Hvilke emosjonssosialiserende foreldrepraksis og foreldrestiler har foreldre i Norge, og hvilke sammenhenger har variasjoner i slik utøvelse av foreldreskap med faktorer hos foreldrene og barnas psykiske helse.
Formålet med studien er å gi innsikt i hvordan foreldre i Norge navigerer i sitt foreldreskap.
Sammendrag
I denne rapporten utforskes foreldrestiler og emosjonssosialiserende foreldrepraksis i Norge ved å benytte to spørreskjemaer, henholdsvis PASCQ og CCNES, i tillegg til andre spørsmål om foreldrene og et av deres barn. Studien inkluderer 5 048 foreldre som enten a) er tvillinger, b) er født av tvillinger, c) er helsøsken født i utlandet, eller d) er foreldrenes (a til c) søsken eller partner. Analysen avdekker at foreldre generelt benytter foreldrestiler som innebærer støtte og varme fremfor kaos og avvisning. Tilsvarende rapporterer de også om at deres emosjonssosialiserende foreldrepraksis generelt er mer støttende enn ikke-støttende. Det observeres kjønnsforskjeller hvor mødre skårer noe høyere på foreldrestiler som inkluderer varme og autonomi og på støttende foreldrepraksis sammenlignet med fedre.
Rapporten ser også på sammenhenger mellom sosioøkonomiske forhold og foreldrepraksis. CCNES viser negative sammenhenger mellom støttende foreldrepraksis og høyere inntekt og fulltids arbeid. Dette antyder at foreldre med lavere inntekt eller som ikke er i arbeid oftere rapporterer om støttende foreldrepraksis enn de med høyest inntekt eller fulltidsjobb. PASCQ viser sammenhenger i tilsvarende retning (men mindre) mellom sosioøkonomisk status og foreldrestiler med varme og autonomi.
Funnene viser at foreldrestress er betydelig relatert til foreldrestiler som inkluderer mer avvisning, kaos og tvang. Vi finner også at avvisende og kaotiske strategier og bruk av tvang er forbundet med lavere livskvalitet og flere atferdsproblemer hos barn. Derimot er foreldrestiler som inkluderer mye varme assosiert med høyere livskvalitet hos barna.
Resultatene understreker kompleksiteten i sammenhengen mellom foreldrestil og barnets utvikling. Det kreves ytterligere forskning for å forstå samspillet mellom foreldrepraksis, foreldrestress og barnas atferd. Funnene understreker behov for tiltak som støtter foreldre i ulike livssituasjoner. Bufdir og andre aktører innen barne- og familiepolitikk bør prioritere økt kunnskap om hvordan foreldreutøvelsen påvirker, og blir påvirket av, barna, samt tiltak for å støtte foreldre i stressende situasjoner. Dette inkluderer tilgang til rådgivning og støttetjenester, samt forebyggende tiltak for å redusere foreldrenes stress. Det er viktig å ta hensyn til kompleksiteten i familielivet og å evaluere effektiviteten av tiltakene for å sikre positiv utvikling hos barna.