Hjernens potensial for endring økes. Denne forsterkningen av mors nevroplastisitet fasiliteter tilpasning til omgivelsene, men gjør også mor mer sårbar for negativ påvirkning.
Om prosjektet
Selv om de fleste svangerskap forløper uten alvorlige komplikasjoner, er graviditet assosiert med økt risiko for psykiske plager, både før og etter fødsel, og en stor andel kvinner opplever symptomer som er forenlige med depresjon, eller i mer sjeldne tilfeller psykose. Vi vet ikke nok om årsakene, og mer kunnskap vil bidra til å finne og hjelpe kvinner med økt risiko for psykiske plager i forbindelse med svangerskap.
Mål
Vi ønsker å finne biologiske og miljømessige risikofaktorer som kan danne grunnlag for å bedre omsorgen for mor under og etter graviditet, og vil teste hypotesen om at en kombinasjon av (1) midlertidig forsterket nevroplastisitet, (2) regulering av immunsystemet, og (3) spesifikke endringer i genuttrykk under svangerskapet bidrar til å styrke mors tilpasning til omgivelsene, men også gjør noen kvinner sårbare for psykiske plager.
Vi kombinerer avansert hjerneavbildning (MRI, EEG), biomarkører, og kognitive og kliniske målinger for å registrere endringer i hjernen og humør under svangerskapet og en periode etter fødselen. Blodprøvene vil også brukes til å avlese informasjon om arvemateriale (genotyping), som sannsynligvis spiller en rolle som risiko eller beskyttelsesfaktor. Vi vil bruke nettskjemaer og digital registrering for å få informasjon om aktivitetsnivå, søvn, følelser, og kognisjon.
Resultater
Resultatene vil øke kunnskapen om årsakene til psykiske lidelser postpartum, og vil som en modelltilnærming bidra til økt kunnskap om generelle mekanismer som øker eller reduserer risikoen for psykisk sykdom.
Finansiering
Prosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd (KVINNEHELSE - Forskerprosjekt) 2018 - 2023.