Forskere ved Sykehuset i Vestfold har avdekket faktorer (sosiale, kontekstuelle, psykologiske eller personlighetsmessige sider ved pasientene) med betydning for behandling av alkoholbrukslidelse (AUD). Forskerne har sett på hvordan ulike pasientfaktorer har sammenheng med frafall fra behandling og grad av risikofylt drikking etter behandling. I tillegg har de undersøkt forskjeller på kvinner og menn i behandling for alkoholbrukslidelse, og utredningsverktøy for å undersøke kognitiv fungering.
Funn fra studien viser at nedsatt eksekutiv funksjon øker risikoen for tidlig behandlingsavbrudd. En vurdering av vansker med eksekutiv funksjon ved behandlingsstart kan muliggjøre mer effektive og målrettede intervensjoner for gruppen som er sårbare for å falle ut av behandling.
Personlighetstrekket ansvarsfullhet har sammenheng med behandlingsutfall. Pasienter med lavere grad av ansvarsfullhet har høyere risiko for skadelig alkoholbruk etter behandling, noe som tyder på at personlighetsvurderinger kan være viktige i planleggingen av behandlingsforløpet.
Videre avdekket studien at kvinner med alkoholbrukslidelse opplever et høyere psykologisk symptomtrykk og større mellommenneskelige vansker enn menn. Kvinnene i studien hadde også større kognitive vansker sammenlignet med menn. Alkoholbehandling må tilpasses de særskilte utfordringene kvinner har.
Studien viser også at et mye brukt screeningverktøy for kognitive vansker, Montreal Cognitive Assessment (MoCA), ikke identifiserer kognitive vansker hos personer med AUD på en presis nok måte. Dette understreker behovet for utvikling av spesifikke utredningsverktøy for AUD.
Forskningen betoner behovet for fokus på spesifikke utfordringer hos dem som er i alkoholbehandling. Behandling for AUD må i større grad skreddersys når målet er å redusere tilbakefall og forbedre livskvalitet. Studien har betydning for utvikling av mer tilpassede behandlingsintervensjoner for AUD for å unngå frafall og øke andelen som reduserer alkoholbruk etter behandling.