan organiseres og finansieres.
– Tungregning handler om bruk av kraftig superdatamaskiner for å utføre komplekse beregninger og analyser, og er nyttig i alt fra ekstremværvarsling til utvikling av KI-baserte produkter og tjenester, sier samfunnsgeografen.
Jobben til Klo er en typisk generalistjobb. Sjøl om han har spesialisering innen utvikling og politikk i det globale sør, bruker han først og fremst de generelle ferdighetene sine i arbeidshverdagen: evnen til å sette seg raskt inn i nye saker, analysere komplekse problemstillinger basert på større mengder informasjon, og formidle kompliserte ting på en lettfattelig måte.
– Utredninga om tungregning er eksempel på et helt nytt område som jeg har måttet sette meg inn i, noe som ikke er uvanlig i arbeidskarrieren til byråkrater i staten.
Hva er samfunnsgeografi?
Samfunnsgeografi handler om forholdet mellom samfunn og naturmiljø, og hvordan sosiale, politiske og økonomiske prosesser kommer til uttrykk geografisk. Samfunnsgeografer studerer alt fra byutvikling og klimaendringer til global økonomi og demokratisering.
– For meg handler faget om å kritisk og systematisk se sammenhenger. Du trenger ikke være «geografiekspert» for å begynne på bachelor i samfunnsgeografi. Jeg var ikke spesielt interessert i geografi på videregående, sier Klo.
Han mener det viktigste suksesskriteriet er nysgjerrighet. For å trives på samfunnsgeografi, må du like å analysere, være interessert i samfunnet og forstå det store bildet, fra lokale forhold til globale sammenhenger.
Klo hevder at bacheloren er svært relevant, på den måten.
– Du lærer å argumentere og å bygge opp et logisk, faglig begrunna resonnement. Det er de ferdigheter jeg bruker i departementet, for eksempel når vi skal fremme innspill til politisk ledelse eller når besluttede politiske prioriteringer skal kommuniseres.
Hva kan du jobbe med etter en bachelor i samfunnsgeografi?
En bachelor i samfunnsgeografi kan føre til jobb i offentlig forvaltning, planlegging, næringsliv, organisasjoner og internasjonalt arbeid. Mange samfunnsgeografer jobber med byplanlegging, miljøforvaltning, utviklingsprosjekter eller som konsulenter.
Andre, som Klo, går videre på master og velger blant annet en karriere i departementer eller forskningsinstitusjoner.
– I Kunnskapsdepartementet jobber jeg sammen med folk som er statsvitere, økonomer, ingeniører og humanister. Vi har ulike fagbakgrunner, men mange bruker til vanlig de samme generelle ferdighetene.
Klos liste over ting du lærer på samfunnsgeografi
- Analysere sammenhenger i samfunnet på tvers av rom, sted, skala og territorium
- Tilegne ny kunnskap basert på store menger informasjon på en rask og effektiv måte
- Diskutere og formidle komplekse, faglige problemstillinger, skriftlig og muntlig
- Arbeide tverrfaglig – og samarbeide med folk fra andre fagfelt
En helt vanlig dag på jobben
Klo beskriver en typisk dag i Kunnskapsdepartementet: Finansdepartementet sender inn ei bestilling med kort frist. Regjeringa har akkurat lagt fram budsjettet, og forhandlingene er i gang. Finansministeren trenger penger for å kunne innfri et krav fra et av partiene på Stortinget. Klo må finne 25 millioner kroner.
– Først ser jeg på hvilke kutt vi tidligere i budsjettprosessen har vurdert. Basert på det tar jeg en ny vurdering av om det kan være praktisk gjennomførbart og faglig tilrådelig, sier han.
Klo eliminerer alternativer, vurderer konsekvensene. Han innhenter deretter innspill fra andre seksjoner og avdelinger, før anbefalingene diskuteres og forankres i avdelingsledelsen. Til slutt presenteres forslaget for den politiske ledelsen, som tar endelig beslutning i saken.
– Det er ofte en travel, men meningsfull, hverdag med mye ansvar. Vanligvis er det mange saker som må følges opp i løpet av en dag, parallelt med at det også er mange møter. Men det er veldig moro, ikke minst når vi arbeider med forslag til nye satsingsområder.
Klo begynte på samfunnsgeografi fordi han var nysgjerrig på samfunnet. Nå bidrar han til å holde Norge i gang.
– Det er ofte korte frister og mye ansvar. Men jeg trives veldig godt med å være byråkrat!
