Når vil folk flest føle seg klare til å sette seg inn i en bil uten sjåfør? Og er vi egentlig villige til å dele turen med fremmede?
Gjennom totalt ni studier, hvorav fem inngår i doktorgraden, har forsker Ole Aasvik utviklet SAVA-modellen – et psykologisk rammeverk som viser at tre faktorer forklarer det meste av vår vilje til å bruke delte, selvkjørende kjøretøy: tillit, nytte og sosial komfort. Dette er en grundig forenkling av tidligere modeller. Delte, selvkjørende kjøretøy kan redusere kø, utslipp og arealbruk, men bare hvis folk faktisk vil bruke dem.
– «Utviklinga av teknologien får mye fokus, men det er mennesker som avgjør om den faktisk blir brukt» sier Aasvik.
Selvkjørende kjøretøy har vært på trappene lenge. Høsten 2025 er det over 250.000 ukentlige reisende med robotaxi i USA og flere millioner i Kina. På tross av økende utbredelse er det også en tydelig motstand mot slike kjøretøy.
– «Det handler ikke bare om sensorer og algoritmer, men om mennesker. Vi må både føle oss trygge på systemet og på dem vi deler turen med» sier Aasvik.
Gjennom store spørreundersøkelser, eksperimenter og intervjuer finner Aasvik at folk flest er positive til delte, førerløse biler. For å ville ta dem i bruk må kjøretøyene oppleves som pålitelige, nyttige i hverdagen og sosialt komfortable.
For å endre folks oppfattelse av kjøretøyene er informasjonskampanjer og tekst utilstrekkelig. Antagelig vil mange endre sitt inntrykk først etter å ha prøvd en slik tjeneste.
Forskningen har betydning for alle aktører som planlegger nye mobilitetstjenester. Aasvik mener at aksepten for førerløs transport ikke kan kommuniseres frem. Den må bygges gjennom praktisk erfaring og tillitsbygging.
– «Teknologien er omsider her. Nå er spørsmålet om man får befolkningen med.»
Kontakt:
- Ole Aasvik, Transportøkonomisk institutt / Universitetet i Oslo.
- E-post: ole.aasvik@toi.no