Nedstengingen av samfunnet under COVID-19 pandemien påvirket hele befolkningen, men konsekvensene traff sannsynligvis skjevt. Mennesker med omfattende helseutfordringer, som sjeldne genetiske sykdommer eller kronisk sykdom møtte på utfordringer knyttet til tilgang og kontinuitet av helsetjenester. Spesielt unge med store helsebehov ble påvirket i form av sosial isolasjon, og mer utfordringer knyttet til skole og fritidsaktiviteter.
Gjennom tre studier har psykolog Øyvind Halsøy ved Frambu senter for sjeldne diagnoser, og Universitetet i Oslo, sett nærmere på hvordan personer med langvarige helseproblemer, og deres pårørende opplevde pandemien. Resultatene indikerer en forverring av psykiske helseplager og muligens en forverring av sykdomsforløp som et resultat av frafall av helsetjenester.
Studiene tyder på en økning i forskjeller i symptomer på psykiske helseplager, mellom de med og de uten langvarige helseplager. Dette kan ha konsekvenser for helsen i befolkningen på lang sikt. Avhandlingen argumenterer for at forebyggende tiltak for å forhindre utvikling av psykisk sykdom eller forverring av kroniske tilstander kan være viktig i årene som kommer for å redusere sykefravær og forebygge psykiske helseplager.