DRIVE: Et nettverk for depresjonsforskning
The Depression Research Initiative (DRIVE) er et forskningsnettverk hvis formål er å fremme forståelsen av depresjon og utvikle mer effektive behandlingsmetoder.
Om DRIVE
DRIVE består av fem ulike arbeidspakker, som hver ledes av forskjellige seniorforskere.
Hovedformålet med de ulike arbeidspakkene er å dekke flere sentrale aspekter av forskning på depresjon, slik at de samlet kan besvare spørsmål som det ikke er mulig for en enkelt arbeidspakke å håndtere alene.
Deltakere
Overordnede mål
Identifisere de avgjørende årsaksfaktorene, prosessene, og mekanismene som fører til depresjon fra et utviklingsperspektiv
Utforske alternative taksonomier for klassifisering av depresjon i mangfoldige og representative kliniske utvalg, med det ultimate mål å muliggjøre en personalisert behandling
Utvikle og evaluere effektiviteten av nye og lovende behandlingsmodaliteter for depresjon, inkludert behandlinger med høy intensitet, høy dose, sekvensielle, kombinerte, og tilleggsbehandlinger
Arbeidspakkene
Styringsgruppen og arbeidspakkeledere
Sverre Urnes Johnson
Professor
Styringsgruppemedlem
Leder Arbeidspakke 1: Utfall
Ole André Solbakken
Professor
Styringsgruppemedlem
Leder Arbeidspakke 2: Behandling
Jan Egil Stubberud
Professor
Styringsgruppemedlem
Ragnhild Bø
Postdoktor
Leder Arbeidsgruppe 3: Biomarkører og patologiske mekanismer
Kristin Martinsen
Professor, Fagavdelingsleder for Klinisk Psykologi
Styringsgruppemedlem
Leder Arbeidspakke 5: Utviklingsveier til depresjon
Helene Amundsen Nissen-Lie
Professor
Leder Arbeidspakke 4: Sosiale og kulturelle drivere i depresjon
DRIVE-forskere i media
-
2025-03-10 | Dagens Medisin: Samtale og medisiner mot depresjon hos fastlegen 17. mars 2025 16:33
Publikasjoner
- Stubberud J. (2026). Å høre depresjon. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 63(8), 508-510. https://doi.org/10.52734/QHLH4661 [pdf]
- Stubberud J., & Hoorelbeke, K. (2026). When thinking gets stuck: rumination and cognitive disengagement in depression. Nature Mental Health. https://doi.org/10.1038/s44220-026-00699-1 [pdf]
- Stubberud J. (2026). A Closer Look at Ketogenic Diet Effects in Depression. JAMA psychiatry, Advance online publication. https://doi.org/10.1001/jamapsychiatry.2026.0944 [pdf]
- Høstmælingen, A., Nissen-Lie, H. A., Monsen, J. T., Heinonen, E., Wampold, B. E., Czajkowski, N., Visted, E., Lau, B. and Solbakken, O. A. (2025) Use of antidepressant medication is associated with slower response to open-ended psychotherapy for depressed patients. Front. Psychiatry 16, 1-10. https://doi.org/10.3389/fpsyt.2025.1503848 [pdf]
- Harrer, M., Sprenger, A. A., Illing, S., Adriaanse, M. C., Albert, S. M., Allart, E., … Bø, R., ... Landrø, N. I., ... Ebert, D. D. (2025). Psychological intervention in individuals with subthreshold depression: individual participant data meta-analysis of treatment effects and moderators. The British Journal of Psychiatry, 1–14. https://doi.org/10.1192/bjp.2025.56 [pdf]
- Høstmælingen, A., Nissen-Lie, H. A., Monsen, J. T., & Solbakken, O. A. (2025). Interrelationships of symptomatic and relational distress: Improvements in interpersonal problems predict subsequent improvement in depressive symptoms during open-ended psychotherapy for adults with depression.Journal of Consulting and Clinical Psychology, 93(6), 457–470. https://doi.org/10.1037/ccp0000956 [pdf]