Når foreldre flytter fra hverandre, må de bestemme hvilken bostedsordning barna skal ha. Delt bosted, der barna bor omtrent like mye hos begge foreldre, har blitt vanligere de siste årene. Avhandlingen har undersøkt kjennetegn ved familier som velger ulike bostedsordninger, hvordan bostedsordningene henger sammen med barns psykiske helse, og hvorvidt foreldrekonflikt og foreldre-barn relasjoner påvirker disse sammenhengene. Datamaterialet omfatter 1007 foreldre og 485 barn. Bostedsordningene er målt mer nyansert enn i mange tidligere studier. Resultatene viser at familier med 50/50-ordning oftere har bedre sosioøkonomi enn familier som velger annen type fordeling. Disse familiene har også oftere flere barn, og ordningen er mest vanlig når det yngste barnet er i barneskolealder og når samlivsbruddet er relativt nytt. Et overraskende funn er at vi ikke kan se forskjeller i samarbeid eller konfliktnivå mellom foreldre på tvers av bostedsordningene.
Resultatene fra avhandlingen viser også at barn i de ulike ordningene generelt viser små forskjeller i psykiske vansker, men barn i ordninger med mer lik fordeling av botid mellom foreldre har noe færre psykiske helseplager. Videre tyder resultatene på at høy grad av foreldrekonflikt kan være mer skadelig for barn med delt bosted sammenlignet med barn som bor mest med én forelder. Der det er mye konflikt mellom far og barn rapporterer også barna om økt grad av psykiske plager, særlig for barn som bor mye hos far. Funnene fra avhandlingen peker på at valg av bostedsordning bør ta hensyn til hver enkelt families situasjon, og at man ikke ensidig må være opptatt av lik fordeling av tid. Meklere og foreldre bør vurdere konfliktnivå, foreldre-barn relasjoner og andre forhold i familien for å finne gode løsninger som passer det enkelte barn best.