Nordmenn flest opplever å ha gode og meningsfylte liv, men barn og unge som kom til Norge som asylsøkere uten foreldre under flyktningkrisen i 2015, rapporterer derimot om lav livskvalitet. Dette er særlig tydelig blant de som har fått avslag på asylsøknaden sin. Spesielt opphopningen av hverdagslige belastninger, slik som bekymringer for familien i utlandet, en opplevelse av å stå alene med problemene sine og vanskeligheter med å få norske venner, er knyttet til lav livskvalitet. Disse belastningene, i samspill med tidligere traumeerfaringer og en uavklart fremtid i Norge, er av særlig betydning for hvordan barn og unge har det i en viktig utviklingspsykologisk periode i livet.
Til tross for mange risikofaktorer og belastninger er det mulig å øke livskvaliteten til denne gruppen barn og unge. Deltagelse i Teaching Recovery Techniques (TRT), et gruppebasert lavterskeltiltak opprinnelig utviklet for å redusere traume-relaterte plager i krig- og katastrofeområder, ga høyere livskvalitet. God livskvalitet var videre av betydning for færre depresjonsplager og økt mestringsforventning. Å rette søkelys mot livskvalitet i tillegg til psykiske helseplager kan være et viktig bidrag til praksisfeltet, fordi det gir et innblikk i ungdommenes egne opplevelser av fornøydhet med livet. For mange unge kan det være de hverdagslige belastningene som er de mest strevsomme, men også de mest løsbare.