Sammendrag
På oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har vi gjennomført en studie som fremhever tre hovedområder innen foreldreskap: hvordan foreldre forholder seg til sine barns følelser, variasjoner i foreldrepraksis i Norge, og kontekstuelle forhold som preger dette. Hovedformålet med studien er å gi innsikt i hvordan foreldre i Norge navigerer foreldreskapet sitt i et samfunn i endring. Vi benyttet en kombinasjon av kvantitative og kvalitative data for å utforske foreldrestiler og følelsesorientert foreldrepraksis i Norge. Datamaterialet består av en spørreundersøkelse blant 5048 foreldre, syv fokusgrupper med til sammen 24 foreldre, 15 videoobservasjoner av samspillet mellom foreldre og barn og 10 individuelle semistrukturerte intervju med foreldre med lav sosioøkonomisk status.
Det første hovedfunnet er at norske foreldre i det store og hele benytter foreldrestiler preget av støtte og varme fremfor kaos og tvang. Selv om det er variasjoner, for eksempel mellom fedre og mødre, går dette funnet på tvers av demografiske forhold som kjønn, kultur og sosioøkonomisk status. Foreldre beskriver hvordan de balanserer validering av følelser og grensesetting i en nordisk kontekts kjennetegnet av en barnesentrert oppdragelse.
Det andre hovedfunnet er relatert til betydningen av foreldrestress. Foreldrestress henger sterkt sammen med foreldrestiler som innebærer avvisning, kaos og tvang og til barnets livskvalitet og negative atferd. Disse sammenhengene gjelder uavhengig av foreldrenes kjønn, kulturelle bakgrunn og sosioøkonomiske forhold. Imidlertid indikerer de kvalitative resultatene at kildene til foreldrestress kan variere avhengig av foreldrenes inntekt, utdanning og arbeidssituasjon. Mangel på tid og vansker med å kombinere intensivt foreldreskap og fulltidsarbeid ser ut til å være en utfordring. Foreldre med lav sosioøkonomisk status rapporterer bekymring for at dårlig økonomi hindrer deres barn i å delta på lik linje med andre jevnaldrende som årsaker til foreldrestress. Felles for foreldre på tvers av inntekt, utdanning og arbeidssituasjon er imidlertid en bekymring for ikke å tilby rammer for positiv utvikling for sine barn.
På bakgrunn av funnene foreslår vi derfor tiltak som gir foreldre bedre tid med barn på ettermiddag og kveldstid, for eksempel at fritidsaktiviteter flyttes tidligere på dagen når barn ofte er på skolefritidsordning. Det bør også utredes for muligheter som gjør det enklere å ta mer del i barneomsorg i intensive deler av livet uten at dette går ut over arbeidsmuligheter på lang sikt. I tillegg foreslår vi å styrke de økonomiske støtteordninger for barnefamilier.