Om prosjektet
Sannsynlighetsvurderinger for usikre saksforhold (om Norge kommer til fotball-EM; om klimaendringer er menneskeskapte; om den tiltalte er skyldig) kan beskrives både numerisk (70% sjanse) og verbalt (”ganske sannsynlig”).
Tallmessige anslag (f eks av pris og arbeidstid) kan også formuleres som intervallestimater (600 – 900 kr). Slike vurderinger avviker ofte fra regnereglene for sannsynligheter og kan føre til misforståelser og problematiske beslutninger.
Mål
Forstå hvilken tankegang som ligger til grunn for skjønnsmessige utsagn om sannsynligheter.
På hvilke måter er tallsannsynligheter og verbale sannsynligheter like og hvordan er de forskjellige fra hverandre? Hva skal til for at et sannsynlighetsestimat holder seg innenfor rimelighetens grenser? Hva menes med utsagn om hva som ”kan” eller ”vil” skje? Hvorfor er konfidensintervaller stadig for snevre?
Resultater
Når folk skal oppgi sannsynlighetene for flere mulige utfall som utelukker hverandre gjensidig kan summen fort komme til å overstige 100%. Slik ”additivity neglect” fører til overdrevne sannsynligheter som øker med antall alternative utfall.
Man skiller også i liten grad mellom sannsynligheten for et enkelt utfall (at Norge vinner gull) og sannsynligheten for et sett med utfall (at Norge vinner medalje).
Verbale utsagn om sannsynligheter (”stor sjanse”; ”ikke helt sikkert”) er vanskelig å tilordne spesielle verdier på sannsynlighetsskalaen, men til gjengjeld er de presise ved å ha en retning: de fleste er enten positive eller negative. Om man velger et positivt eller negativt uttrykk er for en stor del bestemt av utsagnets funksjon i samtaleforløpet.
Konfidensintervaller er typisk for snevre når deltagerne blir bedt om å oppgi et intervall som de skal være veldig sikker (90-95%) på, men ikke når de blir bedt om å være f. eks. 50% sikre.
Ofte oppgir man bare intervallets nedre (”minst 600 kr”) eller øvre grense (”maks 900 kr”). Slike vurderinger avslører samtidig avsenderens mening om estimatet skal oppfattes som stort eller lite (sko som koster ”over 600 kr” er dyre, koster de ”under 900 kr” er de billige).
Bakgrunn
Studier av denne typen har spilt en sentral rolle innenfor fagfeltet bedømming- og beslutningspsykologi, spesielt innenfor den såkalte ”heuristics and biases”-tradisjonen, siden Kahneman og Tverskys grunnleggende arbeider på 1970-tallet.
Karl Halvor Teigen (UiO) har i samarbeid med Wibecke Brun (UiB) over en årrekke levert forskningsbidrag innenfor denne tradisjonen.
Publikasjoner
Teigen, K. H. & Brun, W. (2003). Verbal expressions of probability and uncertainty. In D. Hardman & L. Macchi (Eds.), Thinking: Psychological perspectives on reasoning, judgment, and decision making (pp. 125-145). Chichester: Wiley.
Teigen, K. H. (2004). Judgments by representativeness. In R. F. Pohl (Ed.), Cognitive illusions: Fallacies and biases in thinking, judgment, and memory (pp. 165-182). Hove: Psychology Press.
Keren, G. & Teigen, K. H. (2004). Yet another look at the heuristics and biases approach. In D. J. Koehler & N. Harvey (Eds.), Blackwell handbook of judgment and decision making (pp. 89-109). Oxford: Blackwell.
Teigen, K. H. & Jørgensen, M. (2005). When 90% confidence intervals are only 50% certain: On the credibility of credible intervals. Applied Cognitive Psychology, 19, 455-475.
Teigen, K. H. (2005). The proximity heuristic in judgments of accident probabilities. British Journal of Psychology, 96, 423-440.
Teigen, K. H., Halberg, A. M. & Fostervold, K. I. (2007). Single-limit interval estimates as reference points. Applied Cognitive Psychology, 21, 383-406.
Teigen, K. H., Halberg, A. M. & Fostervold, K. I. (2007). More than, less than, or between: How upper and lower bounds determine subjective interval estimates. Journal of Behavioral Decision Making, 20, 179-201.
Teigen, K. H. & Keren, G. (2007). Waiting for the bus: When base rates refuse to be neglected. Cognition, 103, 337-357.
Teigen, K. H. (2008). More than X is a lot: Pragmatic implicatures of one-sided intervals.
Social Cognition, 26, 379-400.
Halberg, A.-M. & Teigen, K. H. (2009). Framing of imprecise quantities: When are lower interval bounds preferred to upper bounds? Journal of Behavioral Decision Making, 22, 490-509.
Halberg, A.-M., Teigen, K. H., & Fostervold, K. I. (2009). Maximum vs. minimum values: Preferences of speakers and listeners for upper and lower limit estimates. Acta Psychologica, 132, 228-239.
Juanchich, M., Teigen, K. H. & Villejoubert, G. (2010). Is guilt ‘likely’ or ‘not certain’? Contrast with previous probabilities determines choice of terms. Acta Psychologica, 135, 267-277. doi:10.1016/j.actpsy.2010.04.016
Keren, G. & Teigen, K. H. (2010). Decision by coin toss: Inappropriate but fair. Judgment and Decision Making, 5, 83-101.
Halkjelsvik, T. B., Jørgensen, M., & Teigen, K. H. (in press). To read two pages, I need 5 min, but give me 5 min and I will read four: How to change productivity estimates by inverting the question. Applied Cognitive Psychology. DOI: 10.1002/acp.1693.
Teigen, K. H. & Filkuková, P. (2011). Can > will: Predictions of what can happen are extreme, but believed to be probable. Manuscript submitted for publication (Journal of Behavioral Decision Making).