– Jeg tror at en viktig bidragsyter til depresjon er at vi jenter kjenner på et sterkt press for å lykkes i livet, sier Nora Rosenlund.
– Vi skal hele tiden være den beste versjonen av oss selv, legger hun til.
Resultatjag
Sammen med Mari Sicilia Sørensen Breien, Maren Kristine Finsland og Thelma Farnes Ottersen har de deltatt på workshopen om veier til depresjon hos unge jenter.
De tar Psykologi valgfag på Foss vgs3, er svært engasjerte i temaet og prater ivrig i vei om at samfunnet har for mye fokus på individualisme, personlig suksess og lykke. Et press de opplever fra både foreldre og venner.
– Vi må hele tiden være bevisste hvem vi er - imaget. Det er lett å overtenke hvem du er i gruppa og ikke lenger tørre å være seg selv, sier Ottersen.
– Jeg får hele tiden spørsmål om hva jeg skal bli, om jeg skal ta legestudiet i Norge eller i utlandet, tilføyer Rosenlund.
Det tar ikke lang tid før påvirkning fra sosiale medier trekkes inn i bildet, når jentene skal forklare hvorfor flere jenter enn gutter melder om depresjon.
Taushet er ekskludering
– Gutter gamer mer, mens jenter er mer på SoMe, sier Finsland.
Hun får støtte i forskningen, som viser at gaming er viktigst for unge gutter, mens sosiale medier er viktigst for unge jenter.
– Kvinner har et bekreftelsesbehov. Derfor bruker vi SoMe mer, understreker Sørensen Breien, som mener at sosiale medier fyrer opp under bekreftelsesbehovet.
– Vi søker kommentarer, tommelen opp, hjerter, smileys og positiv feedback. Når vi ikke får det. Når for eksempel ingen reagerer på en post, blir vi usikre.
Hun forklarer at kvinner av natur søker samtaler og dialog med hverandre, men at de også er mer følelsesstyrte enn gutter.
– Det vi sier kan være tvetydig. Samtidig har vi en tendens til å overtolke og da kan vi fort bli såra, når vi tolker negativt noe som venninner har posta eller chatta, fortsetter Sørensen Breien.
Slår begge veier
Alle jentene er enige om at sosiale medier har en positiv side. SoMe gir en følelsen av å være sosial, ifølge kvartetten, men har også en bakside som påvirker jenters psykiske helse.
– Det er mye trendpress blant venner og bekjente i SoMe. For eksempel er Insta veldig visuelt, utseendefokusert og påvirker selvbildet vårt direkte. Alle ser så perfekte ut der, kommenterer Ottersen.
Senere års forskning understøtter at jenter tenker mer på hvordan de tar seg ut i sosiale medier enn gutter. Statistikken viser også at jenter bruker Instagram mer enn gutter i Norge.
Finsland legger til at Snapchat har fått en tilleggsfunksjon som heter SnapMap, som ikke bare har entydig positive effekter.
– Det er fint at man kan se hvor venner er, men er du ekskludert fra gjengen, kan du både se hvor de er og hvor du ikke er invitert.
Lytter til generasjon Z
– Forskningsprosjektet skal undersøke biologiske veier til depresjon sammen med miljøfaktorer og SoMe, som er en miljøfaktor mange forskere nå tenker er et viktig bidrag til økning i depresjon, særlig for generasjon Z.
– Vi vil blant annet forsøke å forstå hvordan og hvorfor dette bidrar til økt stress, og hvorfor jenter er mer sårbare for depresjon enn gutter.
Det sier professor Mona Bekkhus. Hun leder prosjektet Utvikling av depresjon hos jenter i ungdomsårene, som hun mottok tre millioner kroner for av stiftelsen DAM i fjor. DAM la særlig vekt på prosjekter med høy grad av brukermedvirkning.
– Vi forsker på ungdom og vi vil ha de med i alle ledd i forskningsprosjektet, understreker Bekkhus.
– I dag har vi arbeidet med ulike aspekter av forskningsideene våre og diskutert hvilke faktorer ungdommene selv mener er viktig for å forstå depresjon og hva som kan forklare kjønnsforskjeller i depresjon hos gutter og jenter.
– Diskusjonene om bruk av SoMe og kjønn var veldig interessante. Ungdommenes synspunkter og refleksjoner er noe jeg kommer til å ta med meg videre i vår forskning, forteller Bekkhus.
Prosjektet hun leder og koordinerer er et samarbeid mellom Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo, Foss videregående skole og Fremsam – Nettverk for helsefremmende samfunn. Det avrundes i slutten av mars 2027.
– Jeg tror brukere kan bidra med nye spørsmål eller perspektiver forskere ikke har tenkt på. Workshopene vil forhåpentligvis styrke nytteverdien av prosjektet, gi oss bedre innsikt i hvordan vi kan stille gode forskningsspørsmål og når den tid kommer hjelpe oss med formidling av våre forskningsfunn, avslutter prosjektlederen.
