Avhandlingen: The COVID-19 Pandemic as a Critical Incident and its Impact on Depression kartlegger systematisk sammenhengen mellom psykisk helse og de ulike store utfordringene vi ble eksponert for under pandemien. Dette inkluderer hvordan de ulike smittevernstiltakene og spredning av sykdom i samfunnet hang sammen med psykisk helse.
– Et hovedfunn er at depressive plager i befolkningen ikke var relatert til smittenivåene i samfunnet, men hang sammen med de sosiale distanseringstiltakene. Angstplager hang imidlertid i større grad hang sammen med smittenivåene, sier prisvinneren om avhandlingen, som han forsvarte for doktorgraden våren 2024.
Banebrytende kunnskap
Funnene til Ebrahimi dannet et viktig grunnlag for sanntidsinformasjon og håndteringen av pandemien nasjonalt og internasjonalt, og vil være relevante i møte med fremtidige kriser, ved å blant annet tydeliggjøre hvordan tiltak kan beskytte mot smitte og samtidig verne om psykisk helse.
«Ebrahimis doktorgradsarbeid har bidratt til banebrytende kunnskap om psykisk helse i en kritisk periode med stort behov for psykologisk kunnskap og er et ypperlig eksempel på hvordan psykologisk forskning kan belyse samfunnets mest presserende utfordringer på en robust og relevant måte.», heter det blant annet i juryens begrunnelse for prisen fra Norsk psykologforening.
Avhandlingen avdekker de ulike risikogruppene som finnes under pandemier og hvilke sentrale mekanismer som i slike perioder er med på å verne om psykisk helse, samt føre til uhelse.
– Hva var den viktigste lærdommen i arbeidet med avhandlingen?
– Et av de viktigste funnene er at vi finner en kritisk tilvenningsperiode i løpet av pandemiens innledende måneder. Med en pandemi følger store omveltninger i ens hverdagsliv, vi ser at evnen til å tilpasse seg dette tidlig var viktig for psykisk helseutfall flere år frem i tid. Videre finner vi at til tross for et innledende sjokk i starten av pandemien i møte med tiltak og et ukjent virus, som vi tidlig i pandemien ikke visste noe om hvor farlig var, så vil de fleste i befolkningen vise motstandsdyktighet, sier Ebrahimi.
Et mindretall utvikler psykiske plager
Han viser til at de fleste kom seg ut av plager de opplevde under pandemier. Dette viser, ifølge prisvinneren, vår evne til tilvenning, også i situasjoner som fører til drastiske endringer i livene våre på kort tid.
– Dessverre var det også et vesentlig mindretall uten tidligere psykiske helseplager, som utviklet alvorlige og langvarige psykiske plager. Dette skjedde allerede i løpet av pandemiens innledende måneder. Plagene vedvarte i tre år – altså så lenge vi observerte dem, forteller han.
– Mange i denne gruppen utviklet psykiske lidelser og oppsøkte behandling i kjølvannet av pandemien. Dette kunne kobles til økte behandlingskøer en rekke steder i landet. Dette viser at det pandemiers innledende måneder er viktig å sette inn forebyggende tiltak for å hindre utviklingen av langvarige psykiske plager, fastslår Ebrahimi.
Omid Ebrahimi ble nominert til prisen av Psykologisk institutt ved UiO. Som dobbelkompetansestipendiat, en utfordrende grad hvor man tar en klinisk spesialisering og doktorgrad samtidig, var han også tilknyttet Modum Bad Sykehus under arbeidet med avhandlingen. Ebrahimi i er i dag seniorforsker ved Universitetet i Oxford, der han har sitt eget forskningsteam Oxford EDGE Lab, bestående av 11 personer.
– Vi forsker på hvordan globale og nasjonale kriser – slik som pandemier, væpnet konflikt, naturkatastrofer og økonomisk nedgang – henger sammen med endringer i psykisk helse og vår atferd, forteller han.
Omid V. Ebrahimi har nylig vunnet prisen for beste undervisning- og veiledning ved Universitetet i Oxford, etter sitt første år i Oxford.