Fosterforeldre som åpner hjemmet sitt for barn med relasjonstraumer og psykiske vansker, forteller om både kjærlighet og mening, men også om en krevende omsorgsoppgave som ofte mangler støtte fra omgivelsene. En ny doktorgradsstudie fra Universitetet i Oslo viser hvordan systemsvikt, kan gjøre omsorgen tung å bære.
I studien forteller fosterforeldre om et sterkt engasjement og et inderlig ønske om å gi barna trygghet og tilhørighet. Samtidig peker funnene på at manglende oppfølging, avbrutte plasseringer og fravær av anerkjennelse kan skape en dyp følelsesmessig slitasje, og i noen tilfeller en sorg som blir oversett.
Behovet for tett, tilpasset psykisk helsehjelp og langsiktig samarbeid med barnevernet fremheves som avgjørende. Studien peker også på behovet for større samfunnsmessig respekt for fosterforeldrenes rolle, og for fosterfamilienes felles innsats for å gi barna et stabilt og godt liv