– Jeg er både glad og spent, og veldig takknemlig for tildelinga fra Stiftelsen Dam. Det har også vært avgjørende å få støtte fra Rådet for psykisk helse, og jeg er takknemlig for alle som har bidratt i arbeidet med søknaden, sier Stänicke.
Hun er førsteamanuensis ved Psykologisk institutt (PSI), og skal lede en studie på digital risiko blant sårbare unge. Midlene fra Stiftelsen Dam skal blant annet brukes til å finansiere en PhD-stipendiat.
– Digital risiko kan omhandle flere erfaringer som nettmobbing, kriminelle handlinger på nett, eller seksuelle overgrep, men her fokuserer vi på det å bli engasjert i nettinnhold som promoterer sjølskade og sjølmordsproblematikk.
Sosialt støttende, men risikabelt
Sjølskading er et betydelig folkehelseproblem. I Norge rapporterer om lag 17 prosent av unge mellom 12 og 18 år at de har erfaring med sjølskading, og andelen er betydelig høyere blant unge med psykiske lidelser som er i behandling.
Samtidig viser forskning at unge som sjølskader bruker mer tid på sosiale medier enn jevnaldrende, og i større grad engasjerer seg i digitalt innhold som kan opprettholde eller forsterke problemene.
– De beskriver slikt innhold som sosialt støttende, men opplever også at det kan øke risikoen for videre sjølskading. Det er derfor særlig bekymringsfullt at unge sjelden deler disse erfaringene med foreldre, andre voksne eller terapeuten sin, sier Stänicke.
– Vi veit at unge kan få god hjelp til å begrense sjølskadinga, men det er viktig å redusere forhold som opprettholder adferden, slik som digital risiko.
Innlemmer både pasient- og behandlerperspektivet
I prosjektet vil forskerne ved Psykologisk institutt gjennomføre kvalitative dybdeintervjuer med unge som mottar behandling i akutt- og spesialisthelsetjenesten, samt med deres behandlere.
Ved å inkludere både pasient- og behandlerperspektivet, ønsker prosjektgruppa å få økt kunnskap om hva som fremmer og hemmer åpen dialog om digital risiko i behandling, og hvordan slike samtaler påvirker den terapeutiske alliansen.
– Prosjektet er derfor viktig for unge, behandlere og institusjoner for å forstå hva som fremmer og hemmer terapeutisk allianse når digital risiko tematiseres og utforskes, og særlig hvis digital risiko opprettholder psykiske vansker og risikoatferd.
– Prosjektet er utvikla i tett samarbeid med brukerrepresentanter med egenerfaring, og som vil bidra underveis i diskusjon og formidling av funn.
Lite kunnskap om tematikken
Prosjektet inngår i et bredt nasjonalt og internasjonalt forskningssamarbeid. Blant samarbeidspartnerne er RVTS øst, Akuttnettverket, Rådet for psykisk helse, Oslo universitetsjukehus og Lovisenberg sjukehus, samt flere ledende internasjonale forskningsmiljøer.
– Denne studien er viktig både nasjonalt og internasjonalt fordi det er veldig lite kunnskap om tema når det gjelder sårbare unges erfaringer, og spesielt lite kunnskap om hvordan vi skal jobbe med dette i behandling, sier Stänicke.
– I dag hvor KI er en naturlig del av unges hverdag, og hvor vi veit at unge bruker KI for å få informasjon, sosial støtte og veiledning i livsutfordringer, er kunnskapen viktig for alle hjelpere som jobber med sårbare unge for å forstå mer om digital risiko generelt.