En ny doktorgrad ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo, viser at mange som har overlevd hode- og halskreft, fortsatt har store belastninger lenge etter at behandlingen er ferdig. Det viktigste ser ofte ikke ut til å være hvilken kreft man hadde, eller hvilken behandling man fikk. Det som betyr mest for hvordan livet blir i etterkant, er hvordan man har det i hverdagen nå: smerter og plager i munn og hals, tanker og vurderinger knyttet til utseende, og særlig hvordan man fungerer emosjonelt, fysisk og kognitivt.
Avhandlingen bygger på en oppfølgingsstudie ved Oslo universitetssykehus. Studien kartla livet 6–12 år etter behandling hos over 250 overlevere. Resultatene viser at slike sene plager er vanlige: Halvparten rapporterte bekymringer knyttet til kroppsbilde, og ni prosent hadde tydelige kroppsbildeplager. Rundt én av tre oppga betydelige problemer med seksuell interesse eller seksuell glede. Blant dem i yrkesaktiv alder var om lag en tredjedel langvarig arbeidsuføre.
Når utfordringer kan vare i mange år, kan de også lettere bli oversett i vanlig oppfølging. Dette gjelder særlig temaer som mange synes er vanskelig å ta opp, som seksualitet og kroppsbilde. Funnene tyder derfor på at oppfølgingen bør handle om mer enn kontroll for tilbakefall.
Hvis oppfølgingen etter hode- og halskreft i stor grad bygger på hva slags behandling pasienten har fått, kan helsevesenet overse dem som har størst behov for hjelp. Korte spørreskjemaer der pasientene selv rapporterer symptomer og psykososiale utfordringer, kan gjøre det enklere å fange opp behov og sette inn målrettet rehabilitering, psykologisk støtte, seksualitetsrådgivning og arbeidsrettede tiltak.
Når flere overlever, blir slike tiltak stadig viktigere. Tidlig identifisering kan bidra til bedre livskvalitet og større mulighet for å delta i arbeidslivet.
Kontakt: Anna Ivanova, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo.
E-post: anna.ivanova@psykologi.uio.no