Å være foreldre til et barn med en kronisk lidelse kan medføre en økt foreldrebyrde. Når barnets kroniske lidelse krever mye tid og krefter, ser det ut til at det særlig er kommunikasjonen og den følelsesmessige nærheten i foreldrenes parforhold som settes under press. Studien viser at mødre og fedre ofte opplever barnets lidelse ulikt, noe som påvirker hvordan de har det psykisk. Mødrene rapporterer oftere høy grad av psykiske plager, mens fedrene ser ut til å stå i et særlig krysspress mellom rollen som far og opplevde forventninger fra omgivelsene som arbeidsgiver og hjelpeapparat– noe som også utgjør en betydelig risiko for psykisk helse.
Til sammen peker resultatene på et viktig behov i helsetjenestene: Å se hele familien – ikke bare barnet med kronisk lidelse. For å gi god støtte må helsepersonell ha innsikt i hvordan barnets lidelse påvirker foreldres psykiske helse og parforhold. Særlig fedres rolle som pårørende må løftes frem tydeligere enn i dag. Når helsepersonell møter familier i krevende livssituasjoner, må de legge til rette for god dialog mellom foreldrene og systematisk vurdere hvordan de har det psykisk. Det kan bidra til å styrke både foreldrene selv, samlivet deres og omsorgen for både barnet med kronisk lidelse og eventuelle søsken.