PSY1103V – Mental Health and Psychosocial Support er utvikla som del av Global University Academy, et internasjonalt universitetssamarbeid som skal gjøre høyere utdanning mer tilgjengelig for flyktninger, internt fordrevne og deres vertssamfunn.
Initiativtaker til satsinga lokalt er Svein Stølen, professor i kjemi og tidligere rektor ved UiO.
– Med dette emnet ønsker UiO å bidra med et kurs som gir både praktiske ferdigheter og studiepoeng. Studentene får kunnskap de kan bruke med en gang, samtidig med en formell kvalifikasjon som kan inngå i videre utdanning og styrke mulighetene deres til å komme inn i arbeidslivet, sier han.
Stølen peker på at mange flyktninger og lokalt ansatte allerede gjør viktig støttearbeid i sine lokalsamfunn, blant annet i samarbeid med NGOer og frivillige organisasjoner.
– Dessverre er opplæringa ofte fragmentert og som regel ikke akkreditert.
Utdanning i flyktningleiren
Det første studentkullet skal følge kurset gjennom et læringssenter i Azraq-leiren i Jordan, og etter hvert også i Za’atari-leiren. Det nye emnet kombinerer digital undervisning med lokal veiledning og praktiske øvelser.
Innholdet er utvikla i samarbeid med akademiske fagmiljøer i Jordan og organisasjoner med erfaring fra arbeid i flyktningleirer. Gjennom et nært samspill med German Jordanian University vil deler av undervisninga og øvelsene også foregå på arabisk.
Marianne Knarud er prosjektleder og generalsekretær for Global University Academy. Hun forteller at UiO allerede har betydelig kompetanse på området, men at dette er første gang et slikt opplegg tilbys.
– Psykologisk institutt har betydelig fagkompetanse og undervisning innen psykisk helse, traumer, kriser og psykososial støtte, og har bidratt med sin kompetanse mange steder i verden, blant annet for helsearbeidere i Ukraina, sier hun.
– Likevel er PSY1103 noe helt nytt.
Kombinasjonen av målgruppe, undervisningsform og studiepoeng, gjør initiativet særlig innovativt, ifølge Knarud. Emnet bygger også på erfaringer fra Universitetet i Genèves Certificate of Open Studies in Community Health, som har vært tilbudt til flyktninger og lokale helsearbeidere i flere land.
– Vi har tatt med oss mange erfaringer fra denne modellen.
Flyktninger som ressurspersoner
Emneansvarlig Beate Seibt, professor ved Psykologisk institutt, mener det er avgjørende at utdanningsopplegget tar utgangspunkt i menneskene som allerede befinner seg i lokalsamfunnene.
– I de fleste humanitære programmer kommer ekspertisen utenfra. Fagfolk reiser inn, gir opplæring eller tjenester, og reiser ut igjen. Men denne modellen etterlater lite varig kapasitet lokalt, sier hun.
– Vi snur den vanlige logikken på hodet: Dette emnet utdanner mennesker som allerede er der, som kjenner språket, kulturen, de lokale tradisjonene for helbredelse, og de konkrete utfordringene folk i leiren står overfor hver dag.
Ifølge Seibt finnes allerede ulike treningsprogrammer i flyktningleirer, men ikke høyere utdanning innen psykisk helse og psykososial støtte.
– Vi kombinerer det praktiske med det teoretiske og går djupere enn tredagerskursene som er vanlige i humanitære kontekster. Det gjør at studentene ikke bare lærer teknikker, men også forstår hvorfor de fungerer, kan bruke dem mer bevisst og tilpasse dem til sine konkrete forhold, sier hun.
Studentene skal blant annet lære å gjenkjenne tegn på psykiske problemer, bruke samtaleteknikker, fasilitere gruppeaktiviteter og støtteprogrammer, og vite når noen trenger hjelp fra en spesialist.
Undervisninga skjer gjennom nettbaserte forelesninger, arabiskspråklig veiledning og praktiske øvelser i leiren. Emnet avsluttes med et praktikum der studentene arbeider direkte med lokalsamfunnet under faglig oppfølging.
Seibt understreker at flyktninger ikke først og fremst skal ses som mottakere av hjelp.
– Flyktninger er ressurspersoner med kunnskap og erfaring som vestlige fagmiljøer sjelden har tilgang til. Dette emnet er bygget på overbevisninga om at lokal kunnskap er like viktig som internasjonal fagkunnskap, og at de beste løsningene oppstår når disse kombineres.
Lokal kunnskap møter internasjonale rammeverk
En sentral del av arbeidet med det nye emnet har vært å finne en god balanse mellom forskningsbasert kunnskap og lokale måter å forstå psykisk helse på, forteller Beate Seibt.
– Dette er kanskje spørsmålet vi har brukt mest tid på, sier hun.
Seibt peker på at vestlige kliniske rammeverk ikke uten videre kan overføres til andre kulturelle kontekster.
– Hvordan folk forstår psykiske problemer, hva de kaller det, hvem de søker hjelp hos og hva som gir mening som støtte, varierer enormt. Familiens rolle, religionens plass, klanens betydning, lokale tradisjoner. Disse er ikke hindringer for god psykisk helse- og psykososialstøttepraksis. De er ressurser, sier hun.
– Derfor tar vi utgangspunkt i studentenes egen forståelse av psykisk helse og velvære. Internasjonale rammeverk, som IASC-retningslinjene og WHO EQUIP-rammeverket, tilbys som verktøy til kritisk og selektiv bruk.
Et større behov for lokal kapasitet
Svein Stølen peker på at emnet lanseres på et tidspunkt der det humanitære systemet er under stort press.
– Vi har sett en dramatisk nedgang i finansieringa av humanitær bistand, særlig etter bortfallet av USAID-midler. Det tvinger store internasjonale hjelpeorganisasjoner til å kutte støttetilbud i alle kontekster. Situasjonen skaper et akutt behov for nye løsninger, sier han.
For Stølen er dette en indikasjon på at behovet for lokal kompetanse er presserende.
– Programmer som bygger lokal kapasitet framfor å importere ekspertise utenfra har blitt en nødvendighet. Når de internasjonale organisasjonene trekker seg tilbake, må lokalsamfunnet bære mer av byrden. Da er det avgjørende at folk har kunnskapen og ferdighetene de trenger, sier han.
Det er også målet for Global University Academy, ifølge Marianne Knarud. Mennesker med status som flyktning eller internt fordrevet skal kunne bruke sin kompetanse til å utvikle lokalsamfunnene de lever i.
– Vi håper at det nye emnet vil bidra til å bygge lokal kapasitet og til at psykososial støtte blir mer tilgjengelig for flere i leirene, sier hun.
Knarud tror at emnet kan få betydning langt utover sjølve utdanninga.
– Emnet kan åpne dører for studentene, enten til arbeid i lokale organisasjoner og hjelpetjenester, eller til videre studier innenfor eksempel psykologi, folkehelse eller sosialt arbeid ved andre institusjoner.