English version of this page

Kontrafaktisk tenkning (avsluttet)

- Det kunne ha gått annerledes

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Om prosjektet

Kontrafaktisk tenkning er tanker om hva som kunne ha skjedd ”hvis ikke …” eller ”hvis bare …” Slike tanker dukker særlig opp i situasjoner hvor noe har gått galt eller vært nære på å hende. I det første tilfelle tenker man gjerne på hvordan et uhell kunne vært unngått, man sammenligner altså det som skjedde med noe bedre (oppover-sammenligninger).  I det andre tilfellet sammenligner man seg like gjerne nedover (med hva som kunne ha skjedd i verste fall). 

Mål

  1. Avdekke de sentrale betingelsene for at folk skal oppfatte seg som ”heldige” eller ”uheldige”

  2. Foreta en sammenligning av hypotetisk tenkning ved prediksjoner (hva vil skje, hvis …) og kontrafaktiske antagelser (hva ville ha skjedd, hvis …).

  3. Studere omfanget av kontrafaktisk tenkning omkring vanskelige beslutninger på et tidspunkt hvor man enn ikke vet utfallet av beslutningen (mens man kanskje ennå kan ombestemme seg).

Resultater

Folk som har vært vitne til, eller innblandet i uhell og naturkatastrofer erklærer seg gjerne som mer heldige enn uheldige, fordi de sammenligner seg med andre som er verre stilt og med hva som ”kunne” ha hendt. Dette gjaldt både norske turister som hadde overlevd flodbølgen i Thailand julen 2004, og reisende som var askefaste i Norge eller utlandet v. 2010.

Når folk blir bedt om å vurdere ”hva som kunne ha skjedd” med dem selv eller andre i ulike kritiske situasjoner, har de videre en tendens til å utmale seg konsekvensene som mer ekstreme (på godt og vondt), enn de gjør når de prøver å predikere utfallet av tilsvarende situasjoner.

Det synes som kontrafaktisk tenkning omkring hva man heller kunne ha gjort (anger etter beslutninger) kan være mer aktuell før man vet hvordan det går enn etter at utfallet er kjent.

Bakgrunn

Kontrafaktisk tenkning er et sentralt tema innenfor sosial kognisjon. Det foreliggende prosjekt springer ut av en serie studier av Teigen på 90-tallet som viste folk beskrev seg som ”heldige” når de kunne forestille seg at et mye verre utfall var like ved å hende dem.

Kontrafaktisk tenkning spiller også en rolle når man er takknemlig (og innser at man ikke behøvde vært så heldig), og når man angrer på en beslutning (og tenker at man kunne handlet på en annen og kanskje bedre måte).

Samarbeid

Opplevelse av hell ved uhell og naturkatastrofer har blitt studert i samarbeid med Kristin Glad og Tine K. Jensen, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, som også har stilt intervjumateriale til rådighet.

Tendensen til å gå til ytterligheter ved kontrafaktisk tenking har blitt studert av Karl Halvor Teigen i samarbeid med stipendiatene Alf Børre Kanten (UiO) og Jens Andreas Terum (UiT).

Geir Kirkebøen og Karl Halvor Teigen har samarbeidet om anger etter en beslutning er tatt, men før man vet utfallet av beslutningen. Psykologistudenter ved UiT og UiO har også bidratt til denne forskningen.

Finansiering og utstyr

Prosjektet har ikke krevd utstyr og vært rimelig i drift. Finansiell støtte fra interne driftsmidler ved Psykologisk institutt har vært tilstrekkelig.

Publisert 20. mars 2011 21:27 - Sist endret 18. okt. 2016 14:31