Kontorlandskap og hjemmekontor utgjør et viktig aspekt ved hvordan kontorarbeid organiseres, planlegges og gjennomføres på i dagens arbeidsliv. Det kan dermed få betydning for hvordan vi får gjort jobben vår og hvordan vi påvirkes av jobben vår.
Avhandlingen, som baserer seg på landsrepresentative data fra Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø (SSB), finner at ansatte i kontorlandskap hadde høyere sannsynlighet for egenmeldt og legemeldt sykefravær sammenlignet med ansatte som sitter på enekontor eller mindre delekontorer. Ansatte i kontorløsninger uten faste plasser, såkalte fleksikontorer, hadde også høyere sannsynlighet for legemeldt sykefravær sammenlignet med ansatte på enekontor. Avhandlingen peker på kontroll over egen arbeidssituasjon som én relevant faktor for å forstå disse forskjellene.
Avhandlingen ser også nærmere på sammenhengen mellom hjemmekontor og sykefravær, samt hva hjemmekontor kan ha å si for forskjellene i sykefravær mellom kontorlandskap og enekontor. Muligheten til å jobbe hjemmefra var forbundet med lavere sannsynlighet for egenmeldt sykefravær, men kompenserte ikke for koblingen mellom kontorlandskap og høyere sykefravær. Tvert imot hadde ansatte på enekontor som også kunne jobbe hjemmefra spesielt lav sannsynlighet for sykefravær, mens det samme ikke var tilfelle for de som satt i kontorlandskap. Det å jobbe ukentlig eller oftere på hjemmekontor var forbundet med lavere sannsynlighet for egenmeldt sykefravær uavhengig av kontorløsning hos arbeidsgiver.
Det er fort gjort å tenke at forskjeller i sykefravær må bety forskjeller i forekomst av sykdom eller helseplager. Avhandlingen problematiserer dette og argumenterer for at fysisk kontorløsning og hjemmekontor også kan tenkes å påvirke sykefravær gjennom å flytte terskelen for å ta ut egenmelding eller sykemelding ved sykdom eller dårlig helse.