English version of this page

Subjektive sannsynligheter (avsluttet)

Bedømming og kommunikasjon av usikre saksforhold.

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Om prosjektet

Sannsynlighetsvurderinger for usikre saksforhold (om Norge kommer til fotball-EM; om klimaendringer er menneskeskapte; om den tiltalte er skyldig) kan beskrives både numerisk (70% sjanse) og verbalt (”ganske sannsynlig”).

Tallmessige anslag (f eks av pris og arbeidstid) kan også formuleres som intervallestimater (600 – 900 kr). Slike vurderinger avviker ofte fra regnereglene for sannsynligheter og kan føre til misforståelser og problematiske beslutninger.

Mål

Forstå hvilken tankegang som ligger til grunn for skjønnsmessige utsagn om sannsynligheter.

På hvilke måter er tallsannsynligheter og verbale sannsynligheter like og hvordan er de forskjellige fra hverandre? Hva skal til for at et sannsynlighetsestimat holder seg innenfor rimelighetens grenser? Hva menes med utsagn om hva som ”kan” eller ”vil” skje? Hvorfor er konfidensintervaller stadig for snevre?

Resultater

Når folk skal oppgi sannsynlighetene for flere mulige utfall som utelukker hverandre gjensidig kan summen fort komme til å overstige 100%. Slik ”additivity neglect” fører til overdrevne sannsynligheter som øker med antall alternative utfall.

Man skiller også i liten grad mellom sannsynligheten for et enkelt utfall (at Norge vinner gull) og sannsynligheten for et sett med utfall (at Norge vinner medalje).

Verbale utsagn om sannsynligheter (”stor sjanse”; ”ikke helt sikkert”) er vanskelig å tilordne spesielle verdier på sannsynlighetsskalaen, men til gjengjeld er de presise ved å ha en retning: de fleste er enten positive eller negative. Om man velger et positivt eller negativt uttrykk er for en stor del bestemt av utsagnets funksjon i samtaleforløpet.

Konfidensintervaller er typisk for snevre når deltagerne blir bedt om å oppgi et intervall som de skal være veldig sikker (90-95%) på, men ikke når de blir bedt om å være f. eks. 50% sikre.

Ofte oppgir man bare intervallets nedre (”minst 600 kr”) eller øvre grense (”maks 900 kr”). Slike vurderinger avslører samtidig avsenderens mening om estimatet skal oppfattes som stort eller lite (sko som koster ”over 600 kr” er dyre, koster de ”under 900 kr” er de billige).

Bakgrunn

Studier av denne typen har spilt en sentral rolle innenfor fagfeltet bedømming- og beslutningspsykologi, spesielt innenfor den såkalte ”heuristics and biases”-tradisjonen, siden Kahneman og Tverskys grunnleggende arbeider på 1970-tallet.

Karl Halvor Teigen (UiO) har i samarbeid med Wibecke Brun (UiB) over en årrekke levert forskningsbidrag innenfor denne tradisjonen.

Samarbeid

Ved siden av samarbeid med Wibecke Brun (UiB) har Teigen samarbeidet med Gideon Keren, Universitetet i Tilburg, Nederland, professor Magne Jørgensen, UiO og Simula Research laboratories, og med Marie Juanchich, Universitetet i Toulouse (nå: Kingston University).

Også stipendiater ved UiO (Anne Marie Halberg; Torleif Halkjelsvik; Petra Filkuková), master og bachelorstudenter ved UiO og psykologistudenter ved UiB, UiO og UiT har bidratt til denne forskningen.

Finansiering og utstyr

Dette er svært rimelig forskning, som de siste årene har vært støttet av interne midler (småforsk) bevilget av Psykologisk institutt, og av Auroraprogrammet (forskningssamarbeid med Frankrike) fra NFR.

Forskningen er stort sett basert på bruk av spørreskjemaer og er svært lite utstyrskrevende.

Publisert 22. mars 2011 22:37 - Sist endret 3. nov. 2016 13:39